1 Innledning

Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo bygger på en desentralisert modell med delegering av ansvar, aktiv brukermedvirkning og distribuert eierskap.

Hver avdeling, enhet og seksjon må utvikle sitt delsystem ut fra de grunnpremissene som er vedtatt av høgskolens styre 18.mars 2004.  Disse grunnpremissene er beskrevet i dokumentet om kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo.

 1.1              HiO: Overordnede mål for kvalitetssikringssystemet

 De overordnede mål for systemet er formulert i grunnlagsdokumentet kap.2.2:

”Med utgangspunkt i kvalitetsreformens intensjoner og høgskolens egne målsettinger slik de er nedfelt i ulike dokumenter, er de overordnede mål for kvalitetssikringssystemet

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans i forhold til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
• å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet
• å sikre kontinuerlige forbedringer av systemet
• å sikre et kvalitetssikringssystem som er brukerorientert og bidrar til selvinnsikt og delaktighet hos involverte parter.”

1.2              Kjennetegn ved HiOs kvalitetssikringsssystem

Kvalitetssikringssystem skal kjennetegnes ved (HiO dokumentet kap.2.4):

• ”at fokus er rettet mot høgskolen primære oppgaver
• at hensikten både er utvikling og kontroll
• systematikk og avgrensning; det fokuseres på alle sider ved virksomheten, men ikke samtidig
• sammenheng; delsystemene er forbundet med og delvis gjensidig avhengig av hverandre
• offentlighet; sentrale trekk ved virksomheten og arbeid med utvikling av disse blir synliggjort for involverte parter og er tilgjengelig for offentligheten
• distribuert eierskap; ansvaret for konkretisering av av delsystemene, evaluering, tiltak og rapportering ligger på lavest mulig nivå
• enkelhet og gjenbruk; utnytte og utvikle eksisterende rutiner og arenaer, men sette nye krav til systematikk og sammenheng
• både faglig og administrativ virksomhet skal være gjenstand for evaluering og forbedringsmål
• systemutvikling gjennom dialog og endring; systemet selv blir vurdert og utviklet over tid.”