Fant merkelig sky på Kilimanjaro

Kilimanjaro i Tanzania. Bildet er tatt fra sørsiden av toppen, ca 4000 moh. Skyen over toppen (5896 moh) utviklet seg ganske raskt.
Foto: Mette Tøien– Det så ut som noen trakk en tykk dyne over fjelltoppen, sier turgåer Mette Tøien.
Publisert 24.05.2010 08:00.
- Skriv ut
Spør meteorologen!
Foto: Einar Schau- I dag er det Berit Hagen som svarer.
- Send inn vær-spørsmål til yrmeteorologen@met.no.
Da Mette Tøien nærmet seg toppen av Kilimanjaro, tidlig om morgenen, bredte en merkelig sky seg rundt fjellet.
– Hva slags skyfenomen er dette, spør hun.
Svar fra statsmeteorolog Berit Hagen:
Takk for et flott bilde og mye værinformasjon! Bildet er tatt nært fjellet og det gjør det litt vanskelig å avgjøre hvilken type sky dette er.
Den runde formen i overkant tyder imidlertid på at dette er en sky med det fantastiske navnet altocumulus lenticularis. På norsk kaller vi gjerne skyen for en mandelsky eller en linsesky.
Skyer med fornavn og etternavn
World Meteorological Organization (WMO) har kategorisert skyer i ti hovedgrupper som alle har latinske navn.
- Cirrus, Cirrocumulus, Cirrostratus, Altocumulus, Altostratus, Nimbostratus, Stratocumulus, Stratus, Cumulus og Cumulonimbus:
- Les mer om disse skyene i Meteorologileksikonet!
Alle skyer har et «fornavn» som forteller hvilken av de ti gruppene de tilhører. Mange har også et «etternavn» som ofte sier noe om hva skyen ligner på.

Linsesky ved Jølster.
Foto: Privat
Linsesky ved Ringebu.
Foto: Per Magne Morken, Ringebu
Linsesky over Frankrike.
Foto: Dag SlettenSkyen du har observert tilhører gruppen altocumulus. Siden den er formet som en linse (lenticular på latin) har den fått navnet altocumulus lenticularis.
Videre deles skyer inn i tre høydegrupper; lave, midlere og høye skyer. Altocumulus lenticularis er av typen midlere skyer som i det området du har vært vanligvis ligger mellom 2 og 8 km høyde.
Lufta går i bølger
Alticumulus lenticularis dannes ofte over og/eller på lesiden av et fjell eller en fjellkjede når det blåser kraftig på tvers av fjellet. Luftstrømmen som går over fjellet blir da satt i bølgebevegelse med den første bølgetoppen over fjellet.
Hvis fuktigheten i luftmassene er høy nok vil linseskyer oppstå i bølgetoppene der luftmassene stiger og avkjøles.
I bølgebunnen tørker luftmassene ut og skyene går i oppløsning. Det ser derfor ut som skyen ligger stille, selv om det kan blåse kraftig. Du skriver at skyen så ut som en “tykk, lagdelt dyne” og denne lagdelingen skyldes antageligvis at det var vekselsvis tørre og fuktige luftlag over fjelltoppen.
Kan også være en orografisk stratus
Jeg skrev innledningsvis at det er vanskelig å avgjøre hvilken type sky dette er. Det skyldes at jeg ikke har nok informasjon om værforholdene ellers, for eksempel hvor sterk vinden var i høyden som skyen lå.
Det finnes nemlig en annen type sky som også dannes over fjelltopper. Denne kalles orografisk stratus, men i motsetning til altocumulus lenticularis skyldes denne fuktig luft som presses over fjellet og ikke bølgedannelse på lesiden av fjellet.
Fortsett gjerne med å sende inn bilder av spennende skyer!
Hilsen Berit
Siste saker frå yr.no
Så ofte kan Katla-aske treffe Norge - Frykter sørpeskred i Sør-Norge
- Fant merkelig sky på Kilimanjaro
- Kan olje fra Mexicogulfen nå Norge?
- Godværspinse i sør og øst
- Blir det en varm sommer?
- Kaldere vær i pinsen
- Slo 113 år gammel varmerekord
- Karasjok varmest på 17. mai
- Rekordvarme på godt og vondt
- Tidenes våteste 17. mai
- Tidenes varmeste nasjonaldag
- Nordlig varmerekord på 17. mai?
- Luftkrig om 17. mai-været i sør
- Vakker video av Eyjafjallajökull
- – Verden for varm innen år 2300?
- Våt langhelg for mange
- Her blir det best vær på 17. mai
- Askeskyen holder seg unna
- Ustabilt vær frem mot 17. mai
Varmast-kaldast-våtast
| 23. mai kl 20 til 24. mai kl 8 | |
|---|---|
| Nelaug | 19,4 °C |
| Sognefjellhytta | -2,6 °C |
| Stavanger-Våland | 6,2 mm |
| 24. mai kl 8 til 20 | |
| Mandal | 18,3 °C |
| Sognefjellhytta | -2,1 °C |
| Veggli | 14,2 mm |




