Den evige verdensorden
 NYTT TEMPEL. Raajini Rajalingam trives i det nye hindutempelet i kjelleren til gamle Fana kino. – Jeg finner alt jeg trenger i hinduismen, sier hun.
Foto: ANNIKEN C. MOHR – Det beste med hinduismen er toleransen. Det er en fri religion som lar oss leve stort sett som vi vil. | HINDUISME | | Den eldste av verdensreligionene
Sentrale begreper:
Dharma:læren om den kosmiske og evige verdensorden
Samsara: gjenfødelsens kretsløp
Karma: læren om årsak og virkning
Moksha: at det er mulig å bli fri fra gjenfødelsen
|
|
Tekst: EIRIN EIKEFJORD
– Jeg ser på ulike religioner som forskjellige veier til å nå ett stort mål. Derfor er det nesten uvesentlig hvilken vei man velger. Selv har jeg funnet alt jeg trenger i hinduismen, sier hun.
– Dessuten er det uproblematisk å leve som hindu i Norge.
Raajini Rajalingam er opprinnelig fra Sri Lanka, og kom alene til Norge som syttenåring. Selv etter 14 år i Bergen sitter rullende r-er og tonefall igjen fra året på folkehøyskole i Nordfjordeid. Hun er cand.mag. i realfag, og jobber som lærer ved Nygaard Skole.
PROVISORISK TEMPEL
Bergens første og eneste hindutempel er under konstruksjon i kjelleren til gamle Fana kino. Vi møter Raajini blant malingspann, vinkelslipere og frivillige tømmermenn. Selv er hun iført gullfarget festdrakt og på vei til gudstjeneste.
I annen etasje er det satt opp et provisorisk alter omgitt av tung røkelse, en salig blanding gudefigurer og oljeovner og en prest i bar overkropp og gullsmykker.
Presten tenner lys, og Raajini legger hendene over lyset og tar seg til øynene for å få velsignelse. Deretter får hun en stripe aske i pannen.
– Asken er brent kumøkk importert fra India og skal symbolisere at menneskene dør, brennes og blir til aske. Hvorfor skal vi leve på bekostning av andre når alt likevel blir til ingenting? spør Raajini retorisk.
GODE MENNESKER OG ELEFANTGUDER
Hinduismen har et mangfold av gudeskikkelser. Hvert tempel vies for én gud; den elefanthodede Ganesha er guden både for tempelet på Minde og for Raajini.
– Man kan selv velge hvilke guder man vil tilbe, men valget avhenger som regel av familietradisjon og hvilke guder som er tilknyttet tempelet i nærmiljøet.
Hinduene lever etter karma-tankegangen, som innebærer at ens handlinger påvirker både dette og senere liv.
– Dersom jeg møter motstand eller prøver på noe som ikke lykkes, tolker jeg det slik at det er mine egne handlinger som har gjort at jeg fortjener det.
Det ultimate målet i hinduismen er å bli fri fra gjenfødelsens kretsløp.
– Alle lider, men ved ikke å bli født igjen unngår man også lidelsen. Målet oppnås ved å leve som et godt menneske, som vil si at man ikke skader andre eller lever på bekostning av dem, forklarer Raajini.
Presten bryter inn og opplyser om at hver sjel gjennomsnittlig blir født på ny 8.400.000 ganger.
DE FEM BUD
Hinduismen har fem hovedprinsipper; man skal ikke spise kjøtt og fisk, lyve, drepe, drikke alkohol eller elske en annens ektefelle.
Raajini sier at hun vært liberal siden hun var barn, og håndhever ikke levereglene særlig strengt. For eksempel kan hun gjerne ta seg et glass vin.
– Jeg mener at det er greit å bryte prinsippene såfremt man ikke skader andre mennesker. Det viktigste er å gjøre så godt man kan.
|
