Farmasøytisk forskingsmetodikk
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
Emnet tilbys av
| Studiepoeng | 10 |
| Undervisningssemester | Vår |
| Fagleg overlapp | KJEM230: 4 SP, FARM105 4 SP |
| Timeplan | Se timeplan |
| Litteraturliste | Se litteraturliste |
Mål og innhald
Emnet er sett saman av fire delar:
MEDSTA/Medisinsk statistikk, 5sp
MEDEPI/Epidemiologi, 2 sp
Spektroskopi, 2 sp
Biokjemisk metodikk, 1 sp
Medisinsk statistikk:
Kurset skal gi ei innføring i moderne statistiske metodar i medisinsk forsking.
Kurset skal gi studenten kunnskap om:
Forsøksdesign, Sannsynlighetsteori, Deskriptiv statistikk, Diagnostiske testar, Fundamentale fordelingar, Viktige metodiske omgrep/størrelsar, Hypotesetesting, Estimering, Fundamentale testprosedyrar, Korrelasjon, Logistisk regresjon og overlevelsesanalyse
Epidemiologi:
Epidemiologi er læra om sjukdommar og sjukdomsframkallande faktorar si utbreiing i befolkninga (deskriptiv epidemiologi) som vert studert med formål å avdekke årsaker til sjukdom (analytisk epidemiologi). Epidemiologi er eit metodefag for medisinsk årsaksforsking. Faget omfattar også kunnskap om dei ulike sjukdommane si utbreiing i tid, stad og for personar. Faget si overordna målsetting er å oppnå kunnskap relevant for førebygging. Metodegrunnlaget kan også rettast mot helsefremmande faktorar og dermed gi kunnskap relevant for helsefremmande arbeid.
Spektroskopi:
Denne delen femner om analyse av organiske forbindelsar ved hjelp av spektroskopiske metodar. Infrarød (IR) og ultrafiolett (UV) spektroskopi vil verte gjennomgått, medan hovudfokus er retta mot kjernemagnetisk resonans spektroskopi (NMR) og massespektrometri (MS). Ved hjelp av informasjon frå IR, UV, MS og NMR spektra skal studentane læra å identifisera ukjente forbindelsar. Aktuelle farmasøytiske problemstillingar vil bli gjennomgått.
Biokjemisk metodikk:
Biokjemisk metodikk tek opp teorien bak og praktiske gjennomføring av ein del grunnleggjande teknikkar i molekylærbiologi og biokjemi. Hovudfokus er lagt på reinsing av plasmider, transformering av disse i kompetente bakteriar, PCR, bruk av restriksjonsenzym, SDS-PAGE og western/spott blotting (gjenkjenning av native protein med antistoff).
Læringsutbyte/resultat
Etter fullført emne skal studenten kunne:
Medisinsk statistikk:
Kunnskap
Etter fullført emne skal studentane kunne gjere greie for
- forsøksdesign
- sannsynlighetsteori
- deskriptiv statistikk
- diagnostiske testar
- fundamentale fordelingar
- viktige metodiske omgrep/størrelsar
- estimering og hypotesetesting
- korrelasjon og regresjon
- logistisk regresjon og overlevelsesanalyse
Ferdigheiter
Etter fullført emne skal studentane kunne
- beskrive ei samling observasjonar både numerisk og grafisk
- rekne ut P-verdiar og konfidensintervall og tolke desse i enkle standardsituasjonar
- kunne utføre statistisk analyse på eit medisinsk talmateriale
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studentane
- vere i stand til kritisk å vurdere statistikkbruk i medisinsk litteratur
Epidemiologi
Kunnskap
Etter fullført emne skal studentane
- kjenne til grunnleggande epidemiologisk metode
- metodegrunnlag relevant for førebygging og helsefremmande arbeid
Ferdigheiter
Etter fullført emne skal studentane kunne
- diskutere hovudtypane av studiedesign og deira styrke og ulemper
- forstå mål på førekomst av sjukdom, mål på assosiasjonar, effektmodifikasjon/interaksjon, og prinsipp for screening
- vurdere moglege feilkjelder og kausalitet i publiserte studiar
- bruke kunnskapen til sjølv å kunne planlegge og gjennomføre slike studiar
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studentane
- ha nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig å kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk årsaksforsking
- ha evne til å reflektere kritisk over vitskapeleg litteratur og kunne delta i diskusjonar
Spektroskopi
Forklare/greie ut om dei ulike spektroskopiske metodane: IR, UV/synleg, NMR og MS, og kunne tolke spektroskopiske data frå IR, UV/synleg, NMR og MS enkeltvis og kombinert for å avklare strukturen til enkle organiske sambindingar.
Biokjemisk metodikk
Meistre basiskunnskap for dei praktiske metodar som vert nytta i laboratoriekurset, kunne meistre enkle kloningar, PCR-teknikken og å uttrykke rekombinante protein i bakteriar samt kunne bruke SDS-gelelektroforese og Western/spot blot teknikken. Skal og kunne setje seg inn i og meistre vanlege molekylærbiologiske teknikkar samt kunne utføre liknande eksperiment.
Undervisningssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Institutt
Medisinsk statistikk:
Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
e-post: studie@isf.uib.no
tel: 55586100
Krav til studierett
Emnet er reservert for studentar på studieprogramma Integrert masterprogram i farmasi og Masterprogram i farmasi for reseptarer.
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Medisinsk statistikk: Matematikk R2 eller tilsvarende
Spektroskopi: FARM103, FARM110, FARM130, FARM131, FARM250, FARM150, FARM260, MAT101
Biokjemisk metodikk: FARM150
Fagleg overlapp
KJEM230: 4 SP, FARM105 4 SP
Undervisning og omfang
Medisinsk statistikk:
Undervisinga er basert på 26 timer førelesningar.
Ei mengd oppgåver blir utdelt i løpet av kurset. Studentane skal arbeide med desse i grupper. Arbeid i grupper vert assistert av kollokvieleiar.
Obligatoriske arbeidskrav
Det er obligatorisk oppmøte på kurs i biokjemisk metodikk. På kurs i epidemiologi er det obligatorisk gruppearbeid med skriftleg innlevering for vurdering. Sjå meir informasjon under vurderingsformer.
Vurderingsformer
Studenten får separat karakter for kvar emnedel. Den samla karakteren på FARM301 er gjennomsnittet av karakterane på dei to skriftlege eksamenane. Det blir gitt bokstavkarakterar frå A til F, der A er beste karakter og F er stryk.
Vurderingsformer på dei ulike emnedelane:
Medisinsk statistikk: Skriftleg eksamen (3 timar). Karakter A-F.
Epidemiologi: Bestått obligatorisk gruppeeksamen (ca. 5 studentar per oppgåve).
Spektroskopi: Skriftleg eksamen (2 timar). Karakter A-F.
Biokjemisk metodikk: Obligatorisk oppmøte på kurs. Karakter Bestått/Ikkje bestått.
Alle dei fire emnedelane må vera bestått for å få emnet godkjent.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Undervisningsstad
Bergen
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Kontaktinformasjon
Forelesarar finn du på Mi side. Kontakt eventuelt studierettleiar ved Senter for farmasi.
Telefon: 55 58 64 00
E-post:studie@farmasi.uib.no