Møtebok 6/04 - 7. september (s-sak 48-58/2004)

07.09.2004

11:45

13:45

Åsgårdstrand hotell

Til stede: Per Lilleengen, Bennedichte C. R. Olsen møtte for Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Øyvind Lockertsen, Pia Christine Mølsted, Irene Dahl Andersen (til 12.30), Mats Eriksson, Knut Fægri, Lene Løken.
Varamedlem Mona Sandbæk var i tillegg til stede under hele styreseminaret.

Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Irén Terray (tilst. på styreseminaret), Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg

Unni Knutstad hadde meldt forfall.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• Dagsorden

  S-sak 48/2004   Meldinger til styret

  S-sak 49/2004   Fastsetting av forskrift om opptak til masterstudier (Jnr. 04/853)

  S-sak 50/2004   Ekstern evaluering av fotojournalistutdanningen (Jnr. 03/180)

  S-sak 51/2004   Nedlegging av årsstudiet  ”Fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi” (Jnr. 04/1186)

  S-sak 52/2004   Høring  - Forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnut­danninger ved universiteter og høgskoler - § 8 Spesielle opptakskrav (Jnr. 04/1851)

  S-sak 53/2004   Rapportering om klagesaker behandlet av klagenemnda fra juni 2003 til og med juni 2004 (Jnr. 04/2164)

  S-sak 54/2004   Revidering av retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen (Jnr. 04/ 2103) (Trukket. Utsatt til styremøtet 28. oktober)

  S-sak 55/2004   Etablering av videreutdanningstilbud i intensivsykepleie innenfor ordinær budsjettramme (90 sp.) (Jnr. 04/2112)

  S-sak 56/2004   Budsjettjustering for 2004 (Jnr. 04/1819)

  S-sak 57/2004    Lokale lønnsforhandlinger pr. 1. juni 2004 – Forhandlingsfullmakt (Jnr. 04/1725)

  S-sak 58/2004   Oppnevning av sakkyndig utvalg ved ny utlysing av stilling som professor i nettverks- og systemadministrasjon – Avd. IU (Jnr. 04/1329)

• Styreseminar 6.- 7. september

  Styrets seminar hadde i år som hovedtema: Prioritering, langtidsbudsjettering og langtidsplanlegging, med følgende undertema:

  1. Finansieringsmodellen. Sentralt opplegg og lokal praktisering ved HiO. 
  2. Hvordan fungerer finansieringsmodellen ved HiO. Studiepoengsproduksjon 2003-2005 og budsjettutviklingen for HiO 2005-2007
  3. Økonomiske forskjeller mellom ulike utdanninger ved HiO. Situasjonsbeskrivelse for årene 2001, 2002 og 2003. Kostnader i forhold til tilsvarende utdanninger ved andre høgskoler.
  4. Orientering om budsjettene for visse fellesutgifter, den sentrale administra­sjonen, sentrene og drift av bygninger
  5. Lokaler og bygninger
  6. Budsjettet for HiO i 2005. Oppfølging av strategiplanen. Utvikling av studietil­budene.

  I tillegg var det planlagt å drøfte følgende tema på seminarets andre dag:

  1. Ot. prp. 79 – Lov om universiteter og høgskoler – Orientering
  2. Informasjon i HiO om styrets arbeid og vedtak
  3. Evaluering av styrets arbeid/arbeidsform – Evt. forslag til endring

  1.      Finansieringsmodellen. Sentralt opplegg og lokal praktisering ved HiO

  Økonomdirektøren gikk gjennom finansieringsmodellen og dens ulike komponenter (undervisnings­komponent, forskningskomponent, basiskomponent). Noen stikkord fra gjennomgangen er følgende: Det er ved HiO fastsatt et prinsipp om effektfor­deling over 2 år, enten det gjelder økt eller redusert opptjening, for å unngå for mye svingninger i avdelingenes rammer. Forskningskomponentens ulike deler og hva disse beregnes av, ble også grundig gjennomgått.  Her er intensjonen også at internt i HiO skal enheter som i utgangspunktet hadde noe svake resultater, finne insentiver i modellen, dvs. noe å jobbe mot, og dermed få bedre uttelling også økonomisk. Samtidig er dette en samlet pott for hele UH-sektoren, og forbedringer ett sted fører til at andre får noe mindre. Det ventes at innen forskningskom­ponenten vil publiseringsaktiviteter etter hvert også bli lagt inn som kriterium også i den sentrale modellen. Innen basiskomponenten har HiO laget sin egen internfordelings­modell. Det som gir uttelling her er relativt store endringer i studentmåltall, særlig i forbindelse med etablering av nye studier. Ellers vil de årlige variasjonene for hver avdeling være relativt små.

  Kostnadskategoriene de ulike utdanningene er plassert inn i, inneholder en del forhold som er varslet overfor UFD. Bl.a gjelder dette utdanninger ved Avd. EST. HiO har framskaffet tall for dette, mens UFD ønsker å foreta en mer samlet gjennomgang når modellen har virket en stund. Umiddelbar løsning av dette kan dermed ikke ventes. 

  2.      Hvordan fungerer finansieringsmodellen ved HiO. Studiepoengsproduksjon 2003-2005 og budsjettutviklingen for HiO 2005-2007

  Økonomidirektøren fortsatte gjennomgangen av modellen, og de utslag som dermed kan ventes for de nærmeste årene. Vedtak fra UFD om rammeendringer kommer på HiOs basiskomponent. Kuttet i år i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett er ett eksempel på dette. Vi kan dessverre forvente at dette kuttet blir videreført.

  Økonomidirektøren la deretter fram prognoser for utviklingen i studiepoengsproduksjonen og hvilke tildelinger dette ville tilsi for undervisningskomponenten. Dette var videre skissert for den enkelte avdeling, ut fra de tall som nå foreligger. Økonomidirektøren konkluderte med at den interne modellen ved HiO dermed synes å virke som forutsatt: Det blir ingen jojo-effekt fra år til år, men mindre variasjoner, grunnet fordeling av effekten over to år. HiO kan ut fra egen produksjon også forvente økning innen forskningskomponenten, men dette er usikkert, ettersom det avhenger av produksjonen i resten av sektoren. Her er det en konkret pott som skal fordeles, så her er tallene vanskelige å forutsi. HiO har i alle fall økt sin produksjon innen alle de komponentene som pr. i dag gir uttelling.

  Økonomdirektøren la fram oversikt over studenttall, faktisk produksjon 2001-2003 og prognose for 2004 og 2005, splittet ned på avdeling. Tallene er basert på data fra vårt eget økonomisystem samt tall fra DBH for å finne sammenligningsgrunnlag med andre tilsvarende utdanninger andre steder. Det registreres en mindre nedgang i forventet produksjon for Avd. HF, og en større nedgang for Avd. SU, spesielt fra 2003 til 2004. For de andre avdelingene er det forventet økning.

  Etter stor produksjon i 2003 kan HiO derfor forvente et godt 2005-budsjett. Etter dette er det ventet utflating, men dette registreres nå å bli mindre enn forventet. Flere faktorer virker inn på dette: Overbooking på enklete studier, lavere strykprosent men også en del endringer i studietilbudene. Og høsten 2004 er overbookingen en god del lavere enn i 2003, noe som forventes å gi utslag på produksjonen.

  Bakgrunnen for HiOs gode produksjon i 2003 som vil gi store økonomiske utslag er grundig gjennomgått overfor departementet. De følger opp kvaliteten på rapporteringen sammen med Riksrevisjonen. HiO har ellers fremmet en del kritiske merknader til hvor enkelte av våre utdanninger er kategoriplassert i forhold til kostnader. En del utslag her er merkverdige.

  3.      Økonomiske forskjeller mellom ulike utdanninger ved HiO. Situasjonsbeskrivelse for årene 2001, 2002 og 2003. Kostnader i forhold til tilsvarende utdanninger ved andre høgskoler

  Økonomiske forskjeller mellom like eller sammenlignbare utdanninger i Norge gir tendenser, men er ingen eksakt vitenskap. Til det er tallmaterialet for usammenlignbart. Tallene er basert på data fra vårt eget økonomisystem samt tall fra DBH for å finne sammenligningsgrunnlag med andre tilsvarende utdanninger andre steder. Men enkelte steder er utslagene så store, at det ikke kan skyldes tilfeldigheter. Tallene er ellers beregnet ut fra gjennomsnitt i 3 år, nettopp for å ta ut tilfeldige svingninger. Det er også kompensert for høyere husleie for HiO enn ellers.

  Som ventet er det noen utdanninger ved HiO der kostnadene avviker betydelig fra øvrige utdanninger/ høgskoler HiO kan sammenligne seg  med: Avd. HF har en del utdanninger som i kostnadsnivå klart ligger over snittet ved tilsvarende utdanninger (mensendieck-, fysioterapeut-, bioingeniør- og reseptarut­danningene), mens ingeniørutdanningen ved HiO er betydelig under snittet. For ingeniørutdanningen er dette avviket så stort at det er blitt analysert nærmere ved å foreta en sammenligning mellom ingeniørut­danningen ved HiO i forhold til ingeniørutdan­ningene ved høgskolene i Bergen og Sør-Trøndelag som regnes å gi mest likeverdig sammenligning med HiO, både ut fra studieportefølje og størrelse. Vår ingeniørutdanning ligger imidlertid også betydelig under disse to høgskolenes ingeniørut­danninger i kostnad. Dette stadfestes av at en tilsvarende gjennomgang i 1998 identifiserte de samme forskjellene, og da ble det lagt mye arbeid i å bearbeide tallmaterialet som den gangen var basert på studentmåltall.

  Administrasjonen mente at det som en konkret oppfølging vil være behov for å se på en styrking for ingeniørutdanningens vedkommende, ut fra et langsiktig perspektiv på kvalitetsrettede tiltak, jf bla. at gjennomførings­prosenten er lavere enn den burde være, og lavere enn ved tilsvarende utdanninger ved høgskolene i Bergen og Sør-Trøndelag. Det vil da være aktuelt å benytte midler bl.a. knyttet til kvalitets­reformen til å iverksette studentrettede tiltak, og slik bidra til god rekruttering av gode studenter til utdanningen. Her må avdelingen selv medvirke med konkrete forslag som kan være fornuftige å iverksette.

  Mange styremedlemmer ga sin tilslutning til dette: Det ville nå være viktigere å se på mål og tiltak for å rette på de klareste skjevhetene, framfor å drive mer dyptgående talleksersis. Det var enighet om at det allerede i budsjettfordelingen for 2005 i desember bør legges opp til en styrking overfor Avd. IU, slik at det for eksempel kan legges noe bedre til rette for førsteårsstudentene. Avd. IU må inviteres til å fremme forslag til hvordan dette best kan skje.

  4.      Orientering om budsjettene for visse fellesutgifter, den sentrale administra­sjonen, sentrene og drift av bygninger

  Det ble lagt fram oversikt over en del av de større fellesutgiftene som inngår  under Administrasjonens budsjett, men som gjelder HiO som helhet. Listen som i denne omgang illustrerer dette omfatter ca 27, 5 mill. kr av et totalbudsjett på 83 mill kr for administrasjonens vedkommende. Lønnsmidler alene utgjør ca 50 mill. kr. av det resterende og da er det mao ikke mye igjen til ren drift. Høgskoledirektøren viste til at HiO nok har hatt tradisjon for å holde mye fellesutgifter under administrasjonens budsjett, der andre høgskoler i stedet utlikner dette på avdelingene. Han nevnte lisensutgifter som f.eks til Class-fronter og andre programmer som eksempel på slike utgifter. Av andre større utgiftsposter inngår slikt som utgifter til porto, stillingsannonser, Kopinor-avgift, Uninett-avgift, telefoni og linjeleie, eksamensvakter, bedrifts­helsetjeneste/yrkesskadeforsikring mv.

  Fra styret ble det advart mot å gå inn på en annen fordelingsform enn å holde dette samlet ett sted. Millimeterrettferdighet iht. faktisk forbruk kan vise seg å bli kostnadsdrivende, uten at man oppnådde en mer rettferdig fordeling. Samtidig må det holdes et øye på fellesutgiftene, slik at en ansvarlig holdning til forbruket blir opprettholdt i alle ledd. Det må også være en fordel at HiO kan hente ut stordriftsfordeler ved å holde slike utlegg samlet ett sted, mht. kontrakter o.a.  Det ble ellers påpekt at utgifter til eksamens­vakter påvirkes av hvilke vurderingsformer som velges lokalt. Utgiftene har økt i år og dette vil være et område man bør følge nøye med framover.

  Administrasjonen viste til at det har vært diskutert å innføre intern husleie i HiO, men at et slikt system vil være svært komplisert og ressurskrevende å få til. Det kan også synes som om HiO ligger noe lavt i forhold til andre institusjoner mht. innkjøp av bøker, men så langt er det ikke konkret vurdert tiltak på dette området.

  Rektor viste til slutt til at oversikten over fellesutgiftene ikke synes urimelig på noe vis, og at det er vanskelig å skulle foreslå noen annen form for fordeling. Han konkluderte med at styret var tilbørlig informert og at det ikke syntes å være behov for noen ekstra tiltak på dette området nå.

  5.      Lokaler og bygninger

  Høgskoledirektøren orienterte om utviklingen på dette området, og utredningen som er i gang etter styrets drøfting av dette i møtet 10. juni. Han forventet at en utredning skulle foreligge til ca. 20. sep.

  Et hovedproblem nå er at høgskolen må finne fram til økonomisk forsvarlige rammer for dette, evt. ved å be om å få noe styrking av husleiemidlene fra departementets side. Styret har ellers godkjent fullmakt på inntil kr. 12 mill ekstra til husleie ut over dagens nivå. Ideelt sett burde HiOs studentall øke med ca. 1000 plasser over statsbudsjettet – det ville gi økning i grunnbevilgningen på ca 60 mill. kr.

  Utfordringen nå er å finne gode permanente lokaler for Avd. ØKS og Avd. IU, men lokalsituasjonen på Frydenlund hører også med i bildet. Frydenlund består av 7 ulike byggetrinn, først beregnet for 1300 studenter, mens det nå er ca. 7000 studenter i området. Det har gitt en gradvis innflytting, og en situasjon der de fleste avdelinger er spredt på 2-4 bygninger hver. Grunnet spesialrom er en omflytting vanskelig. Samtidig utnyttes ikke bygningsmassen optimalt, og det bør det gjøres noe med, selv om det blir vanskelig. Store ombyggingskostnader kan vi likevel ikke ta – flytting og ominnredning krever store utlegg.

  Han skisserte videre konkrete forslag som det arbeides med nå, og der departementet er informert. Tilbud skal forhandles, og kostnadene i dette er store, så noen problematiske beslutninger må tas i løpet av kort tid. Samtidig er tidspunktet gunstig både mht. eksisterende kontrakter og leiemarkedet for øvrig.  For HiO som helhet vil det være en god utvikling å få Avd. IU opp til gode lokaler nær campus, fra dagens uhensiktsmessige lokaler i Vika. Det er også helt klart at Avd. ØKS skal ha gode og permanente lokaler på plass innen en rimelig tidsplan. Høgskoledirektøren avsluttet med å vise til at det trolig kan legges fram sak om dette for styret i desembermøtet.

  Fra styret var det støtte til det pågående arbeidet, samtidig som det ble advart mot å vente at flyttinger og omrokeringer skal kunne skje etter en ”harmonimodell”. De viktige strategiske grepene for framtida må tas nå, så får det stå sin prøve om det blir noen tunge tak og noen interne gnisninger underveis. Gode fysiske omgivelser er svært viktige for studie- og arbeidsmiljøet og dette må ha prioritet, men innenfor ansvarlige kostnadsrammer, mente medlemmene i styret.

  Rektor viste også til det pågående arbeidet, både med å skaffe nye lokaler for Avd. ØKS og IU, men også arbeidet med Frydenlundområdet. Han forventet at det ble funnet løsninger for slakket i arealutnyttelsen på Frydenlund. Samtidig understreket han behovet for å gripe sjansene som er til stede for å få dette på plass nå, med gode og framtidsrettede løsninger for hele HiO. Han avsluttet med å be administrasjonen om å legge fram en ny orientering om utviklingen i neste styremøte.

  6.      Budsjettet for HiO i 2005. Oppfølging av strategiplanen. Utvikling av studietil­budene

  Høgskoledirektøren la fram ulike forslag til tiltak som det arbeides med i tilknytning til budsjettet for 2005, for å sikre oppfølgingen av strategiplanen.

  Studieplasser/ Læringsmiljø: Studentmåltallet dette studieåret er på 8 763 – en økning på 225 fra forrige studieår. Overbookingen i år er klart lavere enn i fjor høst, noe som kan gi utslag på gjennomføringen. Unntaket er IU der overbookingen er stor, men uten trimestertilbudet og forkursene kunne det sett nokså svakt ut for Avd. IU.

  Ved budsjettfordelingen i desember skal styret ta stilling til omdisponeringer av studieplasser mv, samt evt. nye masterstudier som skal igangsettes. Noe av dette ble utsatt fra denne høsten, ettersom kreativi­teten har vært stor, men planleggingen og iverksettelsen er vanskelig å følge opp. Prosessene tar nok mer tid enn forventet. Med mange nye forslag allerede, kan det ikke forventes like mye nytt hvert år. Økt opptak på eksisterende studier kan gi raskere og bedre uttelling. Alt dette må sjekkes ut grundig med hver avdeling.

  En spesiell sak er det nye bachelorstudiet innen informasjonsteknologi som har vært svært populært i år, der opptaket er basert på generell studiekompetanse. Her har departementet allerede bestemt at fra neste år skal det kreves realfagfordypning ved opptak (fra Vg 1) siden studiet har mer enn 90 studiepoeng i realfag og IKT. Dette ene tilleggskravet setter dermed hele studiet i fare, i alle fall kan det forventes at studiet blir redusert fra 90 til 30 plasser om relafagsfordypningen blir stående ved lag som krav. Om kapasiteten ved Avd. IU skal opprettholdes, må det komme opp et nytt bachelorstudium derfra med mindre enn 90 studiepoeng i realfag og IKT.

  Innen masterstudier er det sendt inn tre søknader om akkreditering. Fra forrige studieår gjenstår ellers forslag om nye bachelorstudier innen idrett-, helse og friluftsliv samt innen byggdesign. Nytt bachelor­studium innen tospråklig undervisning er i gangsatt i høst, som et samarbeidsprosjekt mellom 7 høgskoler. Ellers gjenstår iverksettelse av masterstudiet i økonomi og styring. I forhold til læringsmiljø­tiltak er det spesielt innføringen av Classfronter som er et stort fellestiltak dette året. Det er meningen å opprette en ny stilling til å drifte dette systemet for hele HiO.

  Fra styret ble det advart mot å være for kreative, slik at studentene utdanner seg til ledighet. Det må også ses på behovene i arbeidslivet. Og framfor alt bør ikke HiO konkurrere med seg selv, slik at nye tilbud slår andre tilbud i hjel rekrutteringsmessig. Den demografiske utviklingen tilsier ellers at ungdoms­kullene igjen øker kraftig og at disse vil søke seg til høgre utdanning fra 2007, noe også HiO må ha beredskap for i sin planlegging av studieplasser.

  Forskning / FoU: Høgskoledirektøren viste til behovet for å bygge opp en tjenlig forskningsadministrasjon for de nye nye forskningområdene som er under etablering. Som kjent arbeides det med en utredning knyttet til administrasjonen ved HiO, og forslag om en skikkelig forskningsadministrativ løsning i HiO ventes fremmet i denne utredningen. Forslag kan ventes fremmet for styret i desember, evt. i møtet i januar. Det bli viktig å få til en habil forskningsadministrasjon som kan styrke HiOs muligheter for å skaffe eksterne bidrag til FoU og forskning, samt styrke internasjonaliseringen innen forskningsvirksomheten. Et annet forhold gjelder innsatsen for å skaffe stipendiater til HiO, inkl. til doktorgradsprogram.

  Det kan være aktuelt å benytte noen av de avsatte midlene til drift av forskningsprogrammene til å dra i gang noen tiltak, i påvente av tilsetting i forskningslederstillingene. Dette bør vurderes i budsjettsammen­heng. Noe planleggings- og forberedelsesarbeid bør komme i gang snarest.

  Rektor opplyste videre at programstyrer for de nye programmene ventes å komme på plass i løpet av høsten. FoU-utvalget ønsker at forberedelsesarbeidet for dette bør komme i gang, evt. i form av et fellesseminar. Dessuten er det avklart at HiO, samt høgskolene i Vestfold og Agder, overtar Arbeids­forskningsinstituttet AS fra 1.1. 2005. Det kreves et godt og samlet grep på hele området, inkl. skikkelig forsknings­administrasjon for hele satsingen. Rektor opplyste også at det er gode søkere til alle de tre utlyste forskningslederstillingene. Oppnevning av sakkyndige utvalg vil bli lagt fram i neste styremøte.

  Internasjonalisering: Her skal et utvalg fremme forslag til handlingsplan, fortrinnsvis ut fra en føring om mer dybde, og noe mindre bredde. HiO er anmodet av departementet om å styrke innsatsen her.

  Fra styret kom det et konkret innspill om å  bygge et tema: ” The Nordic Way” å drive profesjons- og yrkesutdanninger på. Med en del engelskspråklige tilbud, samt noen nye, bør det ikke kreve all verden å bygge en et slikt tilbud innen internasjonalisering. Det kan raskt gi uttelling å samle litt krefter til en litt skikkelig satsing på et slikt bredere tilbud.

  Avslutingsvis var det noen kommentarer til andre områder: HiO vil bl.a. møte store kostnader til innredning/ombygging/utstyr om kort tid, om en ny lokalsituasjon blir avklart og skal iverksettes. Foreløpig har hele potten ut fra studiepoengbasert økning blitt lagt tilbake til avdelingene, men det er ikke sikkert det kan fortsette. HiO må kanskje vurdere å sette av midler herfra til å løse slike større kostnader som skal tjene gode løsninger for fellesskapet. Med en ventet romslig økonomi i 2005 kan det være behov for å sette av midler til slike formål. 

  Et annet forhold er drift av bygninger der utgiftene svinger mye, av flere årsaker, men bl.a. grunnet energiprisene. Også her kan det være behov for å se nærmere på hva som bør gjøres.

  7.      Ot. prp. 79 – Lov om universiteter og høgskoler – Orientering

  Det var sendt ut et notat fra høgskoledirektøren til denne gjennomgangen, der det spesielt var fokusert på styring og ledelse og rektors rolle med en ny ordning som foreslått i Ot .prp. 79. I notatet var det trukket fram en del av de problematiske sidene som departementes forslåtte modell kan medføre.

  Rektor viste til at det er UHR som nå har bedt om innspill fra medlemsinstitusjonene, forut for rådets innspill før stortingsbehandlingen tidlig i vårsesjonen. Det innebærer at saken må drøftes ferdig på neste styremøte 28. oktober, om HiO ved styret skal levere innspill til UHR.

  Rektor la vekt på at departementes forslag bekrefter at man ønsker en direkte styringslinje overfor institusjonene, men at man har tatt sektorens tilbakemeldinger på alvor mht. tilknytningsform og fortsatt internt styreflertall. Rektor vil imidlertid ikke lenger være styremedlem eller styrets leder. Departementet vil i stedet utnevne styreleder, og innfører en og samme modell for hele sektoren.

  Mange av styrets medlemmer ga uttrykk for at de så langt mer positivt på den modellen som er foreslått fra UFDs side, i forhold til den som opprinnelig ble foreslått av Ryssdalutvalget. Disse styremedlemmene stilte seg i utgangspunktet klart positive til UFDs forslag. Samtidig mente flere at flere alternativer innen en felles ramme ville være å foretrekke, framfor å få én modell diktert av UFD for hele sektoren.

  I drøftingene ble det ellers lagt vekt på følgende:

  •  Selv om HiO har gode erfaringer med dagens modell, er det ikke gitt at den er er robust nok og framtidsrettet nok om få år. Samtidig er det heller ikke sikkert at en ny modell er bedre enn den eksisterende, selv om mange erkjenner at dagens ledelsesform er komplisert å få til å fungere godt. Det kreves bl.a stor innsats fra de impliserte, for å sikre gode relasjoner dem i mellom.
  • Det er positivt at det nå også er åpnet for ekstern rekruttering til rektorstillingen
  • Ekstern styreleder er ikke problematisk, gitt at den som utpekes har kompetanse og innsikt nok til å ha legitimitet i vervet. Politisk oppnevnte styreledere er et alternativ som har vært utprøvd før, og som klart bør unngås.
  • God rekrutteringsordning til styrelederverv og rektorstilling blir uansett svært viktig.
  • Det var ulike synspunkter til valg kontra tilsetting av rektor: Enkelte mente valg var det mest demokratiske som vil sikre lederen nødvendig legitimitet internt i organisasjonen. Andre mente at ved valg til lederstilling er det andre egenskaper som vektlegges enn ved tilsetting. Egenskaper som beslutnings­dyktighet, gjennomføringskraft og evne til å stå alene blir ofte nedprioritert i valgprosesser. En ordning med samlet lederansvar bør derfor tilsi tilsetting som rekrutterings­ordning, grunnet behovet for en kvalitetssikret prosess – tilfeldighetene ved valg blir for mange. Det var enighet om at det er viktig at den som tilsettes sikres legitimitet gjennom en god, forutgående prosess.
  • Det anses som relativt lett å finne fram til gode styrelederkandidater, men å sikre rekrutteringen til  en lederstilling med helhetsansvar kan by på større problemer. De som vil, er ikke nødvendigvis alltid de som bør.
  • Det advares mot å undervurdere administrativ kompetanse og en velfungerende administrasjon – dette utgjør ofte det avgjørende ”limet” i en organisasjon når det fungerer slik det skal. 
  • For tett kontakt mellom departement og institusjon kan lett medføre uønsket politisering.
  • Det mest avgjørende blir ikke hvordan HiO skjøtter den framtidige kontakten med departementet, men hvordan HiO skjøtter og lever med våre egne fullmakter som institusjon

  8.      Informasjon i HiO om styrets arbeid og vedtak

  Det var tidligere reist spørmål til hvilken praksis/retningslinjer som gjelder for omtale på HiO-veven av styremøtene og styrets behandling av saker der det kan være delte meninger, med påfølgende voteringer, i styret.

  Både rektor og høgskoledirektør understreket at det på ingen måte er lagt opp til at divergerende synspunkter i styret ikke skal komme til uttrykk, men at det har blitt lagt mest vekt på svært rask informasjon ut i HiO om utfallet i sakene, da dette må regnes som viktig internt i HiO. Dette har da i noen tilfeller gått på bekostning av en mer utførlig framstilling av drøftingen i styret, og hvilke forslag som konkret har vært oppe til votering. Informasjonstjenesten sørger da også for forbilledlig rask informasjon om svært mange styresaker, ofte publisert rett etter møtets slutt.

  Rektor og høgskoledirektøren stadfestet at redaktøransvaret tilligger informasjondirektøren, etter samråd med rektor/høgskoledirektør om enkelte saker. Det ble ellers stadfestet at i mer kompliserte saker, med flere voteringsalternativer, vil det være hensiktsmessig å bruke noe mer tid, slik at drøftingene og ulike synspunkter på en sak kan gis omtale, parallelt med omtale av utfallet i saken.

  9.      Evaluering av styrets arbeid/arbeidsform

  Grunnet tidsnød ble dette temaet utsatt til styremøtet 28. oktober

  Til dette møtet ble administrasjonen bedt om å se på om flere løpende saker kan delegeres fra styret til andre nivåer eller organer. Administrasjonen ble også bedt om å se på en ordning der styresakene evt. utstyres med 1-siders notater med sammendrag/oversikt over saken (”dekknotat”) , til nytte for styremedlemmer som skal lese mange og dels lange saksdokumenter, og om dette er noe å vurdere for saksframleggene til styret.

  Besøk ved Høgskolen i Vestfold

  Styreseminaret ble avsluttet med et besøk ved Høgskolen i Vestfold (HVE), Bakkenteigen, der høgskolens ledelse viste rundt i lokalene og orienterte om virksomheten på dette studiestedet. Det ble gitt omvisning og informasjon om tre av HVEs spesielle studier/satsinger:

  • renromsteknikk med tilhørende arbeidsstasjon, tilknyttet HVEs satsing på mikroteknologi
  • inkubatorvirksomheten der man gir rom for tidligere studenter til å videreutvikle gode forretningsideer, enten for å få disse omsatt i produksjon eller evt. i egen virksomhet. Det ble informert om konkrete eksempler på slike prosjekter som er under arbeid
  • besøk på bru-simulatoren ved Avdeling for maritim utdanning, der studenter viste i praksis hvordan simulatoren virker og manøvreres i bruk ved et konkret ”eksempel”: manøvrering av et stort containerskip inn til Sydney havn.

  Til sammen ble dette en svært interessant orientering om noen spesielle studier og  satsingstiltak ved HVE.

• S-sak 48/2004

  Meldinger til styret:

  a)     Møtebok fra styremøtet 10. juni 2004

  b)    Møtebok fra styremøtet 24. juni 2004

  c)    Møtebok fra studieutvalgets møte 21. juni 2004

  d)    Etatstyringsmøtet med HiO 14. april 2004 - Referat av 2. juli fra UFD

  e)    Opptakssituasjonen ved studiestart

  f)     Årsrapport 2003 (Trykksak til styrets medlemmer)

  g)     Foreløpig saksplan

  h)    Andre meldinger

  Til punkt e)      Opptakssituasjonen ved studiestart

  Studiedirektøren oreinterte kort rundt tabellen som var lagt fram.  Det er nesten 12 % økning i antall primærsøkere til HiO, og det er registrert god søning til masterstudiene. Det er mindre overbooking i år enn i fjor, og det har pågått påfyllinger helt fram til inneværende uke.

  Det var noen spørsmål til overbookingen på enkelte studier. Administrasjonen kunne opplyse om at det så langt ikke er rapportert om spesielle problemer fra avdelingene på grunn av dette. 

  Til punkt g)      Foreløpig saksplan

  Det ble reist spørsmål ved om det er mulig å si noe om endringer i gjennomføringsprosenten etter innføringen av kvalitetsreformen, for eksempel ved å se på avlagte studiepoeng i forhold til hvor mange som har betalt semesteravgift. Administrasjonen mente at slike tall kunne være mulig å legge fram til budsjettfordelingen i desembermøtet.

  Møtedatoer for våren 2005

  Styret fastsatte følgende møtedatoer for våren 2005:

  27. januar                  21. april

  10. mars                     2. juni

• S-sak 49/2004

  Fastsetting av forskrift om opptak til masterstudier (Jnr. 04/853)

  Det har ikke tidligere vært felles bestemmelser om opptak til masterstudier eller hovedfag ved HiO. Nå er det imidlertid behov for å se på om det kan være tjenlig med noen felles regler ettersom det stadig utvikles nye masterstudier, der ulike problemstillinger knyttet til opptaksbestemmelsene jevnlig reises.

  Felles regler gir også informasjon til søkere og studenter om hva som kreves for opptak til masterstudier.

  Fra styret var det bl.a. spørsmål til praksiskravet og formuleringen rundt dette. Administrasjonen viste til at det har vært ønskelig å få fram at praksis i yrket og realkompetanse er to ulike forhold i denne sammenhengen, og at det ikke er tenkt at realkompetanse skal erstatte grunnutdanning. Det ønskes praksis i tillegg.

  Videre mente enkelte av styrets medlemmer at loddtrekning kunne virke for tilfeldig som kriterium, ved poenglikhet, og at andre alternativer bør vurderes, jf Studentparlamentets tilbakemelding.

  Det var også spørsmål til reguleringen av dette i forskrifts form, som kan virke noe strengt. Forskrifter bør dessuten inneholde det som skal være varige bestemmelser – det øvrige bør gis i reglementer el.l. Til dette ble det opplyst at juridisk sett bør det fastsettes forskrift når det fastsettes regler som er felles for alle, men at en streng vurdering av hva som skal stå i forskrift og hva som kan stå i reglement el.l. nok er på sin plass.

  Det var deretter samstemmighet i styret om å be om en tilbakemelding om hvordan forskriften har fungert etter et par opptaksrunder. Dette ble deretter lagt inn som et tillegg i vedtaket (nytt pkt.3).

  Votering:

  Styret voterte deretter over forslaget om tildeling av studieplass etter loddtrekning ved poenglikhet: Det ble avgitt 8 stemmer til støtte for dette forslaget, mens det ble avgitt 3 stemmer i mot. Administrasjonens forslag ble dermed vedtatt.

  For de øvrige deler av vedtaket var det enstemmig tilslutning:

  1.         ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo i samsvar med vedlagte forslag.

  2.         Studieplaner med opptaksbestemmelser som er i strid med den vedtatte forskriften, må revideres i henhold til denne.

  3.         Styret ber om tilbakemelding om erfaringene med praktisering av forskriften etter at to opptaksrunder er gjennomført, inkl. om det er behov for justeringer av forskriften.”

• S-sak 50/2004

  Ekstern evaluering av fotojournalistutdanningen (Jnr. 03/180)

  Til behandlingen av denne saken møtte dekan Øivind Frisvold fra Avd. JBI, og høgskolelektor Per Anders Rosenkvist og student Bent Are Iversen fra utdanningen.

  De fikk ordet innledningsvis til å kommentere evalueringen og studiet:

  Frisvold la vekt på at dette er et bra studium, med god søkning til de få studieplassene, men at arbeids­markedet er stramt. Det er også et kostandskrevende studium for studentene, som må investere mye selv, bl.a. i kamera, uten at lånerammene til Statens lånekasse tar høyde for dette. Det er to forhold som bør tas opp: Det er ønskelig med en bredere utdanning, med flere fag/emner, og det er ønskelig med mer og bredere samarbeid med andre utdanninger. Ettersom utdanningen er dyr, må en evt. opptrapping tas over tid. Dette bør utredes på vanlig måte.

  Rosenqvist la vekt på det høye faglige nivået på utdanningen, som evalueringen har kreditert. Arbeidsmarkedet er vanskelig, og mange av de ferdig utdannede går rett ut i freelance-jobb. Nesten ingen har fått faste stillinger. Derfor er det også behov for større bredde i studiet, med kunstfotografering som én retning, og videofotografering i nyhetsformidling som den andre retningen. Dette siste mener man det er konkret behov for, ettersom utdanningen i Stavanger synes å være en ren teknisk utdanning – ikke rettet mot fotografering. Rosenqvist mente avdelingen hadde arbeidet bra med denne utdanningen, men at den økonomisk sett måtte være feilkategorisert av UFD, i forhold til andre studier den bør sammenliknes med: Animasjonsutdanning i Volda er plassert i kategori B, mens denne utdanningen er i kategori D.

  Iversen mente at studentene er godt fornøyd med studiet, med høyt faglig nivå og god oppfølging. Utdanningsfinansieringen er imidlertid vanskelig, jf utstyrskravene som det ikke er høyde for innen rammene til Statens Lånekasse. Dette bør det gjøres noe med. Han mente også at en utvidelse i retning videofoto­grafering/videojournalistikk ville være en bra vei å gå for å bedre arbeidsmulighetene for studentene.   

  Styret sa seg godt fornøyd med evalueringen som gir betryggende tilbakemeldinger om studieopplegget. Det ble stilt spørsmål til flere forhold, om avdelingens oppfølging er aktiv nok overfor yrket/yrkesfelt, og hvordan en evt. utvidelse av tema/emner i studiet bør vurderes. Flere mente kunstfotografering kunne være mer på siden av studiet, enn det videofotografering i nyhetsøyemed ville være. Da vil det være naturlig å se på et samarbeid med Avd. EST også om det skulle bli aktuelt. Iversen repliserte til dette at en annen mulighet ville være å legge et påbygningsår til studiet, der det ble anledning til fordypning i for eksempel to retninger.

  Administrasjonen opplyste at kategoriplassering av utdanningen vanskelig kunne gjøres noe med nå – her var det i stedet viktig å samle dokumentasjon til åpningen byr seg hos UFD. Det ble også opplyst at økonomien for studentene iht. Lånekassen ble tatt opp med departementet i sin tid, men at det da fikk avslag. Det bør evt. rettes en egen henvendelse til Lånekassen om økonomien for studentene, gitt også utstyrskravene som har endret seg siden etableringen av studiet.

  Rektor oppsummerte med å vise til at utdanningen og avdelingen har gjort godt og grundig arbeid med evalueringen så langt, og at styret også er godt fornøyd med evalueringsgruppas utførte oppdrag. Han hadde også registrert at studenter fra utdanningen stadig vinner priser i ulike konkurranser, noe som også borger for kvaliteten i studiet. Avdelingen har noe arbeid som gjenstår med evalueringen, men som man kan melde tilbake om i forbindelse med rapportering om kvalitetssikring høsten 2005. Forslaget til vedtak ble deretter presisert med dette tillegget i siste punkt.

  Styret ga enstemmig tilslutning til den justerte tilrådingen:

  ”1.       Styret for Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert fotojournalist-utdanningen har levert et dokument som gir nyttige innspill i videre arbeid med å fornye og forbedre innhold og arbeidsmåter i utdanningen.

  2.         Styret finner at Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag har gitt saken en grundig og seriøs behandling, og at man har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan avdelingen vil følge opp utvalgets endringsforslag.

  3.         Styret ber Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag fortsette arbeidet og rapportere om oppfølgingen av evalueringen i forbindelse med at man høsten 2005 skal melde tilbake om arbeidet med kvalitetssikring.”

• S-sak 51/2004

  Nedlegging av årsstudiet  ”Fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi” (Jnr. 04/1186)

  Avdeling ØKS har fremmet forslag om nedlegging av dette årsstudiet  som inngår som fordypningsår i bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Begrunnelsen er at det har vært svært dårlig søkning til studiet ved opptak høsten 2002 og 2003. Kostnadene med studiet er dermed uforholdsmessig store, og nedlegging synes mest hensiktsmessig.

  Styret kommenterte at det manglet opplysninger om stemmetall fra avdelingsstyrets behandling av saken. Det ble også presisert at man bør være raske med å legge ut informasjon om at dette tilbudet er nedlagt.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  ”Styret  for Høgskolen i Oslo godkjenner nedlegging av årsstudiet Fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.

  Graden bachelor i økonomi og administrasjon med fordypning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi med tilhørende tittel avskaffes.”

• S-sak 52/2004

  Høring  - Forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnut­danninger ved universiteter og høgskoler - § 8 Spesielle opptakskrav

  UFD har lagt fram høringssak om å fremme særskilte minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning, med frist 15. september.  Det er fremmet 6 alterantiver i høringen:

  Alt 1 – Karakteren 3 som minstekrav i norsk og matematikk

  Alt 2 – Karakteren 4 som minstekrav i norsk og matematikk

  Alt 3 – Minstekrav om 40 skolepoeng

  Alt 4 – Minstekrav om 35 skolepoeng

  Alt 5 – Minstekrav om 40 skolepoeng og minimum karakteren 3 i norsk og matematikk

  Alt 6 – Minstekrav om 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i norsk og matematikk

  Administrasjonen har utarbeidet et høringsutkast til saken som er oversendt Avd. EST, Avd. LU og Studentparlamentet. Administrasjonen mener prinsipielt at det ikke skal innføres særskilte minstekrav for opptak til bestemte utdanninger, da kosekvensene av dette ikke er utredet. Det strider også mot prinsippet om at høgre utdanning i prinsippet skal være åpen for alle som har en minimumskompetanse.

  Det er fremmet noe ulike synpunkter til saken i den interne høringen, og administrasjonen har derfor fremmet også et subsidiært forslag til pkt 1 i forslaget til uttalelse. Avd. LU fraråder alt. 2, 3 og 5 i høringen, og alt. 1 faller da bort. Avdelingen støtter alt. 4 og 6 som kan bidra til å rekruttere kompetente og motiverte studenter, noe som på sikt kan heve kvaliteten på nyutdannede lærere. Studentparlamentet mener kvaliteten i allmennlærerutdanningen bør bedres og går inn for alt. 5 i UFDs forslag.

  Ett av styrets medlemmer meldte at vedkommende fratrådte behandlingen, grunnet behandling av samme sak i et annet organ utenfor HiO.

  Fra styret var det støtte til administrasjonens vurdering av saken, om at det ikke er karakternivået ved opptak som avgjør kvaliteten på kandidatene fra en høgre utdanning. Det er heller ikke godtgjort at det er en klar sammenheng mellom opptaksnivå og gjennomføringen av studiene. Samtidig er det viktig å ha fokus på kvaliteten i utdanningen, og dette kan gjerne presiseres i uttalelsens punkt 1. Dette var det tilslutning til fra hele styret.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding, inkl. en justering av pkt 1:

  ”Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler:

  1.         ”Høgskolen i Oslo vil sterkt frarå at det innføres særskilte minimumskrav for opptak til en bestemt høgre utdanning, i dette tilfellet allmennlærerutdanningen.  De samlede konsekvensene av slike krav er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Høgskolen mener at de kravene til utdannede allmennlærere som stilles gjennom studiekravene, bl.a. i norsk og matematikk med obligatorisk omfang på henholdsvis 30 og 15 studiepoeng er tilfredsstillende.

  Det har i lang tid vært et grunnleggende prinsipp i norsk høgre utdanning at høgre utdanningstilbud i utgangspunktet skal være åpne for alle som har en minimums­kompetanse. Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold, krav og kvalitet i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere.

  2.         Høgskolen har forståelse for behovet for å sikre kunnskapsnivået i matematikk og fysikk for studenter ved arkitektur- og industridesignutdanningene, og støtter forslaget omspesielle opptakskrav til arkitekt- og industridesignutdanning ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Høgskolen mener at dette er å oppfatte som en harmonisering av opptaksregelverket, snarere enn en komplisering.

  3.         Høgskolen går i mot forslaget om spesielle opptakskrav til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen er enig i at det for utdanninger som har sterkt innslag av utøvende virksomhet innen for eksempel kunstfag, idrett eller lignende, er rimelig at nødvendige ferdigheter for studiet må vurderes ut fra opptaksprøver. Det er imidlertid vanskelig å forstå begrunnelsen for at en lederutdanning for kulturprosjekter skal ha et slikt behov.”

• S-sak 53/2004

   

  Rapportering om klagesaker behandlet av klagenemnda fra juni 2003 til og med juni 2004 (Jnr. 04/2164)

  Det er  lagt fram rapport om behandlingen av klagesaker fra klagenemnda, gruppert ut fra type saker, antall og hvilke avdelinger klagen gjelder. Antall saker har steget noe fra 2002 til 2003, men er fortsatt på mellom 30 og 40 saker. Mens det ble gitt medhold i hhv 43 og 44 % av klagene i 2001 og 2002, sank dette til 26 % i 2003. Klager over formelle feil utgjør den største andelen av sakene, men her er andelen medhold liten.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten om klagesaker behandlet i styrets klagenemnd for juni 2003 til og med juni 2004 til etteretning.”

• S-sak 54/2004

  Revidering av retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen (Jnr. 04/ 2103)

  Det var kommet henstilling fra Studentparlamentet om å få bruke noe mer tid på å melde tilbake til denne saken, jf at det ikke har vært en egen runde med formell høring av de reviderte retningslinjene. Rektor anbefalte å imøtekomme Studentparlamentets ønske og behandle denne saken i neste møte i stedet.

  Høgskoledirektøren trakk deretter saken fra dagsorden, og bekreftet at det skal gis rom for ytterligere synspunkter til saken før den fremmes igjen til neste styremøte, 28. oktober.

  Saken ble trukket.

• S-sak 55/2004

  Etablering av videreutdanningstilbud i intensivsykepleie innenfor ordinær budsjettramme (90 sp.) (Jnr. 04/2112)

  HiO har siden 2000 drevet flere videreutdanninger i sykepleie, bl.a. innen intensivsykepleie. Helse Øst ber nå om nytt anbud, uten at dette ser ut til å være drøftet med Helse Sør som på sin side har et eget tilbud drevet av en privat høgskole i Oslo. Det fremmes derfor forslag om at HiO som et engangstiltak bør drive en av utdanningene som ordinær høgskoleutdanning utenom oppdragssystemet, og brev om dette er sendt Helse Øst. Det er påregnet at dette studiet kan få god nok rekruttering til at det kan gjennomføres på en økonomisk forsvarlig måte. HiO avslår med det å gå inn på en ny treårsperiode med anbud. Det er forutsatt at HiO skal ha garanti for at studentene som tas opp, har praksisplasser ved sykehus.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner at høgskolen etablerer videreutdanningstilbud i intensivsykepleie (90 sp) ved Avdeling for sykepleierutdanning innen ordinær budsjettramme som et engangstiltak med oppstart i januar 2005.”

• S-sak 56/2004

  Budsjettjustering for 2004 (Jnr. 04/1819)

  Det fremmes sak om budsjettjustering for 2004 på bakgrunn av flere forhold: Det er foretatt lønnsreguleringer for statlig sektor med virkning fra 1. mai i år, samt at resultatet av sentralt justeringsoppgjør avventes. I tillegg skal det skje lokale lønnsforhandlinger pr. 1. juni i år, innen en ramme på 0,4 %. I denne forbindelse foreslås det at HiO avsetter ytterligere kr. 400 000 til forhandlingspotten, slik at denne blir på totalt ca. 4,3 mill. kr.

  Det er i utgangspunktet behov for et større påslag til økningen i lønnskostnader i år, enn de 1,6 % som ble lagt inn ved budsjettfordelingen for 2004. Totalt er det behov for 2, 55 % økning, dvs. at det burde legges inn ytterligere 0,95%, noe som utgjør ca 4, 8 mill.kr.

  Pr i dag gjenstår ca. 4,3 mill. kr av HiOs ramme som ufordelt. Samtidig er det i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett (RNB) foretatt kutt i HiOs tildelte ramme. Dette består av en innsparingsfullmakt på kr. 552 000 samt en bevilgningsreduksjon på nær 1, 9 mill.kr. Av et kutt i  rammen i RNB i 2003 på kr. 730 000, gjenstår dessuten kr 609 000 som ikke inndekket etter rammefordeling for 2004.

  Administrasjonen foreslår nå at disse kuttene nå dekkes inn, og at det gjenstående beløp, kr. 1 260 000 fordeles til avdelinger og enheter. Dette vil gi en delvis dekning av merkostnader ved årets lønnsoppgjør. Merutgifter ut over dette må dekkes av avdelinger/enheter selv, eller alternativt må et evt. underskudd overføres til 2005, for de enheter som ikke vil greie å dekke inn dette.

  Det er ellers kommentert som beklagelig at  sentrale myndigheter  - for andre år på rad - foretar budsjettinnstramminger midt i budsjettåret. Det er meget bekymringsfullt om slike kutt blir en årlig gjentakelse for institusjonene.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  1. ” Styret viser til at det gjentagne ganger er foretatt innstramminger på budsjettene midt i budsjettåret, noe som vil ha betydning for gjennomføringen av kvalitets­reformen og som er særlig bekymringsfullt om det gjentar seg.  Styret ber høgskolens ledelse påpeke og ta opp dette forholdet i høvelige fora.

  2. Midlene til kompensasjon for årets lønnsoppgjør fordeles slik:

  Styret/rektorat	kr	4 000
  Avd. for lærerutdanning	kr	270 000
  Avd. for helsefag	kr	172 000
  Avd. for ingeniørutdanning	kr	123 000
  Avd. for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag	kr	70 000
  Avd. for estetiske fag	kr	57 000
  Avd. for sykepleierutdanning	kr	189 000
  Avd. for økonomi-, kommunal og sosialfag	kr	127 000
  SEFIA	Kr	26 000
  Seksjon for læringsmiljø	kr	39 000
  PUS	Kr	6 000
  SEVU	Kr	6 000
  SPS	Kr	16 000
  Administrasjonen	kr	150 000
  Bygningers drift	kr	5 000

  3. Kr 609 000 settes  av til dekning av rammekutt i 2003.

  4. Kr 2 449 000 settes av til dekning av rammekutt i 2004.”

• S-sak 57/2004

  Lokale lønnsforhandlinger pr. 1. juni 2004 – Forhandlingsfullmakt (Jnr. 04/1725)

  Møtet var på vanlig måte foreslått lukket under denne saken, noe styret sluttet seg til. Referat og vedtak i saken er offentlige.

  Innledningsvis kommenterte høgskoledirektøren forslagene i saken, inkl. en styrking av potten fra HiOs side, jf vedtak under forrige sak. Det er ellers i forslaget til vedtak pkt. 4 foreslått prioriteringer av visse grupper tilsatte.

  Fra enkelte medlemmer i styret var det innvendinger til dette. Det ble reist spørsmål ved om samtlige av disse føringene syntes nødvendige ut fra eksisterende lønnsutvikling for de aktuelle gruppene. Det ble også reist spørsmål ved at det ble foreslått vurderinger av dette som grupper, mens de lokale forhandlingene skal skje på individuelt grunnlag.

  Administrasjonen kommenterte dette, med at det kun betyr at disse spesielle gruppene skal ses spesielt på, men at konkrete vurderinger selvsagt skjer på individuelt grunnlag. Det ble deretter foreslått å ta ut hele pkt. 4 i forslaget til vedtak, med unntak av siste setning, og styret ga tilslutning til en slik endring.

  Styret ga enstemmig tilslutning til den justerte tilrådingen:

  1. ”Styret ved Høgskolen i Oslo gir høgskoledirektøren forhandlingsfullmakt til å forhandle med tjenestemannsorganisasjonene i årets lønnsoppgjør etter Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3.
  2. Styret ved Høgskolen i Oslo skyter inn kr 400 000,- av egne midler på budsjettet. Potten blir sammenlagt kr 4 341 349,-.
  3. Fullmakten gis innenfor de rammer som er beskrevet i ”Lønnspolitikk ved Høgskolen i Oslo” og som legger til grunn at forhandlingene er basert på individuelle vurderinger.

  Tilsatte som har utmerket seg med en innsats for arbeidsmiljøet bør vurderes spesielt.”

• S-sak 58/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg ved ny utlysing av stilling som  professor i nettverks- og systemadministrasjon - Avd. IU (Jnr. 04/1329)

  Stillingen som professor i nettverks- og systemadministrasjon ble første gang utlyst med søknadsfrist 20. februar 2003. Det sakkyndige utvalget konkluderte med at ingen av søkerne hadde professorkompetanse.

  Avd. IU ønsket deretter ny utlysing med samme ordlyd. Søknadsfristen var 21. juni 2004, og det er nå to søkere til stillingen. Avdelingen ønsker å få oppnevnt samme sakkyndige utvalg som ved forrige utlysing, og administrasjonen har sluttet seg til dette.   

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for professorstilling i nettverks- og systemadministrasjon ved Avd. IU:

  • Professor Pål Spilling, UNIK/UiO, leder
  • Professor Stephanie Forrest, University of New Mexico
  • Professor Olav Lysne, Inst. for informatikk, UiO”

  Oslo 29. september 2004

  Per Lilleengen, rektor

  Torill Erikson, fung. høgskoledirektør