Fenomenet som ga iskald vinter i fjor er her fortsatt

Problemet er at ingen forstår hvorfor den er slik. Når det vanlige milde vinterværet kommer tilbake er det heller ingen som vet.

– En stor gåte, sier ekspertene.

• LES OGSÅ: Slik var vinterværet 2009/10

Lengste periode på 40 år

Fenomenet slo inn i desember 2009, og har vært her siden. Ikke på de siste førti årene har vi hatt en like lang sammenhengende periode med en negativ nord-atlantisk oscillasjon, forkortet en «negativ NAO».

Kort fortalt er det dette det handler om:

• En positiv NAO gir vestavær: Oppstår når det er kraftig lavtrykk over Island og kraftig høytrykk over Azorene i Atlanteren. Da styres varme og fuktige vinder fra vest innover Nord-Europa.
• En negativ NAO gir østavær: Oppstår når trykkforskjellen mellom Island og Azorene er mindre. Da styres det varme og våte været nedover Sør-Europa, mens Nord-Europa får kaldt og tørt vær.

Rådhusplassen i Oslo, våren 2010: Vinteren slipper ikke taket.

Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix

Spregkulde på Røros: Lise Dukans øyevipper frøs til is sist vinter.

Foto: Lise Faksvåg Dukan

1. desember 2010: Nesten 30 minus i Hedmark.

Foto: Mette Brandsgård

«Virker» bare om vinteren

Sist sommer pumpet vestaværet og lavtrykkene inn over Norge, selv om NAO’en var negativ. Det er helt forenelig med en negativ NAO. For det er bare om vinteren at denne merkes.

– Om sommeren er det andre værmønstre som dominerer. Hvis det blir kaldere enn normalt, er det andre ting enn NAO’en som kan forklare det, forklarer professor Nils Gunnar Kvamstø. Han er en av Norges fremste eksperter på nettopp NAO'en.

– Om vinteren derimot, er det NAO'en som dominerer. En været kaldere enn normalt, vil du ikke se at andre strømningsmønster kan forklare det.

Kan bli kaldt frem til jul

At den negative NAO'en er i sving også denne vinteren er det liten tvil om. November 2010 ble den kaldeste i manns minne, med kulderekorder i fleng.

Og selv om iskulden slakker på taket i deler av landet denne helgen, er det lite som tyder på at det er noe skikkelig mildvær på gang:

Ifølge meteorologenes treukersvarsel kan Norge nemlig oppleve en kald værtype helt frem til jul.

Ingen anelse om hvorfor den kommer

NAO’en er og blir et mysterium for dem som studerer vær.

– Det fascinerende er at man har kjent til dette fenomenet veldig lenge, men ikke har noen anelse om hvorfor det oppstår, sier den svenske meteorologen og forskeren Per Kållberg ved det svenske meteorologiske instituttet (SMHI) til Sydsvenskan.se.

De siste årene har verdens forskere lagt hodene i bløt for å forstå hvorfor NAO’en oppfører seg som den gjør. Gulroten er bedre langtidsvarsler, noe som både menigmann og meteorologer hadde omfavnet hjertelig.

Foreløpige funn viser at NAO’en kan bli påvirket av havtemperatur i Arktis og snødekket i Sibir, samt strømninger høyt oppe i atmosfæren. Men det er bare svake sammenhenger som viser seg, ifølge Kvamstø.

• Les mer om disse teoriene på Bjerknessenterets hjemmeside

Venter spent på vinteren

Det er tydeligvis tilfeldigheter som bestemmer når NAO'en blir negativ og ikke. Men kaoset er ikke fullstendig:

– Det er ikke like tilfeldig som å trille en terning. Når NAO’en først har kommet inn i en positiv eller negativ fase, ser den ut til å vare lenger enn en tilfeldig prosess ville gjort, sier Kvamstø.

– Begynner vinteren med en negativ NAO, kan den henge i en god stund til. Det skal bli spennende å følge med, sier Per Kållberg.

All medieoppmerksomheten rundt kulden gjør ikke presset på forskerne mindre disse dagene. Og om litt klarer de kanskje å avsløre NAO'ens hemmelighet?

– Dette er en veldig aktuell gåte. Jeg ser ikke at vi er nær et gjennombrudd, men det kan jo komme overraskelser, avslutter Kvamstø.

Les mer om NAO'en i Meteorologileksikonet.

Følg NAO-indeksen fra dag til dag hos NOAA.

LES OGSÅ:

• De ti kaldeste vintrene
• – 2010 kan bli rekordvarm
• Europa kjemper mot vinterværet