Mildværet kommer av kakebakingen

«Kakelinne» ble brukt som navn på en mildværsperiode som ofte kom i desember, og ble forbundet med fyring og baking i juletider.

– Man trodde at all varmen fra fyringen førte til at temperaturen steg slik at det ble mildvær, og naturlig nok varmest helt i slutten av julestria, forteller statsmeteorolog John Smits.

Perioder med mildvær

Men selv om vi i dag vet at mildværsperiodene kom av verken ribbesteking eller kakebaking, så finner man faktisk bevis på slike mildværsperioder i statistikken.

– Det er en gammel folketro, men den sitter spikra i statistikken, sier Smits.

Figuren nedenfor viser gjennomsnittstemperaturen på Blindern for hvert enkelt døgn i november og desember 1937-2011:

Vi ser tydelig at temperaturen går opp på julaften og ned på nyttårsaften.

Foto: Meteorologisk institutt

Varm julaften, kald nyttårsaften

Julaften viser seg å være den varmeste dagen, og i statistikken fremstår dagen som en liten fjelltopp.

– Det er litt morsomt at temperaturen går opp akkurat på julaften. Da er den rundt én grad høyere enn lillejulaften og 1. juledag, sier meteorologen.

Det blir mildere på julaften også i år:

Som vi ser har det vært kaldt før jul, mens på julaften stiger temperaturen mens den går nedover i slutten av perioden.

Foto: Meteorologisk institutt

Den kaldeste dagen derimot er nyttårsaften, som havner i en liten kuldegrop i statistikken.

– Nyttårsaften er den kaldeste dagen i denne delen av året, mens 1. nyttårsdag spretter temperaturen opp igjen. Kanskje vi fryser litt ekstra når vi skal ut å se på fyrverkeriet?

Fyring i juletider er neppe årsaken til mildværet, men det trodde man i gamle dager.

Foto: Mona Hopsø, Lillehammer

Fyring neppe årsaken

Meteorologen har døpt temperaturhoppet på julaften til «ribbemildværet». Men han har liten tro på at ribba er årsaken!

– Det kan være tilfeldigheter at temperaturen på julaften går opp rett og slett. Men selv om man fyrer mye på julaften så er det ikke snakk om så enorme varmemengder at det påvirker utetemperaturen, forsikrer Smits.

Overgang til vinter

November, desember, og noen ganger litt av januar inneværer en overgangsperiode der atmosfæren forsøker å stille seg om fra høst- til vintermodus.

– Dette innebærer en del kamper mellom mild luft fra sørvest og kald luft som dannes over kontinentene og Arktis, sier Smits.

I perioder vil mild luft, hjulpet av kraftige lavtrykk kunne drive vekk den kalde luften for en periode.

– Høytrykkene må trekke seg unna og lavtrykkene må komme såpass nært De britiske øyer for å sette opp sønnavind. Da blir det mildt, sier Smits.

Fyring var årsaken til mildværet i desember trodde man i gamle dager. I dag har mildværsperiodene naturlige årsaker, ifølge meteorologene.

Foto: Elsa Vollsæter, Gjøvik