Blir vinteren slik i år også?

VINTERIDYLL: Drømmer du om slikt vintervær? Da må du smøre deg med tålmodighet...

Foto: Kenneth Brastad

KLIMAFORSKER: Rasmus Benestad forklarer hvorfor de to siste vintrene har vært iskalde.

Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt

SKIFØRE: Skal vi tro sesongvarselet må vi se langt etter et slikt føre.

Foto: Andreas Grimsæth/NRK

EKSPERT PÅ SNØ OG IS: Klimaforsker Ketil Isaksen forteller at fordelen i fjor var at mesteparten av snøen ble liggende på grunn av det kalde været.

Foto: privat/Metorologisk institutt

FINE FORHOLD: I fjor var det fantastiske forhold i skibakkene.

Foto: Martin Kierstein

PUDDERFØRE: Lite kan måle seg med en deilig kveldstur i puddernsø.

Foto: Johannessen, Sara/SCANPIX

ISKALDT: Til og med øyenvippene fikk istapper da det var minus 36, 8 grader på Røros i 2009.

Foto: Lise Faksvåg Dukan

VINTERSTEMNING: Slikt vintervær er foreløpig ikke i vente.

Foto: Eli Sunde Eidskrem

MYE SNØ: Mange måtte grave seg ned til hyttene sine de to siste årene.

Foto: Ole Martin Sponberg/NRK

SLUDD: Utsiktene er ikke gode for noe vintervær de 10 neste dagene.

Foto: Christian Hartmann/Scanpix/Reuters

BARE BAKKER: Alpinanleggene har utsatt sesongåpningen på grunn av mildværet.

Foto: Colourbox

Fenomenet som har gitt oss to iskalde vintre har tatt en pause. Årets vinter kan gå begge veier.

– For at vi skal få kaldt vintervær trenger vi vind fra nord og øst eller høytrykk som blokkerer lavtrykkene. Slik er det ikke nå, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

• LES: Også denne vinteren kan bli iskald

Hvorfor var det iskaldt i fjor?

Det mystiske fenomenet som har gitt oss kaldt og tørt vintervær er den såkalte «nord-atlantiske oscillasjon» (NAO).

Kort fortalt gir en negativ NAO kaldt og tørt vær i Nord-Europa, mens en positiv NAO styrer varme og fuktige vinder innover nordlige deler av Europa.

– Akkurat nå er NAOen helt nøytral. I oktober var den positiv, men den svinger fort og kan brått endre seg. Da kan vi få kaldt vær, forteller Benestad.

Fjorårets november ble den kaldeste i manns minne. Da var NAOen negativ allerede i begynnelsen av måneden.

– Kommer det høytrykk på denne tiden av året blir det kaldt. Mens kommer det lavtykk bringer det med seg mye fuktig luft, og da blir det mildere. Det som avgjør om det blir positiv eller negativ NAO er altså hvordan stormene beveger seg, forklarer klimaforskeren.

LES OGSÅ:

• 2009 den tørreste vinteren på over hundre år
• De årene det var så kaldt
• NAOen en stor gåte for ekspertene

Snøen kan komme i november

Mye av snøen som har falt i høst har smeltet bort, mens på de høyeste toppene har det blitt liggende.

– For at snøen skal bli liggende må døgntemperaturen fall under null grader. Vanligvis legger ikke snøen seg før uti november i lavlandet, forteller klimaforsker Ketil Isaksen.

I år kom den første snøen i fjellet allerede i september, og i lavlandet tidlig i oktober.

– Vinteren for alvor i fjor i slutten av oktober og begynelsen av november. Den ble liggende i store deler av landet som følge av det kalde været, sier Isaksen.

Dette sier sesongvarselet

Det blir mildere enn normalt, skal vi tro sesongvarselet for november til januar. Men det betyr ikke at det blir slik. Både i fjor og året før bommet varslene for vintermånedene.

– Man må ta det med en klype salt. Vi kan ikke stole blindt på sesongvarselet for det er stor spredning i verdiene. Det kan bli kaldere enn hva anslaget viser, understreker Rasmus Benestad.

Snart vil sesongvarselet inneholde nye målinger som kan gjøre dem mer presise. Forbedret beskrivelse av havisen i Arktis kan bidra til det.

– Havisen har betydning for vinterværet, men det er veldig uforutsigbart. Lite is i Arktis gir en kald luftstrøm som kan gi en kald vinter, sier Benestad.

I neste uke blir det mildt

Selv tør ikke meteorologene melde noe mer enn 10 dager frem i tid.

– For denne perioden er det ikke gode utsikter for vinterpreget vær for noen deler av landet, sier statsmeteorolog Per Egil Haga,

Det blir en gjennomgående mild værtype som har sammenheng med lavtrykksaktivitet fra Norskehavet. Dette gir sørvestlig luftstrøm over hele landet, med noen unntak.

– I begynnelsen av neste uke vil vi forbigående gå over til vestavind i Nord-Norge, og da blir det kjøligere luft. Det kan komme snøbyger helt ned i fjæresteinene nord i landet, og i høyfjellet i Sør-Norge.

Vil du ha deilig vintervær må du nok smøre deg med tålmodighet, oppfordrer meteorologen.

– Det er ikke noe trøst å få her på huset, ler han.