|
Endret retningslinjene
Universitetet i Tromsøs praksis med å utnevne æresdoktorer på politisk grunnlag er nå i tråd med Universitetets egne retningslinjer, og er basert på en liberal tolkning av universitets- og høgskoleloven.
Av Torgunn Wærås
15. november vedtok universitetsstyret enstemmig å endre retningslinjene for utnevnelse av æresdoktorer ved å tilføye at "kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet" også skal gi grunnlag for utnevnelse. Da Tromsøflaket skrev om saken i april i år, var ikke universitetsledelsen klar over at praksisen med politiske utnevnelser kunne sies å være i strid med Universitetets egne retningslinjer fordi retningslinjene bare tok høyde for æresdoktorer på grunnlag av vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen.
Internasjonal tradisjon
Universitetet i Tromsø har utnevnt i alt 19 æresdoktorer. I motsetning til de andre universitetene i Norge, men i likhet med mange universitet ellers i verden, har UiTø tradisjon for å utnevne æresdoktorer på grunnlag av internasjonal innsats for ytringsfrihet og fred, og Universitetet har en blanding av vitenskapelige og politiske æresdoktorer. Dalai Lama, Mordechai Vanunu, Salman Rushdie, Mikhail Gorbatsjov, Rigoberta Menchu Tum og Desmond Tutu står alle på lista. Siden 1994 er ti kreert til æresdoktorer ved UiTø, og bare to av disse er utnevnt for sin vitenskapelige innsats.
Romslig tolkning av loven
§ 45 i universitets- og høgskoleloven omhandler tildeling av grader, også tildeling av æresdoktorat. Der heter det: "En institusjon som har rett til å gi doktorgrad, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen."
- Det vil alltid være en vurdering hvor langt en kan tøye "fremragende arbeid til gavn for vitenskapen", og Universitetet i Tromsø er meget liberal på dette. Jeg har ingen motforestillinger mot praksisen i Tromsø. Den frie tanke kan ikke eksistere i et samfunn som ikke er fritt, og det må derfor være helt akseptabelt etter loven å utnevne internasjonale forkjempere for ytringsfrihet og fred til æresdoktorer, kommenterer Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og spesialist på universitets- og høgskoleloven.
Viderefører praksisen
Flere ansatte ved UiTø, deriblant professor Svein Jentoft, har kritisert praksisen med å utnevne mange politiske æresdoktorer, og etterlyser flere faglige utnevnelser. Rektor Tove Bull mener derimot UiTø har grunn til å være stolte over profilen Universitetet har utviklet. Utnevnelsene markerer at Universitetet tar sitt utadrettede kritiske samfunnsansvar på alvor, mener hun.
Påtroppende rektor Jarle Aarbakke og prorektor Gerd Bjørhovde står for den samme linja, og alt tyder derfor på at Universitetet i Tromsø vil få flere politiske æresdoktorer i årene som kommer.
Tidligere saker om temaet i Tromsøflaket:
Etterlyser faglige æresdoktorer (Nr. 7 2001)
Hvem bør æres?- Av Svein Jentoft (Nr. 8 1998)
Æresdoktorat ved Universitetet i Tromsø - av Tove Bull (Nr. 8 2001)
Æresdoktorater - hva til? - av Svein Jentoft (Nr. 9 2001)
Om æresdoktorat - av Narve Fulsås (Nr. 10 2001)
Æresdoktorat - nok en gang - av Svein Jentoft (Nr. 10 2001)
|