Møtebok 2/04 - 18. mars (s-sak 10-22/2004)

18.03.2004

15:00

19:45

Elisabeth Lampes hus, møterom 6. et.

Til stede: Per Lilleengen, Unni Knutstad, Ragnar Audunsson møtte for Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Øyvind Lockertsen, Pia Christine Mølsted, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Knut Fægri. Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Else Bjørnæs, Elselill Brandbu, Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg

Marit Spurkland hadde meldt forfall. Varamedlemmer for et eksternt styremedlem kunne ikke møte.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• Dagsorden

  S-sak 10/2004    Meldinger til styret

  S-sak 11/2004    Oppnevning av eksternt utvalg som skal evaluere bachelorstudiet i bioingeniørfag (Jnr. 03/2850)

  S-sak 12/2004    Oppnevning av eksternt utvalg som skal evaluere bachelorstudiet i radiografi (Jnr. 03/2851)

  S-sak 13/2004    Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i ”International Social Welfare and Health Policy” (90 stp.) (Jnr. 03/2407)

  S-sak 14/2004    Adgangsregulering  for studier ved HiO studieåret 2004/2005(Jnr. 04/597)

  S-sak 15/2004    Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/2127) 

  S-sak 16/2004    Bruk av prøveforelesning ved tilsetting i professorstillinger (Jnr. 04/602)

  S-sak 17/2004    Oppnevningsordning for sakkyndige utvalg for professorstillinger(Jnr. 04/601)

  S-sak 18/2004    Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i ventilasjonsteknikk og inneklima – Avd. IU (Jnr. 03/2953)

  S-sak 19/2004    Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i sosialt arbeid - Avd. ØKS (Jnr. 04/168)

  S-sak 20/2004    Årsregnskap for 2003 (Jnr. 03/3144)

  S-sak 21/2004    Endelig behandling av strategiplan for HiO 2004-2007 (Jnr. 03/2450)

  S-sak 22/2004   Budsjettforslag for 2005 (Jnr. 03/3063) 

• S-sak 10/2004

  Meldinger til styret

  a)         Møtebok fra styremøte 5. februar 2004

  b)         Møtebok fra studieutvalgets møte 1. mars

  c)         Eksterne evalueringer ved HiO – Gjennomførte og vedtatte evalueringer – Notat fra administrasjonen

  d)         Betegnelse på bachelorgraden for sosialfagutdanningene – Brev fra UFD 25. feb. 2004 og internt notat til Avd. ØKS 1. mars

  e)         Oppnevning av sakkyndig utvalg for tilsetting i stilling som professor i økonomisk analyse – Avd. ØKS - Notat om behandlingen av saken etter styremøtet 5. feb.

  f)           Foreløpig saksplan

  g)          Andre meldinger   

  Til punkt a)      Møtebok fra 5. februar

  Én av møtedatoene for høstens styremøter var gjengitt feil. Riktige møtedatoer høsten 2004 skal være:6.- 7. september (styreseminar/-møte), 28. oktober, 2. desember. 

  Til punkt f)       Foreløpig saksplan

  Ett styremedlem savnet sak om elektronisk tilgang til styrets saksdokumenter på den foreløpige saks­planen. Styret ble ved skriftlig melding til møtet 6. november i fjor gjort oppmerksom på at denne vurderingen blir innlemmet i det pågående arbeidet med overgang til elektronisk saksbehandling. Det skal etter planen skje for hele sektoren i løpet av 2004. Overgang til elektronisk saksbehandling er HiO pålagt som statsinstitusjon. Dette vil i seg selv ikke bli gjenstand for særskilt styrebehandling. I tråd med konklusjonen i den nevnte meldingssaken vil administrasjonen komme tilbake til vurderingene rundt tilgangen til styrets saksdokumenter når slik avklaring kan skje. Høgskoledirektøren opplyste at Riksrevisjonen vil delta ved starten av neste styremøte, for å presentere sitt mandat og arbeid overfor styret. Styrets årsberetning vil samtidig bli lagt fram til behandling.  

  Til punkt g)      Andre meldinger

  1) Møte med NOKUTs komité som vurderer HiOs søknad om akkreditering av doktorgradsutdanning innen profesjonsstudierRektor orienterte styret om møtet med NOKUTs komité som er nedsatt for å avgi tilråding om HiOs søknad om akkreditering av doktorgradsprogram innen profesjonsstudier. Møtet ble holdt over 2 dager 11.- 12. mars, med varierende deltakelse. Komitéen holdt møter med HiOs faglige og administrative ledelse, samt ledelsen ved SPS, videre egne møter med henholdsvis de tilsatte ved SPS, mastergrads­miljøene ved HiO samt en del av HiOs stipendiater, både fra gruppen med prekvalifiseringsstipend og gruppen med doktorgradsstipend.  Den foreløpige tilbakemeldingen synes å være rimelig god, slik dette oppfattes nå, før tilbakemelding foreligger. For HiO synes det realistisk å enten få anbefaling av søknaden direkte, eller krav om ytterligere bearbeidelse og evt. oppfylling av tilleggskrav. Slik tilbakemelding ventes å foreligge før sommeren, i en eller annen form. 

  2) Vedr. praksisplasser for HiOs studenter:Både rektor og høgskoledirektør kommenterte utfordringene som HiO har med å finne gode og tilfredsstillende praksisplasser for studentene, spesielt gjelder dette til helsesektoren og de tilsvarende studiene ved Avd. HF og SU. Høgskoledirektøren opplyste at det er helt klart at krav om dekning av kostnader ved å ta i mot praksisstudenter ikke skal rettes til utdanningsinstitusjonene. Slike kostnader ligger innenfor rammene for helseinstitusjonen/helseforetaket. HiO har vært noe avventende overfor de nye helseregionenen mht. å få fortgang rundt nye praksisavtaler, men ser nå at det bør legges opp til en mer aktiv linje på dette området heretter. For HiO gjelder det Helse Sør og Helse Øst.  Det vil bli lagt vekt på å få til både utivdelse i antall plasser, men også bedre (mer forutsigbare) praksisplasser innen de nye helseforetakene. Både Avd. HF og SU ønsker dessuten mer konsentrasjon av praksisplasser på de store institusjonene.  En annen side ved praksisproblemene er kravene til hva som er godkjent praksis ut fra rammeplanene. Det pågår en viss diskusjon om dette, der HiO bl.a. har fremmet søknad om dispensasjon for noen av våre studenter, pga. mangel på passende praksisplasser etter rammeplanens bestemmelser. De aktuelle studentene er ute i annen form for praksis som HiO og utdanningene mener er fullgod og dekkende, men der avklaring ikke foreligger så langt.

• S-sak 11/2004

  Oppnevning av eksternt utvalg som skal evaluere bachelorstudiet i bioingeniørfag (Jnr. 03/2850) 

  Styret besluttet i møtet 6. november i fjor at bachelorstudiet i bioingeniørfag skal gjennomgå ekstern evaluering i 2004. Det er fastsatt retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer, og det er fremmet forslag om oppnevning av evalueringsutvalg i samsvar med dette.

  Administrasjonen fremmet i møtet et nytt forslag til vedtak i saken, ettersom det var oppdaget feil ved vurdering av kompetansen til ett av de foreslåtte medlemmene. Ett av de foreslåtte utvalgsmedlemmene ble dermed foreslått erstattet med et nytt medlem.

  Det var spørsmål til hvorfor det bare var foreslått 3 medlemmer i evalueringsutvalget, når avdelingen hadde bedt om 4. Til dette viste administrasjonen til at den foreslåtte utskiftingen i utvalget vil dekke bedre opp de hensyn avdelingen var opptatt av å ivareta. Videre ville 4 medlemmer fordyre arbeidet til en viss grad, uten at dette kunne tallfestes helt eksakt. 

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens justerte tilråding:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende personer til utvalget som skal evaluere bachelorstudiet i bioingeniørfag:

  • Mphil/Msc Gareth Morgan - Karolinska institutet, Stockholm
  • Dr.philos. Tor Erling Lea - Biokjemisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Bioingeniør Beth Dahl-Paulsen – NOKLUS, Aust-Agder

  Dersom noen av disse skulle bli forhindret i å påta seg oppdraget, oppnevnes utvalgsmed­lemmer av rektor ut fra den prioriterte rekkefølge som er angitt i saksframlegget.”

• S-sak 12/2004

  Oppnevning av eksternt utvalg som skal evaluere bachelorstudiet i radiografi (Jnr. 03/2851) 

   

  Styret besluttet i møtet 6. november i fjor at bachelorstudiet i bioingeniørfag skal gjennomgå ekstern evaluering i 2004. Det er fastsatt retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer, og det er fremmet forslag om oppnevning av evalueringsutvalg i samsvar med dette.

  Fra avdelingen kom det på møtet henstilling om å gjøre en endring i det framlagte forslaget til vedtak. Det var fremmet to navn for hver av de tre undergruppene, men avdelingen hadde ikke medddelt noen foretrukken prioritering for én av gruppene. Siden dette var ukjent før møtet, ble det enighet om å gi rektor fullmakt til å avklare dette med avdelingen, og deretter fastsette den endelige sammensetningen. *)

  I denne saken er det åpnet for et 4. utvalgsmedlem, for å sikre utvalget spesialkompetanse innen et fagområde avdelingen ønsker å fokusere spesielt på.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende personer til utvalget som skal evaluere bachelorstudiet i radiografi:

  • Radiograf Thorunn Káradóttir Hvasshovd - Det tekniske universitetet, Reykjavik
  • Radiograf Ann Lorraine Thomas Engebø - Sentralsjukehuset Sogn og Fjordane
  • Ingeniør Rune Hafslund - Seksjon for medisinsk fysikk, Helse Bergen HF

  Dersom noen av disse skulle bli forhindret fra å påta seg oppdraget, oppnevnes utvalgsmed­lemmer av rektor ut fra den prioriterte rekkefølge som er angitt i saksframlegget.

  Styret gir rektor fullmakt til å avklare hvem som skal tre inn i arbeidet som representant fra  norsk utdannings- eller forskningsinstitusjon.”

  *)         Det er 23. mars avklart av rektor at dr. med. Arnulf Skjennald, Ullevål universitetssyke­hus/Universitetet i Oslo trer inn i utvalget som representant for norsk utdannings- eller forskningsinstitusjon.

• S-sak 13/2004

  Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i ”International Social Welfare and Health Policy” (90 stp.) (Jnr. 03/2407)

  Søknaden gjelder et nytt studietilbud på engelsk, det tredje engelskspråklige på masternivå, som det gis tilbud om ved HiO. Studiet anses også som en del av HiOs arbeid med styrket internasjonalisering. Prorektor viste innledningsvis til studieut­valgets behandling av saken i møte 1. mars. Studieutvalget hadde noen merknader til studieplanen, men ingen av avgjørende karakter for selve akkrediterings- og etablerings­søknaden. De spørsmålene som er reist kan man komme tilbake til ved endelig behandling av studie­planen, når den tid kommer.

  Studietilbudet er ment å skulle rekruttere studenter både utenfor landets grenser, men også nasjonalt og fra  flere bachelorstudier ved HiO. Det var spørsmål til studiets omfang, hvorfor det var satset på bare 90 studiepoeng, mot 120 studiepoeng som hittil har vært vanlig for HiOs studier på dette nivået. Rektor bekreftet at 90 studiepoengs omfang er valgt bevisst for bl.a. lettere å kunne rekruttere internasjonalt til studiet.  

  Det var også spørsmål til konverteringstabellen som var angitt i utkastet til studieplan. Administrasjonen viste til at konverteringstabellen ikke er ment som retningsgivende iht. vitnemål eller vurdering, men at den er et nødvendig hjelpemiddel for rangering av søkere. Administrasjonen viste til at det vil bli fremmet et forslag til felles forskrift om opptakskrav (inkl. rangering) til masterstudier ved HiO, og at dette ventes å kunne foreligge som sak til styret i løpet av våren.  

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslag til søknad om akkreditering av master­studium i International Social Welfare and Health Policy, 90 studiepoeng. Søknaden sendes Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen snarest.

  Når positiv tilbakemelding fra NOKUT foreligger, sendes søknad om etablering av studiet til Utdannings- og forskningsdepartementet.”

• S-sak 14/2004

  Adgangsregulering  for studier ved HiO studieåret 2004/2005(Jnr. 04/597)

  Etter UH-lovens § 39 er det opp til styret selv å regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innen de aktivitetskrav og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet. Styret har gjennom behandlingen av sakene om foreløpig og endelig fordeling av HiOs budsjettramme fastsatt rammene for opptakskapasiteten ved HiOs utdanninger for neste studieår. Ut fra stor søkning til studiene ved HiO er det nødvendig å fortsatt ha adgangsregulering.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1.                  ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter adgangsregulering for 4-årig allmennlærerut­danning, alle bachelorstudiene og øvrige studietilbud på lavere grads nivå for studieåret 2004/2005.

  Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter adgangsregulering for alle påbyggingsstudier og masterstudier for studieåret 2004/2005.”

• S-sak 15/2004

  Kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/2127) 

  Arbeidet med utvikling av et kvalitetssikringssystem for HiO startet i 2002. Styret har vært orientert om dette arbeidet, inkl. en første gangs behandling av saken i styret 5. september 2003, samt et styreseminar der bl.a. dette nye systemet var tema i november. Høsten 2003 ble det deretter nedsatt en egen arbeids­gruppe for å arbeide videre med utvikling av kvalitetssikringssystemet og innholdet i dette, bl.a. ut fra styrets premisser for dette. Styret ønsket bl.a. at det skulle fokuseres spesielt på systemet som et bidrag til positiv utvikling og forbedring, og at det ikke skulle fokuseres ensidig på kontroll. Samtidig skulle det utvikles et et enkelt og brukerbasert system som kan avdekke kritikkverdige forhold og samtidig inne­holde rutiner som gjør at man raskt kan reagere når det er nødvendig. Arbeidsgruppen som ble nedsatt avga innstilling i november 2003. Innstillingen har vært på intern høring, før saken nå fremmes for styret. Det er forutsetningen at det dokumentet som er lagt fram for styret skal justeres i samsvar med even­tuelle merknader i styret og videreutvikling av dette dokumentet vil skje etter at styret har drøftet den årlige rapporten om utdanningskvalitet, jf. framlegget til vedtak.

  Fra administrasjonens side ble det opplyst at målene i kvalitetssikringssystemet nå vil bli fornyet i samsvar med den nye strategiplanen som styret skal behandle i dette møtet.

  Prorektor har ledet arbeidsgruppen og opplyste at det har vært et viktig hensyn å unngå å etablere et stort kvalitetsbyråkrati ved HiO. Man har i stedet ønsket å legge opp til en desentralisert modell innen den eksisterende virksomheten ved HiO, uten nye utvalg eller ytterligere særordninger. Rektor minnet også om at styret gjennom fastsetting av stillingsinstruks for studielederne har plassert en viktig del av ansvaret for dette arbeidet. Han minnet også om at det arbeides med en håndbok om administrative prosedyrer der et første utkast foreligger i disse dager.

  Fra styret var det mye positiv omtale av arbeidet som er gjort og det opplegget som nå er skissert.  Samtidig var det bred tilslutning til den desentraliserte modellen med delegering av ansvar og aktiv brukermedvirkning. Det ble sett på som positivt at det er lagt vekt på å plassere ansvar, framfor å beskrive hvordan dette ansvaret skal utøves i detalj. Det var også enighet om at systemet nå må prøves ut, og så får man bygge inn nødvendige tilpasninger etter hvert som behovet for det blir avdekket. Flere av styrets medlemmer fremmet konkrete forslag og innspill for å sikre nødvendig samhandling og oppfølging rundt dette.

  Ett styremedlem la fram skriftlig forslag om tilføyelser til administrasjonens forslag til vedtak med sikte på å gjøre det mer presist og tydelig på noen punkter. Forslaget lød slik:

             ”Alle enheter ved HiO med unntak av spesialiserte forskningsenheter, har ansvar for å iverksette slike regelmessige evalueringer i samarbeid med sine brukere.  Likeledes har de ansvar for at deres oppgaver i forhold til prinsippene for håndtering, rapportering og oppfølging av resultatene blir i varetatt..

              Det bør arbeides videre med grunnlagsdokumentet når det gjelder beskrivelsen av kvalitetssikring­ssystemet ved andre enheter enn de enkelte utdanningene. I den forbindelse legges stor vekt på utgangspunktet om dialog i kombinasjon med et kort notat om resultatene av evalueringen og om planlagt oppfølging (jfr. innholdet i den presentasjon av evalueringssystemet som utvalget ga på styreseminar den 6. november 2003).”

  Det var ikke innvendinger til dette og høgskoledirektøren foreslo at disse synspunktene ble søkt redigert inn i møteboka på vanlig måte sammen med øvrige merknader og forslag fra styret.

  De øvrige av styrets medlemmer tok opp følgende punkter og innspill, som man ønsket fulgt opp i vedtaket og i det videre arbeidet med saken:

  -          det var ønskelig å få tilbakemeldinger om evaluerings- og rapporteringsordningene gir det ønskede grunnlaget for oppfølging og utvikling. Dette bør framkomme i en tydelig form, f.eks etter de årlige rundene med dialog om kvalitet.

  -          forenkling må være et viktig og løpende hensyn å ha med i vurderingene rundt systemet. Forslag til forenkling bør inngå i rapporteringene som årlig skal ende opp hos styret.

  -          et omfattende kvalitetssikringssystem må fortsatt legge til grunn at studentene har ansvaret for egen læring

  -          selv om utdanningsvirksomheten må være i fokus, forutsettes det at alle deler av virksomheten ved HiO som innvirker på kvaliteten i utdanningene jevnlig evaluerer og går gjennom sin oppgaveløsning, i dialog med sine brukere. Resultatene av dette skal også inngå i rapporteringen til styret. Dette innbefatter administrative tjenester eller enheter og deres ansvarsområder overfor brukerne, jf beskrivelsen av disse områdene innen kvalitetssystemet.

  Til selve beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet (sakens vedlegg 1) var det konkrete innspill til punkt 2.2. om mål for kvalitetssikringssystemet. Det var konkret forslag om et ekstra punkt om å sikre relevans i henhold til yrkesfeltet. Det ble også lagt til grunn at det i første punkt burde hete ”…utdanningsvirk­som­heten inkl. praksis,…” for å understreke ytterligere at praksisdelen av studiene ble tatt med i alt videre arbeid med kvalitetssikring. I tredje punkt burde ”at” erstattes med ”om”.

  Fra studentenes side ble det presisert at om studentenes innflytelse og medvirkning i kvalitetssikringen skal være reell, forutsetter det at studentrådene får kunnskap om og innsikt i hvordan systemet skal fungere. Styret sluttet seg til at en slik forberedelse må ligge til grunn.

  Høgskoledirektøren ba om mulighet til å redigere innspillene og intensjonene fra styrets medlemmer i et presist og samordnet forslag til vedtak, herunder det skriftlige forslaget om tilføyelser til vedtaket. Han oppfattet intensjonene som samstemmige, men med noe ulik ordlyd.  

  Rektor oppsummerte debatten og innspillene - skriftlige og muntlige - og bekreftet at disse ville bli tatt med i det videre arbeidet. Han konkluderte med stor enighet om saken blant styrets medlemmer, og takket de involverte for godt arbeid med utviklingen av dette første dokumentet om kvalitetssystemet ved HiO.

  Vedr. endelig møtebok:

  Det oppsto i etterkant av møtet problemer med å få godkjent omtalen av denne saken og vedtaket i endelig møtebok.. Saken ble derfor tatt opp til plenumsbehandling i styremøte 29. april 2003 (S-sak 33/2004). Det ble der klarlagt at det vedtaket som styret inviteres til å fatte, er i samsvar med presiseringene i det foran siterte forslaget fra ett styremedlem, likevel slik at alle enheter omfattes.  

  Styrets enstemmig vedtak ble som følger, i samsvar med den justerte tilrådingen, samt øvrige innspill og merknader:

  ”Kvalitetssikringssystemet for Høgskolen i Oslo skal være en kontinuerlig prosess med hovedfokus på utvikling og forbedring av alle sider ved virksomheten.

  Styret slutter seg til grunnlagspremissene i det framlagte dokumentet og understreker at dette gjelder alle enheter i virksomheten.  Kvalitetssikringssystemet skal utvikles videre når det gjelder virksomheten innen administrasjonen og FoU-området.

  Følgende hovedprinsipper skal ligge til grunn for arbeidet:

  ·         Avdelinger og enheter ved HiO har ansvar for å iverksette regelmessige evalueringer av alle sider ved virksomheten i samarbeid med sine brukere.

  ·         Studentene skal være aktive samarbeidspartnere i evalueringsarbeidet ved utdanningene, som en naturlig følge av deres ansvar for egen læring. De skal også være aktive medspillerei evalueringen av enheter hvor studentene er naturlige brukere av tjenesten.

  ·         Evalueringene skal skjei åpen dialog ved avdelinger og enheter. Mulige tiltak for forbedringer skal drøftes og iverksettes snarest mulig.

  ·         Avdelinger og enheter rapporterer årlig til høgskolens styre om kvaliteten ved de områdene som er besluttet evaluert og tiltak som allerede er iverksatt. Rapportene til styret skal gi grunnlag for strategiske prioriteringer for kommende studieår. Som del av rapporteringen til styret skal det inngå en vurdering av om evalueringen og premissene for kvalitetssystemetgir nødvendige grunnlag for oppfølging og utvikling ved den enkelte avdeling og enhet, og om det kan foreslås endringer isystemet.

  ·         Det foretas mer omfattende evalueringer av studiene og de administrative tjenestenes samlede kvalitet ca. hvert femte år.

  ·         Det innføres et system med årlige møter/dialog om kvalitetsarbeidet mellom høgskolens sentrale ledelse og avdelingene/enhetene/administrasjonen.

  ·         Høgskolen sentralt initierer mer omfattende evalueringer av de ulike kvalitetsområder med spesielt ansvar for det totale lærings- og studiemiljøet, studietilbudenes kvalitet mht relevans og styringskvalitet.

  ·         Grunnlagspremissene for kvalitetssikring vedtatt av styret skal ligge til grunn for kvalitetssikringsarbeidet i HiO. Avdelinger og enheter kan med bakgrunn i evalueringene  fremme forslag om endringer i grunnlagsdokumentet.

  Kvalitetssikringssystemet iverksettes umiddelbart.”

• S-sak 16/2004

  Bruk av prøveforelesning ved tilsetting i professorstillinger (Jnr. 04/602)

  Administrasjonen er bedt om å vurdere om bruk av prøveforelesninger ved tilsetting i professorstillinger bør innføres som en obligatorisk ordning, Jf S-sak 101/2003. I HiOs personalreglement er det åpnet for en slik ordning, gitt at dette er omtalt ved utlysning av den aktuelle stillingern. Ordningen er hjemlet i UH-lovens § 30 nr. 4. Administrasjonen mener at om en slik ordning skal gjøres obligatorisk, bør det gjelde alle tilsatte i UF-stillinger, ikke bare professorene, som har mindre undervisningsplikt enn enkelte andre stillingsgrupper. Administrasjonen mener imidlertid at en obligatorisk ordning vil bli for rigid, uten mulighet for vurdering i det enkelte tilfelle. Det vil også gjelde et stort antall saker ved HiO hvert år (anslagsvis over 100 saker), om det skal gjelde alle UF-stillinger. Administrasjonen mener at dette ikke uten videre vil være et tjenlig redskap i rekrutteringssammenheng, men at det bør benyttes i tilfeller der for eksempel peda­gogiske evner eller språkkunnskaper ønskes vurdert. Administrasjonen har konkludert med at dagens ordning fungerer tilfredsstillende, med de muligheter den allerede gir for bruk av prøvefore­lesning.  

  Styret drøftet saken og vurderingen, og konkluderte bl.a. med at anbefalingen om å fortsette med dagens ordning virket noe defensiv. Styret mente også at en ny ordning burde gjelde alle UF-stillinger, slik administrasjonen hadde tilrådd. Styret mente at intensjonen burde være at alle skulle presentere sine pedagogiske evner i tilsettingsprosessen, og at gode ordninger for dette bør kunne etableres. Det vil gi effektive og positive signaler om at den pedagogiske virksomheten skal ha prioritet. Samtidig ble det fra andre minnet om at forelesninger ikke lenger er den eneste og foretrukne undervisningsform, og at det er de pedagogiske evnene både i undervisning og veiledning som må være i fokus.

  Styret konkluderte med at de ønsket en ny og utvidet sak, bygget på forutsetningen om at en ny ordning skal gjelde ved tilsetting i alle UF-stillinger ved HiO. Administrasjonen ble bedt om å vurdere måter å få demonstrert og dokumentert pedagogiske ferdigheter hos søkerne i forbindelse med tilsettingsprosessen. Styret ba konkret om å få seg forelagt en sak der man bl.a. på en helhetlig måte kunne drøfte kriterier som man ønsker å vurdere pedagogiske ferdigheter ut fra.

  Høgskoledirektøren bekreftet at man relativt raskt ville komme tilbake til styret med en slik utvidet sak, med de vurderingene av kriterier for å vurdere pedaogogiske ferdigheter som styret ba om. Administra­sjonen ville da legge til grunn at ordningen skulle gjelde de aktuelle UF-stillingene, slik styret hadde konkludert med. Høgskoledirektøren mente at dette kunne gjøres på flere måter. Han la deretter fram et nytt forslag til vedtak i saken.   

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med høgskoledirektørens endrede tilråding:

  ”Styret ber om at denne saken utredes i en bredere sammenheng, der det legges til grunn at en eventuell ny ordning skal gjelde for tilsetting i aktuelle UF-stillinger. Styret ber administra­sjonen om å komme tilbake med en ny sak om hvordan man best kan styrke vurderingen av pedagogiske ferdigheter og kvalifikasjoner ved tilsetting i UF-stillinger ved HiO. ”

• S-sak 17/2004

   Oppnevningsordning for sakkyndige utvalg for professorstillinger (Jnr. 04/601)                                  

  Syret har bedt om vurdering av om oppnevning av sakkyndige utvalg bør delegeres, både for å avlaste styret for et antall saker, men også for å spare tid i saksgangen.

  Administrasjonen har vurdert dette forholdet på styrets anmodning. Styret er tilsettingsorgan for professorstillinger og skal følgelig også godkjenne utlysingstekst. Oppnevning av sakkyndig utvalg hører med i denne prosessen. De sakkyndige utvalgenes vurderinger er helt avgjørende i slike saker, og kan ikke overprøves. Sammen­setningen av utvalgene er derfor av stor betydning. Tilsettingsrosessen er tidkrevende, men dette gjelder først og fremst vurderingsarbedet i det sakkyndige utvalget. Administra­sjonen mener derfor at det ikke er mye tid å vinne ved en delegering, spesielt ikke siden rektor normalt har fått styrets fullmakt til foreta ekstra avklaringer i de tilfeller der dette har vært nødvendig. På denne bakgrunn har administrasjonen konkludert med at dagens ordning bør fortsette, og at styret fortsatt skal oppnevne sakkyndige utvalg for professorstillinger.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  1.  ”Nåværende ordning beholdes. Oppnevning av sakkyndig utvalg ved tilsetting i professorstillinger foretas av styret.                         
  2. Rektor kan gis fullmakt til å supplere eller oppnevne nytt medlem/nye medlemmer etter fullmakt i det enkelte tilfelle.”
• S-sak 18/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for tilsetting i stilling som professor iventilasjonsteknikk og inneklima – Avd. IU(Jnr. 03/2953)

  Stillingen ble lyst ut med søknadsfrist 5. februar i år. Det er kun én søker til stillingen.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor i ventilasjonsteknikk og inneklima ved Avdeling for ingeniørutdanning:

  • Professor Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen
  • Professor Bent Børresen, Arkitekthøgskolen i Oslo og Norconsult A/S
  • Professor Elisabeth Mundt, Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm”
• S-sak 19/2004

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i sosialt arbeid - Avd. ØKS (Jnr. 04/168)

  Innledningsvis gjorde høgskoledirektøren oppmerksom på at saken forutsatte at styret sluttet seg til opprettelse av stillingen i budsjettforslaget for 2005, jf S-sak-22 nedenfor. Det er ellers ikke utarbeidet særskilt stillingsbetenkning i denne saken, da  avdelingen har ønsket å benytte en fyldig og noe utvidet utlysingstekst. Det er heller ikke formelt krav om at det skal utarbeides en egen stillingsbetenkning. 

  Styret hadde ikke merknader til dette og gjorde enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i sosialt arbeid ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.”

• S-sak 20/2004

  Årsregnskap for 2003 (Jnr. 03/3144)

  Innledningsvis gjorde høgskoledirektøren og økonomidirektøren rede for saken. De minnet om at årsresultatet for 2003 var i tråd med det som var ventet ut fra de prioriteringer og disposisjoner som ble gjort for dette året. Styret vedtok å ikke iverksette spesielle innstrammingstiltak for 2003, selv om budsjettet for 2003 ble redusert med 12 mill. kr. som konsekvens av redusert studiepoengproduksjon i 2001. Styret ønsket heller å satse på en offensiv linje, med økt opptak og bedre studiegjennomføring. Som studiepoengs­produk­sjonen nå viser, jf S-sak 22 om budsjettforslaget, har dette grepet gitt de ønskede resultater. HiOs konkrete årsresultat for 2003 er følgelig dårligere enn det har pleid å være.

  Underskuddet på driften er på ca. 14 mill.kr., av en totalramme for HiO på vel 883 mill.kr.  Omtrent halvparten av dette er dekket av overføring fra 2002, slik at det akkumulerte underskuddet blir på ca. 7 mill.kr. Et nytt trekk ved utviklingen i 2003 er at det er få enheter som har større innsparinger, mens det er store underskudd for noen enheter. Dette gjelder som tidligere varslet for Avd. LU, Avd. SU og bygnings­driften. For Avd. SU er det spesielt bekymringsfullt at det er den ordinære driften som er for kostnads­krevende. Situasjonen er noe enklere for Avd. LU, der det bl.a. er tilgangen på eksterne midler som har vært noe overvurdert. Her er det mao. enklere å foreta den nødvendige justeringen, men begge avdelinger må foreta en nødvendig balansering mellom budsjett og kostnader fra kommende høst, for å få virksomheten ned på et riktig nivå. For bygningsdriften er det nødvendig å gå grundigere inn i en analyse av hva det er som gir over­skridelse, siden det er selve driften som er problemet, ikke for eksempel husleie. I 2003 har både høye energipriser og flere store flytteprosjekter gitt ekstrakostnader i forhold til det som var forutsatt. Administrasjonen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette i forbin­delse med delårsregnskapet for 1. tertial. Avslutningsvis minnet administrasjonen om at budsjett­situasjonen i 2004 er bedre, og at det er dokumentert svært gode resultater som vil gi uttelling på budsjettet for 2005.

  Det ble også påpekt svært positive sider ved årsregnskapet. Det er en stor og gledelig økning på FoU-siden, bl.a ved at midlene til virksomhet finansiert av Norges forskningsråd er mer enn doblet, i tillegg til en god utvikling også for øvrig oppdragsvirksomhet (fra ca 48 til 72 mill.kr.). Dette ventes å gi positiv uttelling mht. HiOs forskningskomponent i finansieringssystemet. Samlet er det en liten økning i HiOs egenkapital med 1,1 mill. kr. til 4, 3 mill.kr til sammen.   

  Rektor viste til at resultatene i ettertid viser at en offensiv linje var et bra veivalg, framfor større innstram­ming for 2003. Dette vil HiO se resultatene av i 2005. Et driftsunderskudd  på 14 mill.kr. var lite, i forhold til totalrammene og de bevisste prioriteringene som var gjort. Det som bekymrer er de få enhetene med store overskridelser, noe som krever tett oppfølging.

  Fra styret var det også kommentarer til dette: Flere hadde merket seg at selv om situasjonen for Avd. LU også er vanskelig, synes det å være tiltak på gang her som vil gi den tilsiktede effekt, slik forutsetningen fra styret har vært. For Avd. SU ble det uttrykt større bekymring, og spesielt i forhold til at det går svært fort med en negativ utvikling, om det ikke tas tak i dette raskt. Styret ba administrasjonen om å følge opp denne avdelingen spesielt, og legge fram en analyse av den økonomiske situasjonen ved denne avdelingen. Styret ønsket også å markere dette enda tydeligere i forslaget til vedtak. Forslag ble utformet i tråd med dette (tillegg til punkt 3).

  Administrasjonen bekreftet at det er satt inn ekstra bistand for å sikre en oppfølging som i minst mulig grad skal ramme studievirksomheten og studentene. Dette er imidlertid et krevende arbeid for alle parter.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

  1. ”Styret tar regnskapsresultatet for 2003 til etterretning.
  2. Styret viser til redegjørelsen om gjennomføringen av statsoppdraget og har merket seg at enkelte av avdelingene har hatt et forbruk i 2003 som overstiger de tildelte bevilgninger for 2003. For 3 av avdelingene samt bygningsdriften har dette ført til et akkumulert underskudd som må dekkes inn i 2004 og 2005.
  3. Styret ber om at dette følges opp i 2004 i et nært samarbeid mellom den sentrale administrasjonen og avdelingsadministrasjonene. Dette er nødvendig for å sikre at det ikke legges opp til et permanent forbruk på et nivå som overstiger de årlige bevilgningene og som vil medføre overskridelse i seinere år.
  4. Resultatet for 2003 på kr 1 141 000 disponeres til å øke egenkapitalen.”
• S-sak 21/2004

  Endelig behandling av strategiplan for HiO 2004-2007 (Jnr. 03/2450)

  Rektor viste innledningsvis til den omfattende og involverende prosessen som har vært lagt til grunn for arbeidet. Styret har også tidligere diskutert saken og har dessuten hatt strategiplanarbeidet som tema på et eget seminar. Høgskoledirektøren viste til at han har fremmet noen få endringer i saken ut over det som var den nedsatte redaksjonskomitéens forslag. 

  Fra styret var det kommentarer både til utformingen og selve punktene i planen:

  Det var flere synspunkter til formen på en strategiplan og hvor vanskelig det er å finne balansen mellom formuleringer av mål og tiltak, og ikke minst hva som skal nedprioriteres for at noe annet skal få særskilt prioritet. Slik sett kunne det reises spørsmål ved i hvilken grad det framlagte planforslaget er en reell strategiplan, siden det ikke er særlig synlig hva som er relle veivalgene for HiO, og hva som er nedprioritert.

  Konkret ble det fremmet følgende endringsforslag til planutkastet:

  -          det er behov for en presisering i punkt 1, underpunkt 3 vedr. i hvilke fag det skal forberedes doktorgradsstudier. Den nåværende formuleringen gir unødig rom for fortolkninger.

  -          underpunkt 3 under punkt 6 bør deles og flyttes, i alle fall splittes, slik at det som gjelder læringsmiljøet kan flyttes fram til punkt 2

  -          det bør komme med en fomulering vedr. medbestemmelse og demokrati

  Det var enighet om å gi rektor redaksjonell fullmakt til å fastsette den endelige planteksten, slik at startegiplanen kunne ferdigstilles og inngå i budsjettforslaget for 2005, som forutsatt.

  I saksdokumentene til styret var det også fremmet forslag til en visjon og et slagord for HiO fra en jury oppnevnt av rektor. Styret konkluderte med at den foreslåtte visjonen også kunne tolkes på en måte som ikke var tilsiktet, og at dette ville virke mot sin hensikt. Styret sluttet seg i stedet enstemmig til at det foreslåtte slagordet ble ”konvertert” til visjon for HiO for strategiperioden.

  Styret gjorde deretter følgende enstemmige vedtak:

  1. ”Styret slutter seg til følgende visjon for HiO for denne strategiperioden:

  ”Høgskolen i Oslo – Kunnskap for et helt liv.”

  2. Styret vedtar strategiplanen for HiO for 2004-2007 i samsvar med saksframlegget, med de merknader og tillegg som framkom under behandlingen. Rektor gis redaksjonell fullmakt til å godkjenne den endelige planteksten.”

• S-sak 22/2004

  Budsjettforslag for 2005 (Jnr. 03/3063) 

  Innledningsvis delte administrasjonen ut nye tabeller til side 69 og 70 i det utsendte budsjettforslaget. Et par avsnitt i saksframlegget ble i tillegg korrigert av økonomidirektøren. Hun presistert også at de nød­vendige tilpasninger av mål og styringsindikatorer vil bli gjort i tråd med den nå vedtatte strategiplanen. Det ble også vist til at tallene for personalområdet nå inkluderer stillinger som hører til under Universitets- og høgskolerådet, som regnskapsføres hos HiO. Dette skal korrigeres eller forklares noe bedre i det endelige dokumentet.

  Rektor gikk deretter gjennom budsjettdokumentets ulike deler, og samlet opp kommentarer og innspill fra styret:

  -          tabeller over vitenskapelige publikasjoner i avsnitt 4.3. må korrigeres der krysshenvisninger ikke stemmer overens

  -          det ble reist spørsmål ved om registreringene for SPS i tabellene under punkt 4.3 var korrekte, eller om det her var noen form for feil eller underrapportering, gitt SPS´ betydelige aktivitet

  -          HiOs aktivitet og samhandling med eksterne aktører må styrkes og følges bedre opp enn det rapporteringen nå avdekker

  -          det ble etterlyst tabell over tall/indikatorer for ressursbruk for ulike utdanningsnivåer (master/ bachelor) og FoU

  Det ble videre etterlyst en nærmere analyse av hvorfor HiOs studiepoengproduksjon nå blir så sterkt forbedret, og om dette skyldes grep knyttet til kvalitetsreformen/bedre veiledning og oppfølging, økt opptak eller andre forhold. Høgskoledirektøren viste til at det allerede er kommet henvendelse fra departementet om å rapportere rundt disse spørsmålene innen 29. mars, slik at en nærmere gjennom­gang allerede er under arbeid. Administrasjonen kommer tilbake til styret med dette. Så langt synes forklaringene å være flere: Noe av dette skyldes økte studenttall, og at flere gjennomfører 2. og 3. studieår. Dette siste gjelder bl.a. for Avd. SU. Strykprosenten har også gått ned, noe som dels kan skyldes sterkere konkurranse om studieplassene i senere år. En del eksamener er også forskjøvet tidsmessig, ved at  flere enn forventet har avlagt eksamener høsten 2003, noe som dermed vil flate ut over litt tid.

  Det ble også etterlyst tall for hvor mange studenter som faktisk blir veiledet ut av studiene i forbindelse med skikkethetsvurdering. Administrasjonen kunne ikke framskaffe dette, da slike tall ikke registreres og heller ikke er enkle å registrere på en entydig måte.

  Det ble reist spørsmål ved ekspansjonen i studier og studieplasser og konsekvensene dette har for arealbruken:  Det kunne synes som om satsingsforslagene i del 10. 4 betyr at HiO ekspanderer ”side­lengs” med dyre bachelorstudier, i stedet for å ha en nødvendig oppbygging med masterstudier. Rektor viste til at det allerede er vedtatt en satsing på 10 nye masterstudier, der det vil være riktig å arbeide videre med realiseringen av disse, før nye foreslås. Bare reelt 2-3 av disse er i rute iht. tidsplanen. En del nye bachelor­­ut­danninger under del 10.4 framkommer dessuten gjennom kombinasjoner mellom ulike studie­tilbud, noe som også er nødvendig for HiO som nå har sprengte lokaler rent plassmessig. Helt nye studier krever ofte ekstra arealer som HiO ikke har. Til dette ble det replisert at HiO også må ta hensyn til de studentene som allerede er inne i sine studier, og at de får den fysiske plassen de trenger, med nye veiledningsformer mv. Høgskoledirektøren bekreftet at slike hensyn må tas, men at sambruken av lokalene også kunne bli bedre mellom avdelingene. Blant annet kunne man forbedre noe om man kunne få til en bedre fordeling av de store praksisperiodene i en del utdanninger. Dette er et systemproblem som må følges opp videre. 

  Det ble foretatt en justering av forslaget til vedtak, punkt III. Med denne endringen gjorde styret  enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:

  I.                    ”Styret oppretter følgende nye professorstilinger i 2004 i samsvar med punkt 6.2.2 i budsjettdokumentet:

  ·         1 professorstilling i sosialt arbeid, Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag

  ·         1 professorstilling i profesjonell yrkesutøvelse, Senter for profesjons-studier

  ·         1 professor II-stilling i vitenskapsfilosofi, Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag

  ·         1 professor II-stilling i medisinske fag med vekt på akutt og kritisk syke mot inndragning av professor II-stilling i forskningsmetode, Avdeling for sykepleierutdanning

  II.                 Styret vedtar følgende satsingsforslag for 2005, i samsvar med punkt 10.4.1 (forslag utenfor rammen):

  1.      Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, 2. studieår	40 studieplasser
  2.      Bachelorstudium i tospråklig undervisning – Avd. LU	30 studieplasser
  3.      Bachelorstudiet i utviklingsstudier – SEFIA	15 studieplasser
  4.      Internettstøttet desentralisert deltidsstudium, bachelor i ergoterapi - Avd. HF	15 studieplasser
  5.      Bachelorstudium i idrett, helse og friluftsliv – Avd. LU	22 studieplasser
  6.      Økt opptak mastergradsstudium i nettverks- og systemadministrasjon – Avd. IU	5 studieplasser
  7.      Mastergradsstudium i økonomi og styring	10 studieplasser
  8.      Praktisk-pedagogisk utdanning i drama – Avd. EST	12 studieplasser
  9.      Muntlig fortelling – Avd. EST	8 studieplasser
  10.  Tegning, form, farge og kommunikasjon – Avd. EST	8 studieplasser
  11.  Bachelorstudium i byggdesign – Avd. IU	30 studieplasser

  III.               Styret godkjenner søknad om 15 nye stipendiatstillinger for 2005, i samsvar med punkt 10.4.2.

  IV.              Styret godkjenner framlegget om særskilte midler til utstyr, andre styrkingstiltak og byggetiltak  i samsvar med punkt 10.4.3, 10.4.4 og 10.4.5.

  V.                 Styret godkjenner for øvrig det framlagte budsjettforslaget for 2005.”

   

  Oslo 7. mai 2004

   

   

   

  Per Lilleengen                                                                                             

  rektor 

   

  Åsulv Frøysnes

  høgskoledirektør