Sorg

[Foto: colourbox.no]

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal sørge. Tidligere trodde man sorgen fulgte bestemte faser, men nå vet vi at alle sørger ulikt.

Det er ikke nødvendigvis sånn at sorgen er sterkest først og så gradvis avtar. Sorg kan vare lenger enn man tror. Et sterkt savn, lengsel eller smerte kommer likevel ofte når hverdagen skal møtes. Den tyngste tiden kommer ofte når omgivelsene ikke lenger viser oppmerksomhet, eller forventer at du ”snart må begynne å se fremover”.

Det er ikke nødvendig å gråte for å sørge, og det er heller ikke nødvendig å gå inn i sorgen og tapet for å kunne gå videre. Likevel kan det hjelpe dersom du føler behov for det. Ikke ha dårlig samvittighet dersom du ikke sørger – din måte å takle tapet på er den som er riktig for deg.

Å være veldig lei seg og føle sterk sorg er helt normalt etter et tap. Dersom den sterke sorgfølelsen varer lenge, gjerne over et halvt år, og har stor innvirkning på dagliglivet, kan det imidlertid hende du har utviklet det som kalles kompleks sorg. Kompleks sorg er en dyp sorg det kan være vanskelig å komme seg ut av på egenhånd, og du bør oppsøke hjelp.

Selv om det ikke finnes noen fasit på hvordan du skal sørge, finnes det noen råd:

• Aksepter dine reaksjoner. Kjenn på tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som hendte

• Sørg for at du har noen å snakke med hvis du trenger det. Ikke bare sett ord på det som skjedde, men også på dine indre opplevelser

• Forsøk å opprettholde dine vanlige rutiner, og forsøk å gå på arbeidet

• Om du hadde brukket en arm, ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til gro. Gi deg selv tid til å sørge, og ikke forsøk å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet

• Oppsøk gjerne sorggrupper eller få faglig hjelp av en psykolog eller en annen person med god kjennskap til sorgreaksjoner

Hvis det er noen du er glad i som er i sorg, hjelper du best på denne måten:

• Vær sammen med den som sørger, men respekter også at hun/han har behov for å være alene

• Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen

• Respekter at den som sørger tar pauser i sorgen, og kan le og more seg

• Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men ikke forsøk å ta over. Da kan den som sørger bli mer hjelpeløs og passiv

• Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte

• Ikke ta irritasjon hos den som sørger, eller eventuelle konflikter som følger av dette, personlig. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den som sørger blir irritabel.

• Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” det du sørger over for fort, at det alltid er dem som må ta opp temaet i samtaler. For eksempel er det viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å starte en samtale om temaet/avdøde.

Dersom du føler at du trenger å prate med noen om sorgen din kan du få hjelp:

• Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise videre til for eksempel psykolog.

• Du kan også snakke med en prest eller lignende

• Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder, som er åpne også på natten, se lenke til høyre

• Senter for krisepsykologi i Bergen har god informasjon på sine nettsider, både om sorg generelt og hvordan man kan takle den, se lenke

Det finnes også en rekke foreninger og organisasjoner for spesifikke tapssituasjoner, spesielt i forbindelse med dødsfall. Disse kan ofte bistå med informasjon og støtte.

[Publisert: 14.10.2009]      [Sist endret: 15.10.2009]