Falske ekko over Østlandet

De fargede feltene som normalt betyr nedbør er falske ekko.

Foto: met.no

Har du sett på nedbørradaren i dag og trodd at det var kraftig nedbør på Østlandet og i Sør-Sverige? Da er du blitt lurt av falske ekko.

Av Kristin Goa Publisert 25.10.2007 12:55

Animasjonene fra radarene skal vise nedbør. En radar sender ut elektromagnetiske pulser, og når disse treffer nedbør eller partikler i lufta vil noe bli reflektert tilbake til radarantennen. Vi får dette vist med ulike farger for nedbørintensitet på radaranimasjonen. Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene, og dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet.

Men det du ser på radar Søraust-Norge i dag er ikke nedbør:

Se radarbilde over Søraust-Norge.

Sjelden med så kraftige falske ekko

- Det er sjelden å se så kraftig ducting (falske ekko) som det vi har på radaren for Søraust-Norge (Radar Asker) i dag, forteller Trygve Aas fra Observasjonsdivisjonen ved Meteorologisk institutt.

- Hvordan oppstår falske ekko?

- En radarstråle blir alltid bøyd mot bakken, men vanligvis mindre enn jordkrumningen. I enkelte tilfelle er atmosfærens sammensetning slik at radarstrålene blir bøyd så mye at de treffer bakken og vi får falske ekko tilbake til radaren. Hvor mye en stråle skal bøyes er avhengig av lufttrykket, temperaturen og fuktigheten. Som en veiledning kan vi si at strålene bøyes mye når den relative fuktigheten avtar med høyden og at temperaturen avtar lite med høyden. Dette er forhold vi f. eks. finner under høytrykksituasjoner.

Falske ekko er lette å gjenkjenne

- Slike falske ekko er stort sett lette å gjenkjenne. Om du ser på en animasjon vil du se at ekkoene flytter seg lite, de ligger innenfor det samme området hele tiden.

Ved slike værsituasjon er det ikke uvanlig at Sørlandet kan ta inn dansk TV direkte og vi får veldig gode lytteforhold på kortbølgeradio.

- Det er lenge siden jeg har sett så kraftig ducting som Osloradaren har hatt i dag over Sverige og langs svenskegrensen. Dette kommer som sagt av de atmosfæriske forholdene og de kan vi ikke gjøre noe med, poengterer Trygve Aas.