Astronomiåret 2012 - Curiosity, venuspassasje og eksoplaneter

Et nytt år nærmer seg, noe som betyr at det gamle må oppsummeres.

Astronomiåret 2012 har vært innholdsrikt, og vi har bedt et knippe eksperter om å plukke ut høydepunkt, overraskelser og skuffelser - og samtidig skule litt fram mot 2013.

• Høydepunkter fra 2011: Nye planeter og NASA-kutt
  

Eirik Newth

Årets viktigste: – For meg er nok det funnet av is ved Merkurs poler - som var ventet, og spor av organisk materiale i denne isen - som var noe mer uventet. Det er rart nok at man finner is på planeten nærmest Sola, men enda snodigere at man finner organiske stoffer der før man har funnet det på Mars. Hva er greia med det, Solsystemet?

Årets øyeblikk: – Jeg holdt pusten sammen med alle andre astronomiinteresserte da Curiosity landet på Mars i sommer. Det var et STORT øyeblikk da de første signalene bekreftet at landingen var vellykket. At vi kan landsette en kjernekraftdrevet robotbil med en rakettdrevet heisekran på en planet hundre millioner kilometer unna viser mer enn noe annet at vitenskap rocker.

• Les: Minutta då NASA held pusten

Årets overraskelse: – Hvor mye irriterende dårlig kvasiastronomi som er blitt spredt via diverse kanaler takket være Mayakalender-hysteriet. Aldri har vel flere trodd på planeter og kosmiske katastrofer som beviselig ikke kan inntreffe enn akkurat nå.

Årets skuffelse: – NASAs annonsering av et banebrytende Curiosity-funn forleden måned, som bare viste seg å være et eksempel på usedvanlig klumsete pressehåndtering.

• Les: De første analysene fra Mars klare

Mest spent på i 2013: – Forskningen på eksoplaneter - planeter ved andre stjerner. Der gjøres det spennende funn i svært raskt tempo nå.

Pål Brekke

Årets viktigste: – Et vanskelig valg mellom flere store nyheter. Velger nok undersøkelsen som i januar ble publisert i Nature om at det kanskje finnes så mange som 100 milliarder planeter i vår galakse. Det vil si at nesten hver eneste stjerne i Melkeveien har en planet rundt seg, der de fleske kan være små og med fast overflate.

• Les: 1091 nye planetkandidatar

Årets øyeblikk: – Det må bli Venuspassasjen. Selv om passasjen i seg selv er lite spektakulær - en ser en ørliten prikk som i løpet av timer beveger seg over Sola. Men slike passasjer har et helt unikt historisk perspektiv og de ble altså brukt til å bestemme avstander i solsytemet tilbake i tid. Viktigst av alt var den store begeistringen og interessen dette skaper for fagfeltet verden over. Ellers bør en vel òg nevne Curiosity med sin spektakulære landing på Mars.

• Les: Sjå bileta frå nattas venuspassasje
• Les: Suksess for Curiosity

Årets overraskelse: – Det var nok oppdagelsen av en liten planet i vårt eget kosmiske "nabolag" - bare 4.2 lysår unna. De nærmeste stjernene til vår egen sol er trippelstjernesystemet Alfa Centauri som består av Alfa Centauri A, Alfa Centauri B og den lille stjerne Proxima Centauri. Og rundt Alfa Centauri B kretser det altså en liten steinplanet - som blir den nærmeste planeten som noen gang er funnet utenfor Solsystemet.

• Les: – Årets desidert største astronyhet

Årets skuffelse: – Det var nok at NASA ser ut til å trekke seg ut av samarbeidsprosjektet ExoMars som etter planen skal opp i 2016 og med en robotbil i 2018. NASA skulle stå for oppskytingen samt levere instrumenter og kommunikasjonssystemet for ExoMars. Dete skaper hodebry for ESA-landene som deltar, inkludert Norge.

Mest spent på i 2013: – Jeg er spent på hva Sola vil finne på. Så langt har den solsyklusen vi har vært inne i vist seg en god del svakere enn det prognosene har ligget på og maksimum er forventet i 2013. Eller nådde vi maksimum alt i 2012? Enkelte forskere mener Sola er på vei til å bli litt "slappere" og at neste syklus blir veldig svak og at Sola kanskje er på vei inn i en lenger rolig periode. Dette kan jo bety at vi i Sør-Norge sjeldnere får oppleve nordlys.

Jan-Erik Ovaldsen

Årets viktigste: – Årets astronyhet var nok oppdagelsen av en planet i solsystemet som ligger aller nærmest Sola. De siste par årene har flere studier vist at planeter rundt stjerner i Melkeveigalaksen vår er regelen snarere enn unntaket. I lys av dette var det kanskje ingen bombe at man fant en planet i Alfa Centauri-systemet, bare drøyt 4 lysår fra Jorda, men likevel er det veldig spesielt og kult.

• Les: – Årets desidert største astronyhet

Årets øyeblikk: – Oppdagelsen av eksoplaneten i Alfa Centauri-systemet, Solas nærmeste stjernenabo. Jeg må også innrømme at jeg ble både lettet og imponert over den vellykkede landingsmanøveren som robotbilen Curiosity gjorde på Mars i august i år. Den mildt sagt kompliserte og spektakulære operasjonen var som tatt ut av en James Bond-film, og alt fungerte prikkfritt.

• Les: Curiosity-landing i HD

Årets overraskelse: – Jeg har ikke blitt så overrasket over noe i år, men oppdagelsen av den tidligere nevnte planeten i Alfa Centauri-systemet tok meg litt på senga. Jeg hadde ikke ventet det, for å si det sånn.

Mest spent på i 2013: – I første del av 2013 offentliggjøres de første data og forskningsresultater fra Planck-satellitten, som undersøker den kosmiske bakgrunnsstrålingen for å gi oss svar på en rekke fundamentale spørsmål om universets vårt. Bakgrunnsstrålingen er de sterkt avkjølte restene etter den varmestråling som ifølge Big Bang-teorien må ha fylt det tidlige univers.

Knut Jørgen Røed Ødegaard

Årets viktigste: – Det er selvsagt veldig vanskelig å plukke ut en enkelt oppdagelse gjort i et så spektakulært år som 2012, men funnet i januar av at det er flere planeter enn stjerner i Melkeveien og dessuten at en betydelig andel av disse er steinplaneter, vil være av stor betydning også i fremtiden. Det var på mange måter et vendepunkt i vår oppfatning av Universet og hvilke muligheter det finnes for livsformer der.

Årets øyeblikk: – Det må ha vært Venus-passasjen. Det å vite at det vil gå nesten fire generasjoner til andre mennesker kan se en planet på solskiven uten hjelpemidler, var helt spesielt! Betydningen og sjeldenheten av fenomenet gjorde denne juninatten unik. I tillegg fikk vi en demonstrasjon av metoden som en gang kanskje kan gi oss bevis for livsformer på fjerne eksoplaneter.

• Les: Se bildene av Venuspassasjen

Årets overraskelse: – Oppdagelsen av at exoplaneter er i flertall i forhold til stjerner, samt funnet av en steinplanet i det nærmeste nabostjernesystemet. Det sistnevnte var på en måte kanskje ikke helt uventet, men samtidig ytterst interessant.

Mest spent på i 2013: – Når det gjelder himmelbegivenheter: Komet ISON som kan bli ekstremt lyssterk i slutten av november 2013. Når det gjelder oppdagelser: Det er ventet at meget interessante observasjoner av bakgrunnstrålingen fra Big Bang vil bli sluppet tidlig i 2013. Dette vil gi oss svært spennende kunnskap om Universets aller tidligste faser og muligens noen hint både om hva som var før Big Bang og hva som er utenfor vårt univers.

Øystein Elgarøy

Årets viktigste: – Innenfor mitt eget fagfelt, kosmologi, vil jeg si det har vært et ganske fredelig år. Det har blitt satt nye rekorder i oppdagelse av gamle galakser og supermassive sorte hull, men det har ikke skjedd noe banebrytende. Fra andre deler av astronomien har jeg først og fremst merket meg at det oppdages stadig flere eksoplaneter, og at man kommer stadig nærmere oppdagelsen av en virkelig jordlignende planet i bane rundt en annen stjerne.

Årets øyeblikk: – Kunngjøringen fra CERN den 4. juli av oppdagelsen av Higgspartikkelen - det var et historisk øyeblikk. Selv om dette er elementærpartikkelfysikk, er det tette forbindelser mellom dette fagfeltet og kosmologi. I de aller første sekundene var universet en gloheit suppe av elementærpartikler.

• Les: Har funnet ny partikkel
• Les: Sånn høres Higgs-bosonet ut

Årets overraskelse: – Den største overraskelsen for meg var nok oppdagelsen av en eksoplanet i bane rundt Alpha Centauri, en av tre stjerner i et system som befinner seg bare 4.3 lysår unna oss.

Årets skuffelse: – Min største skuffelse er det igjen partikkelfysikerne ved LHC-akseleratoren ved CERN som har stått for. At de fant Higgsbosonet er fantastisk, men de har ennå ikke sett noe nytt som gir hint om hva den mørke materien er, slik jeg og mange andre håpet. Mesteparten av massen i universet er mørk materie, og selv om vi er ganske sikre på at den finnes, aner vi ennå ikke hva den kan være. Det eneste vi vet er at ingen av partiklene vi allerede kjenner til kan være mørk materie. Så vi håper at LHC skal finne noe nytt som kan være med på å løse denne gåten.

Mest spent på i 2013: – Jeg er mest spent på de første resultatene fra ESA-satellitten Planck. Den måler den kosmiske mikrobølgebakgrunnen med større nøyaktighet enn noensinne tidligere. Mikrobølgebakgrunnen er den eldste strålingen i universet, og målingene fra Planck kan lære oss nye ting om universets historie og oppbygning. De første resultatene vil bli presenteret i første kvartal av 2013. Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk deltar i Planck, og jeg er spent på å høre hva de har funnet ut.

• Se: De vakreste astronomibildene i 2012
  
• Se: Se astroekspertenes favorittbilder
  
• Se: Sånn har du aldri sett Saturn
  
• Se: Storslåtte astronomibilete
  
• Se: Bilder av Jorda fra rommet
  

Er du enig med ekspertene? Hva var ditt astroøyeblikk i 2012? Og hva tror du vil skje i 2013? Kommentarfeltet står til din disposisjon.