Verre enn noen gang å få jobb
 ARBEIDSPRØVEN. Torunn Maurstad og Tove Gustafsson, masterstudenter i biologi, forsker på ryggvirvler hos fisk. De er innstilte på at å skaffe arbeid blir vanskelig, men ikke umulig.
Foto: ANNIKEN C. MOHR Ingen akademikere har hatt så vanskelig med å få jobb som de som ble ferdig utdannet i fjor. Nå er også siviløkonomene og naturviterne blant de som sliter. | KANDIDATUNDERSØKELSEN 2003 | Andel «mistilpassede» kandidater et halvt år etter uteksaminering.
n Humanistiske og estetiske fag: 33,6 prosent
n Naturvitenskapelige fag, håndtverksfag og tekniske fag: 33,4 prosent
n Almennlærere: 31,3 prosent
n Samfunnsfag: 30,8 prosent
n Siviløkonomer: 26,7 prosent
n Primærnæringsfag: 24,1 prosent
n Juridiske fag: 21,1 prosent
n Helse-, sosial og idrettsfag: 17,4 prosent
n Pedagogiske fag: 12,3 prosent
«Mistilpasset» innebærer arbeidsledige, undersysselsatte og i irrelevant arbeid. |
|
Tekst: EIRIK MELING
Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har siden 1993 laget en undersøkelse av hvordan arbeidsmarkedet er for nyutdannede akademikere. Kandidatundersøkelsen 2003, som nå er blitt publisert, viser at arbeidsmarkedet er det tøffeste noensinne.
Forrige topp var i 1995. Da var arbeidsledigheten noe høyere, men nå er det mange flere som er «mistilpasset», det vil si enten arbeidsledige, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid. Totalt er over en fjerdedel av akademikerne «mistilpasset» et halvt år etter avsluttende eksamen.
NYUTDANNEDE SIST I KØEN
– Undersøkelsen viser at det er vanskeligere enn på veldig lenge å få tak på relevant jobb, sier Clara Åse Arnesen, forsker ved NIFU.
Hun sier at selv om det er tendenser til lysning på arbeidsmarkedet så kan det ta en stund før de nyutdannede merker dette.
– De nyutdannede kommer sannsynligvis sist i køen. En del bedrifter kan dessuten ha beholdt for mange ansatte i nedgangstidene, slik at det vil ta en stund før de har behov for nyansettelser. De må først drive effektivt før de ansetter nye, sier NIFU-forskeren.
TRAFF BUNN
Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret i Bergen er ikke overrasket over tallene.
– Det er klart dette er dyster lesning, men resultatene er i tråd med det vi også erfarer. Det som er nytt er at nye grupper som siviløkonomer og naturvitere sliter i samme grad som humanister og samfunnsvitere.
– Bakgrunnen for dette er tildels at it-boblen sprakk etter år 2000. Veksten rett før var enorm innen konsulentbransjen; jobber som er blitt kuttet i ettertid, sier Tveit.
Hun mener både studentene og bedriftslederne må ta ansvaret for problemene.
– Studentene begynner alt for seint med jobbsøkingen, samtidig som bedriftslederne tenker for kortsiktig i det de bare vil ha folk med erfaring i nedgangstider, ikke nyutdannede.
Hun tror NIFU har truffet bunn i denne undersøkelsen.
– Tall fra Aetat og andre undersøkelser viser at arbeidsmarkedet er i ferd med å snu; neste undersøkelse vil nok vise at det står bedre til, sier Tveit.
KONJUNKTURER
Baard Meidell Johannesen, direktør i NHOs utdanningsavdeling, mener det ikke er grunn til å tro at bedriftene tenker kortsiktig.
– Jeg har full tiltro til at de best kvalifiserte blir ansatt, også i nedgangstider.
Han gir dårlige konjunkturer skylden for de nyutdannedes problemer.
– Overgangen mellom jobb og arbeid vil alltid være vanskelig, særlig i nedgangstider, men all statistikk viser at det svarer seg å ta utdanning, sier NHO-direktøren.
– Begynner letingen nå
Kandidatundersøkelsen viser at biologene har vanskeligst for å få jobb og tjener dårligst, men masterstudentene har likevel tro på jobb.
Tekst: EIRIK MELING
– Undersøkelsen bekrefter mistanken jeg har hatt. Jeg er bekymret for hvordan arbeidsmarkedet er, sier Torunn Maurstad, masterstudent i biologi ved Universitetet i Bergen.
Hun og Tove Gustafsson forsker på hvordan fisker vokser. Maurstad forsker på laks og Gustafson forsker på sebrafisk. Begge er ferdige med studiene neste år.
Humanister og samfunnsvitere har i flere år hatt problemer på arbeidsmarkedet. Det nye er at både siviløkonomer og nyutdannede fra naturvitenskapelige og tekniske fag opplever like store problemer. Sistnevnte gruppe hadde den største økningen på antall «mistilpassede»; fra 16 til 33 prosent siden 2001. For biologer er tallet 43 prosent.
– Jeg er forberedt på å måtte flytte for å få den første jobben. Jeg forventer ikke at det blir drømmejobben, men håper den er relevant for utdanningen min, sier Maurstad.
Begge sikter på jobb innen oppdrettsnæringen, helst som forskere.
– Trivsel vil uansett være det viktigste. Jeg ønsker å jobbe med dette fagfeltet. Jobb som biologilærer hadde også vært fint, sier Gustafsson.
De er innstilt på at det kreves mye arbeid å få tak på jobb.
– Jeg vil begynne å søke før jeg er ferdig med masteroppgaven, så jeg bør nok starte så fort som mulig, sier Maurstad.
|
