Derfor bommer yr.no på varslene

Hver dag får yr.no mange tilbakemeldinger fra sine brukere. Når det er skikkelig kaldt blir temperaturene et hett tema, og klagene det inn med klager.

Noen steder varsles det altfor lave temperaturer, mens andre steder er det motsatt.

Det er store lokale forskjeller, og noen er mer uheldige enn andre.

• Les hvordan du får et best mulig værvarsel nederst i artikkelen.

Morten Køltzow, forsker og utvikler på yr.no syns det er beklagelig at temperaturvarslene kan være upålitelige på vinterstid og forklarer problemet.

Foto: met.no

Dette varsler yr.no feil

– Det største problemet på vinteren er at det ikke varsles kaldt nok i daler og i lavereliggende terreng hvor kulden samler seg. Kaldluft er tyngre enn varmluft og da samler luften seg nede i gropene. Når det er lite vind blir denne luften liggende, sier yr-utvikler Morten Køltzow.

Et annet problem i enkelte værsituasjoner er å varsle riktig temperatur i noen kystområder.

– Når det er kaldt i innlandet og sjøen er varm blir det et skarpt temperaturskille. Modellene våre er ikke gode nok til å beskrive denne kystkontrasten. Da kan man oppleve at vi varsler både for høye og for lave temperaturer, spesielt i langtidsvarslene.

Her er et av problemene yr.no sliter med:

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PROBLEMATISK: Inversjon (når temperaturen stiger med høyden), er problematisk på yr.no. Stort sett blir temperaturen riktig i høyden men i kuldegropene er det vanskelig å varsle nøyaktig hvor kaldt det blir.

Foto: Jonn Haga

«Jokeren» er skyene

Vinterproblemene på yr.no oppstår stort sett når det er klart og kaldt vær, og svært lite vind.

Dersom yr.no ikke klarer å varsle skyer som kommer inn vil man fort oppleve at det varsles for kaldt vær.

– Når det er klarvær og vindstille på vinteren blir det ordentlig kaldt. Men når det kommer inn skyer kan temperaturen endre seg betydelig og det blir gjerne 5 til 10 grader høyere. Hvis det i tillegg kommer litt vind blandes luften mer, og temperaturen jevner seg ut. Da blir varslene mer nøyaktige, forklarer Køltzow.

To årsaker til feilene

Varslene på yr.no utarbeides av enorme regnemaskiner og blir automatisk oppdatert flere ganger daglig.

Det lages værvarsel for over 700.000 steder kun i Norge, og dette er de to hovedårsakene til de gale temperaturvarslene:

• Avstanden mellom beregningspunktene: Værmodellene beregner været i punkter med «kun» 8 kilometer avstand. Innenfor disse 8 kilometerne kan det være store lokale forskjeller og dype daler. Kalde vinterdager kan derfor være problematisk når kald tung luft legger seg i bunnen av dalene mens i høyden er det mye varmere. På sikt er løsningen å redusere avstanden mellom beregningspunktene i modellen for mer nøyaktige temperaturvarsler.
• «Sommerfugleffekten»: Et generelt og ikke ukjent problem i værvarsling. Vi kan aldri få eksakt kunnskap om atmosfæren på alle mulige punkter og små unøyaktigheter kan derfor vokse seg store utover i prognosene. Jo lenger ut i langtidsvarselet – desto usikrere er varslene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TEMPERATURVARSLING: yr.no beregner været for alle punktene på kartet. Det er 8 kilometer mellom hvert punkt. Mellom punktene justerer yr.no vanligvis temperaturen etter høyde, slik at det blir 0,6 grader kaldere pr 100 høydemeter. Selv om modellene høydekorrigerer, er det ikke all topografien som kan bli beskrevet. Når det er inversjon justerer yr.no nå temperaturen i motsatt retning, men groper vil fortsatt ikke få kalde nok varsel. Dette inversjonsfilteret skrus på i vintersesongen.

Foto: Illustrasjon: Erik Bolstad

Kan ikke rettes med et tastetrykk

– Varslene har en del systematiske feil, både på grunn av begrensninger i modellen og dens oppløsning. Noen steder er det også begrenset med målestasjoner, men der vi har egne målestasjoner kjenner vi også feilene vi har i varslene og han derfor korrigere dem for kjente feil på forhånd, sier Køltzow.

Problemet på yr.no kan derfor ikke løses på null komma niks.

– Modellproblematikken jobbes det kontinuerlig med, men det er stort og komplekst og det går derfor sakte fremover. Å få tilgang på flere observasjoner er også noe det jobbes med sammen med våre samarbeidspartnere, men også her tar ting tid.

• Les: Slik lages varslene på yr.no

Slik får du et best mulig værvarsel

I iskalde vinterperioder kan det være lurt å titte på mer enn kun temperaturen på yr.no.

Her er yr-utviklerens tips til et best mulig værvarsel:

• Sjekk observasjoner fra de nærmeste målestasjonene. Det gir en pekepinn på usikkerheten. Er det svært store forskjeller kan det hende temperaturen ikke stemmer. (Søk på sted, trykk på «oversikt», se nederst på siden.)
• Bruk fargekodene i langtidsvarselet. De forteller deg om varselet er sikkert, ganske sikkert eller usikkert. Ta også en titt på sannsynlighetsvarselet (søk på sted, trykk på «langtidsvarsel», se graf nederst på siden.)
• Les tekstvarselet. Det lages av meteorologene for hvert fylke de neste dagene.

Husk: Om det blir skyer og vind er temperaturen oftere riktig enn når det er sol, kaldt og vindstille.