Hovedregel i Norge er at offentlige data skal være gratis. Bakgrunnen for dette er EUs direktiv om gjenbruk av offentlig informasjon. Ledelsen ved Meteorologisk institutt mener dessuten at skattebetalerne bør få tilbake det «overskuddet» av produkter som uansett kommer ut av moderne værvarsling. Allerede før null-prispolitikken trer i kraft er imidlertid Norge det billigste landet i Europa når det gjelder priser på meteorologiske data.

Samfunnsnytte

– Meteorologisk institutt sitter på store mengder data, som vi ser ingen vil benytte hvis omkostningene blir for høye, sier Anton Eliassen, direktør for Meteorologisk institutt.

– Vårt samfunnsoppdrag er sikring av liv og verdier, og vi har sett stygge eksempler på hva som kan skje hvis viktig offentlig informasjon forblir ubenyttet pga. høye priser. Jeg ser det derfor som mitt ansvar å stille det som skattebetalerne allerede har betalt for, til disposisjon for skattebetalerne. I det minste må informasjonen komme allmennheten til gode. Værportalen yr.no, som vi utvikler i samarbeid med NRK er et godt eksempel på hva allmennheten kan få tilgang til, når alle data frigis.

 

Er allerede – og blir gratis

Følgende norske data og produkter er allerede gratis:

• SYNOP (observasjoner foretatt klokken 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21)
• Klimadata
• Radardata
• Historiske numeriske modellprodukter (hva en legmann ville kalle «gamle værvarsler»)
• Hindcastprodukter (observasjoner tilbake i tid som er raffinert ved hjelp av ny teknologi.)

Fra 1. september 2007 blir også instituttets sanntids numeriske modellprodukter gratis. Dette gjelder værvarslingsmodellen HIRLAM, instituttets bølgemodell og havmodell. Forskerne ved Meteorologisk institutt samarbeider dessuten med britiske forskere om en værvarslingsmodell kalt Unified Model, hvis resultater også blir gratis når ekspertene mener den er god nok for lansering.

Håndteringskostnader

Å tilrettelegge data slik kjøperne ønsker det, er imidlertid forbundet med håndteringskostnader. Håndteringskostnadene kan variere, og vil fremdeles bli fakturert. Det kommer med andre ord en regning, men den blir mindre enn tidligere.

Internasjonale data

Meteorologisk institutt leverer i tillegg internasjonale data til det nasjonale markedet. I disse tilfellene er det dataeierne, dvs. det enkelte land, EUMETSAT eller ECMWF som avgjør kostnadene.