3 Kvalitetsområdene

I HiOs grunnlagsdokument (HiO dok s.3,  kap.1.3) sies det at kvalitet ikke er et entydig begrep. 

”Kriterier for hva som er god kvalitet vil variere med ulike fagområder og målsettinger.  NOKUT trekker likevel frem tre sentrale forhold;

kvalitet slik den fremtrer for studentene,

slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål og

slik den  gir utdanningene  samfunnsmessig relevans i vid forstand.”

I U&H-sektoren er det praksis for å forstå  kvalitet  ved å beskrive ulike aspekter eller områder av kvalitet.  Disse er: Undervisningskvalitet, programkvalitet, inntakskvalitet, resultatkvalitet, rammekvalitet, styringskvalitet og relevans som kvalitetsindikator med utdanningskvalitet som overbegrep.

Hensikten med å definere kvalitet på denne måten er todelt;

• å kunne foreta reelle vurderinger innen hvert kvalitetsområde(aspekt) og
• å kunne drøfte forholdet mellom dem.

Et eksempel på det siste formålet kan være forholdet mellom ”programkvalitet” og ”undervisningskvalitet” der ”programkvalitet” refererer til programmet (studieprogrammet) som plan dvs kvaliteten i fagplanen og i organiseringen av læringsarbeidet  og ”undervisningskvalitet” til studieprogrammet som handling dvs selve læringsarbeidet (Kilde: Basert på det fremste).

I HiOs opplegg er det undervisningskvalitet, programkvalitet, rammekvalitet og resultatkvalitet som utgjør kjernepunktene i kvalitetssikringssystemet.

Utfordringen er, gjennom utforming av verktøy for å undersøke de ulike områder, å fokusere prosesser og strategier i studentenes læringsarbeid.

3.1              Oversikt over kvalitetsområdene med eksempler

Overbegrep:  Utdanningskvalitet

Undervisningskvalitet:

• tilrettelegging for studentenes læringsarbeid
• lærernes planlegging
• samspill med studentene
• studieinnsats
• læringsstrategier
• drøftinger
• praksis som læringsarena
• vurdering av studentene
• tilrettelegging for studentevaluering
• formidling
• forskningsbasert undervisning

Programkvalitet:

• kvalitet på fag- og studieplaner dvs formulering av faglige mål (læringsmål) som retning for læringsarbeid, som grunnlag for avsluttende vurdering, som angivelse for sluttkompetanse
• organisering av studieopplegget (læringsarbeidet) dvs arbeidsformer og krav
• nivå i relasjon til grad
• studieinnholdet
• eksamens- og vurderingsordning
• relasjon til Rammeplaner og faglige standarder

Resultatkvalitet:

• studentenes læringsutbytte i forhold til formulerte mål i fag-/studieplan
• søkelys på eksamensformer og eksamensgjennomføring

Inntakskvalitet:

• forutsetninger ved inntak
• kriterier for opptak

Rammekvalitet eller helhetlig læringsmiljø

• ressursgrunnlaget eller ressursbruken som forutsetning for gode arbeidsforhold
• infrastrukturen dvs rom og fasiliteter, utstyr og materiell, bibliotek og IT-tilgang, midler til ekskursjoner, prosjekter og lignende
• tilrettelegging for førsteårsstudenter
• de ytre sider ved studiesituasjonen (OAS, lånekassa )
• studieadministrasjon og service

Styringskvalitet:

• eget ansvar for kvalitet dvs mål for kvalitet, sikre kvalitet, utvikle kvalitet, dokumentere kvalitetsarbeidet

Relevans:

• yrkesfeltets behov for kompetent arbeidskraft
• forholdet mellom studentenes studieønsker og yrkesfeltets behov

3.2       Evaluering som hovedaktivitet

I høgskolens kvalitetssikringsopplegg skal avdelingene utforme og gjennomføre evalueringer som retter seg mot de ulike kvalitetsområder, men ikke alle på en gang. Noen områder skal evalueres årlig og i løpet av en 5-årsperiode skal alle kvalitetsområder være evaluert.  Utdanningene skal gjennomføre en mer omfattende evaluering av studienes samlede kvalitet i sykluser på ca 5 år.  Evaluering av det studieadministrative område skal inngå i planene.

Et av prinsippene som HiO har lagt til grunn for evalueringsaktivitetene er at eksisterende rutiner og arenaer skal utnyttes og utvikles.

Plan for evalueringstemaer og evalueringsområder skal fremgå av plan for et år og for en 5-årsperiode (jfr punkt 6).

3.2.1        Medvirkning og dialog

Grunnlagspremissene i HiOs kvalitetssikringssystem omtaler dialogen som sentral.

Utfordringen er å koble evaluerings- og vurderingsaktivitetene til ulike former for tilbakemelding og oppfølging på en systematisk måte.

I kvalitetsarbeid står utvikling /forbedring sentralt. I HiOs system er det lagt opp til systematiske rapporteringer oppover i systemet. Jfr HiO-dokumentet s.14.  Forutsatt at systematikken er god, bør det være mulig å forenkle de lange rapporteringslinjer.  Hvordan de ulike dialogfora kan brukes i kvalitetssikringssammenheng, må vurderes nærmere med bakgrunn i de erfaringer som gjøres.

3.2.2    Dokumentasjon

Aktuell informasjon om kvalitetssikring og om avdelingens KS-system med lenker til HiOs eget system skal være tilgjengelig og oppdatert på egen nettside.

Rapporter, sammenstillinger og oppsummeringer etter evalueringer skal dokumenteres.

Noen slike rapporter; sammenstillinger og oppsummeringer skal være offentlige på LUs kvalitetsside.  Noen rapporter skal være lokalt arkivert.

a) Dokumentasjon på LUs kvalitetsside på nettet – skal være tilgjengelig for alle

Avdelingens årlige rapport om utdanningskvalitet med avdelingsstyrets vedtak.  Det skal være lenker til den underliggende dokumentasjon som rapporten bygger på.

Rapporter fra eksterne evalueringer av studier/utdanninger, fra fagevalueringer og eventuelle konferanser i til knytning til slike evalueringer, lagres tilgjengelig for alle.

b) Informasjon om kvalitet

Informasjon som har relevans til avdelingens kvalitetsarbeid legges ut som nyhetsoppslag på avdelingens kvalitetsside på nettet.

c) Dokumentasjon – lokalt tilgjengelig

Oppsummeringer fra aktuelle møter med tema kvalitetssikring lagres på de tilsattes fellesområde (K-området.).

3.3  Kvantitativ informasjon - nøkkeltall

Det er et krav at nøkkeltall som er sentrale for institusjonen i planlegging, ressursfordeling og annen resultatoppfølging, skal innhentes og akkumuleres på overordnet nivå i institusjonen. 

De valg som gjøres må begrunnes og drøftes.  Dette er foreløpig uavklart i HiO.

I tillegg til den informasjon som ulike evalueringer gir, vil avdelingene på utdanningsnivå trekke fram noen nøkketall som er sentrale. Tidsseriedata presenteres som grunnlag for sammenligning (3 år). Slike data kan nyttes som indikatorer som kan gi grunnlag for drøfting og refleksjon om utviklingstrekk ved studieprogram, opplegg og resultater.  Disse gjelder bl.a:

• Poenggrenser ved opptak
• Eksamensdata: Karakterfordeling i fag, strykprosent
• Praksisgjennomføring: Bestått, ikke bestått
• Skikkethetsvurdering: Tvilsmeldinger, særskilte skikkethetssaker
• Studiegjennomføring: Fullføring, frafall – overflyttinger (fra og til).
• Ulike klagesaker: Karakterfastsetting, studieadministrative avgjørelser (inkl. klagenemndsbehandling), klager på forhold i relasjon til undervisningen