Møtebok 7/04 - 28. oktober (s-sak 59-69/2004)

28.10.2004

20:00

22:35

Elisabeth Lampes hus, møterom 6. et.

Til stede: Per Lilleengen, Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Øyvind Lockertsen, Pia Christine Mølsted, Mats Eriksson, Knut Fægri, Lene Løken (til 16.15)
Fra administrasjonen:Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg

Irene Dahl Andersen hadde meldt forfall. Varamedlem kunne ikke møte.

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• Dagsorden

  S-sak 59/2004  Meldinger til styret

  S-sak 54/2004 Revidering av retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen (Jnr. 04/ 2103) (Utsatt sak)

  S-sak 60/2004 Forskrift om endringer i forskrift om eksamen ved HiO (Jnr. 02/1602)

  S-sak 61/2004  Rapport for 2004 fra Læringsmiljøutvalget (Jnr. 02/2612)

  S-sak 62/2004  Rapport om arbeid med utdanningskvalitet og implementering av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/2127)

  S-sak 63/2004 Regnskap 2. tertial2004 (Jnr. 04/193)

  S-sak 64/2004 Opprettelse av midlertidig stilling som professor II i organisasjon og ledelse - Avd. ØKS (Jnr. 04/2166)

  S-sak 65/2004   Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i internasjonal utdanning - Avd. LU (Jnr. 04/1478)

  S-sak 66/2004 Oppnevning av sakkyndig utvalg  for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Helse, omsorg, velferd" (HOV) (Jnr. 04/1044)

  S-sak 67/2004 Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Teknologi, design og miljø" (TDM) (Jnr. 04/1045)

  S-sak 68/2004   Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur" (KLOK) (Jnr. 04/1046)

  S-sak 69/2004 Ot.prp. nr. 79 (2003- 2004) Om lov om universiteter og høgskoler - HiOs innspill til Universitets- og høgskolerådets arbeid med saken (Jnr. 03/2623)

• Orientering om Avdeling for lærerutdanning

  Dekan Sissel Østberg og avdelingsdirektør Ragnvald Thilesen holdt orientering for styret om Avdeling for lærerutdanning. Orienteringen startet med besøk i nyetablert lesesal/datarom for masterstudentene, en etablering som avdelingen har høstet gode erfaringer med. Arbeids­plassene brukes flittig og er godt mottatt blant studentene. Etter omvisningen la Østberg og Thilesen fram faktaopplysninger om avdelingen, om studietilbudene, antall studenter og tilsatte og hvilke utviklingstrekk man står overfor i HiOs største avdeling.

  Østberg pekte på at avdelingen prøver å være seg bevisst sin størrelse både som den største avdelingen i HiO, men også som det største lærerutdanningsmiljøet i landet. Det betyr at man prøver å holde høy kvalitet både på undervisning og forskning, og på å være et ressursmiljø for skole- og barnehagevirksom­het. Det offentlige fokus på de to grunnutdanningene er svært ulikt: Oppmerksomheten rundt allmenn­lærerutdanningen er svært stor, og innholdet i studiet, faglige krav mv. er til stadig under debatt og i endring. Dette er positivt i og for seg, men det kommer i tydelig kontrast til førskolelærerutdanningen. Der er det antall barnehage­plasser som får nesten all oppmerksomhet, mens det også her ville vært svært ønskelig med mer interesse for studiets innhold og faglige utvikling.

  Det arbeides mye med implementering av nye rammeplaner og oppfølgingen av studentene i henhold til kvalitetsreformen. Alle studentene har fått kontaktlærere som har særskilt ansvar for å gi oppfølging. Dette virker som et godt tiltak, som er blitt godt mottatt, bl.a. av de minoritetsspråklige studentene som har fått sine egne kontaktlærere. Dette tiltaket antas å ha medvirket til at flere studenter gjennomfører studiene. Kvalitetssikringsarbeidet krever mye systematikk, men mye av virkemidlene er på plass fra før ? det må bare innpasses i systemet.  Noe skepsis i begynnelsesfasen er nå erstattet av god oppslutning om dette arbeidet i avdelingen.  

  Innen FoU-området prøver avdelingen å være offensiv, og samtidig styre ressursene mer i retning av  praksisnære programmer. Fra en lang periode med kompetanseoppbygging i personalet, er det nå tid for å integrere FoU-virksomheten bedre, også i forhold til de nye forskningsområdene.

  Innenfor utviklingen på studiesiden forsøker avdelingen å sikre en sammenheng mellom det man utvikler og dokumenterte behov i skole og barnehage. Avdelingen medvirker bl.a. til å komme i gang med det som skal resultere i et bachelorprogram i tospråklig undervisning, der søkningen ble svært stor ved oppstart sist høst.

  Thilesen pekte på at avdelingen igjen er i en svært vanskelig økonomisk situasjon, jf styresak om regn­skapet for 2. tertial. Det krever at man både sparer, men samtidig heller ikke lukker helt igjen for all ønsket virksomhet. Man må mao. ha både en offensiv og restriktiv holdning. Et eget ressursutvalg i avdelingen har sett på økonomien, men dette kom noe for seint i gang, og aktiviteten var følgelig for høy i forrige studieår. Flere forhold har virket inn: Arbeidet med innføring av de nye rammeplanenen har gitt ekstra bemanningsbehov, samtidig som man egentlig skulle nedbemanne. Stor aktivitet innen ekstern­finansiert FoU-virksomhet har også krevd ressurser fra avdelingen til den oppfølging/egenandel som forutsettes. Kompetanseutviklingen for personalet er positiv, men resulterer også i økte lønnsutgifter, som ikke kompenseres ut over generell lønnsøkning.

  Rektor stilte spørsmål til bruk av lærerressurser og gruppestørrelser i avdelingen, samt praksis for bruk av vikarer. Dette kan være forhold man må se kritisk på. Thilesen bekreftet at dette er man i gang med, med bl.a. færre undervisningstimer pr. uke. Samtidig prøver man bevisst å skjerme veiledningsressursene overfor den enkelte student. Ellers må man gå inn en bemanningsplanlegging, for å få til kutt på lønnssiden. Overtallighet må da forventes, men samtidig er dette tiltak som det tar tid å få effekt av. Gruppestørrelser, og hvor mange deltakere man skal ha for å igangsette et tilbud, er av det man nå går kritisk igjennom, selv om dette klart oppleves negativt av de som underviser i de respektive fagene.  Avdelingen føler også et ansvar for å ivareta tilbud som ikke tilbys andre steder, så dette er en vanskelig avveining å gjøre. En mulig vei å gå kan være å gi flere tilbud på deltid, slik at flere lærere kan ta studie­tilbud som videreutdanning ved siden av å være i jobb.

  Rektor takket avslutningsvis Østberg og Thilesen for en bred og grundig orientering om virksomheten og utfordringene i Avd. LU.

• S-sak 59/2004

  Meldinger til styret:

  a) Møtebok fra styremøtet 7. september 2004

  b) Møtebok fra studieutvalgets møte 27. september 2004

  c) Statsbudsjettet for 2005 (vedlagt utdrag til styrets medlemmer) - Orientering i møtet

  d)  Karakterkrav for opptak til allmennlærerutdanningen fra opptak til studieåret 2005-06 - Brev fra UFD datert 7. oktober 2004

  e) Ny lov om universiteter og høyskoler - Oppfølging av Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) - Brev fra UFD datert 8. oktober 2004.  2 debattinnlegg (Østberg, Oppedal) vedr. Ot.prp. 79 fra HiO-veven (Utdelt)

  f) Ny embets- og tjenestemannslov - Høring - Brev til UFD datert 1. oktober 2004

  g) Arbeidsmiljøutvalgets rapport for 2003/2004

  h) Evaluering av videreutdanning i flerkulturell forståelse - Kort statusrapport om oppfølging

  i) Lokalsituasjonen - Orientering om utviklingen (i møtet) - Brev fra arbeidsgruppa (Romutvalg III) om omrokering av areal og virksomhet på Frydenlund datert 27. oktober, samt omtale fra HiO-veven (delt ut i møtet)

  j) Godkjenning av doktorgradssstudium i profesjonsstudier - Brev fra UFD 20. oktober, samt omtale av saken fra HiO-veven (delt ut i møtet)

  k) Rammeavtale om samarbeid mellom HiO og Oslo kommune (27.okt.- utdelt)

  l)  HiO-forskning 3/2004 - Tema: Konkurranseutsetting (utdelt i møtet)

  m) Foreløpig saksplan

  n) Andre meldinger

  Til punkt c)      Statsbudsjettet for 2005

  Rektor og høgskoledirektør orienterte om statsbudsjettet for 2005. Reduksjonen på 4000 studieplasser i UH-sektoren, jevnet ut over alle institusjonene, er en skuffende melding å få. HiO har følgelig fått sin andel av kuttet tilsvarende størrelsen i studieplasser og midler. Det er ikke tatt konsekvenser av varslet omrokering mellom høgskolene som har svak/god søkning. Det vekker også bekyrming at kuttet er med på å dekke inn husleien for nye bygg i sektoren. Dette er et nytt prinsipp som er lagt til grunn i år. På byggsiden er det heller ikke i år gitt startbevilgning til Patologibygget i Pilestredet Park. En ytterligere skuffende melding er det at HiO kun har fått ett ekstra rekrutteringsstipend.

  Ellers høster HiO som ventet god uttelling på den resultatbaserte delen av studiepoengsproduksjonen med 46 mill.kr. i pluss. I tillegg får HiO 4 mill. kr. i pluss som uttelling for økt forskningsaktivitet. Midlene knyttet til kvalitetsreformen er også videreført.

  Til punkt f)       Ny embets- og tjenestemannslov - Høring

  Høringsuttalelse fra HiO ble lagt fram til orientering. Grunnet utsending av lovutkastet midt i ferietiden og kort høringsfrist ble ikke saken fremmet for styret til behandling. Rektor bekreftet at dét ville være normal prosedyre om tiden hadde tillatt en ordinær høringsrunde.

  Til punkt g)      Arbeidsmiljøutvalgets rapport for 2003/2004

  Det var spørsmål til den framlagte rapporten og omtalen av IA-virksomhet i HiO (IA-avtalen = Avtale om inkluderende arbeidsliv). Personaldirektøren bekreftet at HiO er en IA-virksomhet, at aktivitetene på dette området er integrerte og dermed regnes som en selvfølgelig del av arbeidet. Det er bl.a. lagt til rette opplæring om avtaleverket på området for hele HiO.

  Til punkt h)      Evaluering av videreutdanning i flerkulturell forståelse ? Statusrapport om oppfølging fra SEFIA

  Det var lagt fram tilbakemelding fra SEFIA om oppfølging av tiltakene knyttet til evalueringen av videreutdanningen i flerkulturell forståelse. Styret behandlet evalueringssaken i januar 2003. SEFIA har gjort rede for hvordan man har fulgt opp evalueringsutvalgets kritiske merknader.

  Fra styret var det merknader til at SEFIAs tilbakemelding kunne virke noe passiv i forhold til rekruttering fra definerte målgrupper, og til FoU-strategi, jf pkt. 2 og 3 i saksdokumentet. Det var også spørsmål til hva som skjer i HiO i forhold til kompetanseoppbyggingen/kompetanseprogram og utviklingen her, samt  prinsippdrøftingen rundt dette.

  Rektor meldte at han ville ta med de spørsmålene som var reist tilbake til SEFIA. Han minnet ellers om den vedtatte evalueringen for SEFIA . Rektoratet er i gang med drøftinger om opplegget for dette. Ekstern evaluering av SEFIA skal skje høsten 2005, og evalueringen skal være avsluttet innen årsskiftet 2005/2006. Da vil styret kunne drøfte SEFIAs plass for framtiden. Det kan omfatte både mandat, infra­struktur, synergien med andre utdanninger mv. Grunnlagsarbeidet for gjennomgangen er altså i gang.  

  Til punkt i)       Lokalsituasjonen - Orientering om utviklingen

  Høgskoledirektøren orienterte om utviklingen rundt HiOs lokaler der det nå pågår arbeid på flere hold: Romutvalget som har vurdet lokalsituasjonen i de eksisterende lokalene på Frydenlund, har nå lagt fram sine forslag til omrokeringer av arealene. Høringsbrev om dette datert 27. oktober fra arbeidsgruppa (Romutvalg III), samt omtale fra HiO-veven var lagt fram i møtet. Høgskoledirektøren understreket at dette er forslag som vil vekke debatt i denne fasen, men forhåpentligvis vil de fleste se fordelene som dette vil gi på sikt, når en omflyttingsperiode er omme. Hovedhensikten er å få til en best mulig utnyttelse av HiOs arealer, med spesiell vekt på bedre læringsarealer for studentene samt en mer samlet virksomhet for avdelingene.

  Parallelt pågår arbeidet med å utrede alternative lokaler for Avd. IU og ØKS. Her er to forslag under arbeid, og et presentasjonsmøte for de tilsatte i de to avdelingene vil bli holdt 3. november. De foreliggende forslagene ser nå ut til å gi grunnlag for å treffe en beslutning i saken i styremøtet 2. desember, som forutsatt. Til dette møtet vil styret få seg forelagt sak både om lokalløsing for Avd. IU og ØKS , men også om omrokeringene på Frydenlundområdet.

  Rektor kommenterte dette og påpekte det intense arbeidet som pågår med lokalutredningene, og som mange er involvert i. Dette vil trolig gi store kostnader i 2005, til ombygginger, inventar mv., men vil samtidig innebære et kvantesprang for utviklingen i HiO om vi nå får til den ønskede samlingen av læringsmiljøet og virksomheten for øvrig.   

  Til punkt i)       Godkjenning av doktorgradssstudium i profesjonsstudier

  Ved brev datert 20. oktober har UFD gitt godkjenning til doktorgradsstudiet i profesjonsstudier. (Brev ble lagt fram i møtet.)

  Til punkt m)     Foreløpig saksplan

  Til den foreløpige saksplanen var det spørsmål til oppsatt sak om den pågående utredningen av administrasjonen. Høgskoledirektøren opplyste at utredningen er i den avsluttende fasen, og at den ferdigstilte utredningen vil foreligge før årsskiftet. De forholdene som styret må ta stilling til vil bli fremmet som egen sak. Arbeidet med administrasjonsutredningen har måttet vike noe i prioritet i det siste til fordel for arbeidet med utredning av lokalsituasjonen.

• S-sak 54/2004

  Revidering av retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen (Jnr. 04/ 2103) (Utsatt sak)

  Styret delegerte behandlingen av saker om fusk/forsøk på fusk til styrets klagenemnd fra 1. august i år. I den forbindelse var det også ønske om å revidere de eksisterende retningslinjene for behandlingen av  slike saker. Saken var satt opp til forrige styremøte, men ble utsatt for bl.a. å få innhentet mer synspunkter fra Studentparlamentet og avdelingene til forslag til endringer.    

  Innledningsvis kommenterte høgskoledirektøren spørsmålet om hvor detaljert man skal pålegge klagenemnda en bestemt saksbehandlingsmåte, jf spørsmålet om hvorvidt studentene skal innkalles til møte med nemnda eller ikke før vedtak treffes. Dette spørsmålet har tidligere vært drøftet i styret og ulike synspunkt er fremmet. I administrasjonens forslag er det lagt opp til at klagenemnda selv bør avgjøre dette fra sak til sak, ut fra vurdernger i det enkelte tilfelle. Det er da forutsatt at sakene skal være så godt opplyste som overhode mulig før vedtak treffes. Alle vedtatte forvaltingsmessige prinsipper skal gjelde for saksbehandlingen. Ut fra dette hadde administrasjonen konkludert som anført. Skulle studentene rutinemessig innkalles til klagenemnda før vedtak ble fattet, mente administrasjonen at også avdelingen som hadde reist saken burde møte. Dette vil bli et svært stort apparat å iverksette, og administrasjonen anbefalte følgelig at denne behandlingsmåten ikke skulle pålegges klagenemnda. 

  Til behandlingen av saken hadde ett styremedlem reist skriftlig forslag til annet vedtak i saken, som følger:

  "Styret for Høgskolen i Oslo slutter seg til det fremlagte forslaget til retningslinjer (revidert utkast 2) med følgende tilføyelse i utkastets punkt 1 "Innledning ":

  "Styret for Høgskolen i Oslo vil peke på de sterke rettsikkerhetsmessige hensynene i denne typen saker hvor vedtakenes innhold dreier seg om spørsmål som grenser opp mot straff. Styret understreker derfor at bestemmelsene om saksbehandlingen som følger av forvaltningsloven og andre rettskilder må følges nøye i alle ledd av saksbehandlingen. Styret anser det dessuten nødvendig i denne type saker at studenten gis adgang til å legge frem sitt syn i møte med klagenemnda før nemnda treffer sitt vedtak."

  Det ble gjort rede for forslaget fra forslagsstiller, som la stor vekt på rettsikkerhetsmessige hensyn med bl.a. henvisning til Europakonvensjonens betydning i slike sammenhenger.

  Rektor reiste spørsmål om det var riktig å pålegge klagenemnda en bestemt behandlingsmåte i alle saker om fusk/forsøk på fusk, uavhengig av den enkelte sak, jf også styrets egen erfaring med behandlingen av slike saker. Rektor viste til at dette var krevende saker, og der konsistente avgjørelser i samme saksfor­hold var viktig å tilstrebe. Erfaringene fra behandlingen i styret var at dette slett ikke var så enkelt å få til med den behandlingsmåte som det er fremmet forslag om å pålegge klagenemnda. Rektor reiste spørsmål ved om ikke klagenemnda burde få avgjøre saksbehandlingsmåte, jf at den allerede er omfattende, og så heller reise innspill til behandlings­måten overfor styret - inklusive en vurdering av rettsikkerhetsaspektet i dette - om det synes nødvendig. Rektor refererte også til praksis i behandlingsmåten i sektoren og at denne er ulik fra institusjon til institusjon. 

  Fra styret var det flere synspunkter til dette: Det ble henvist til at klagenemnda må antas å kunne oppar­beide bedre kompetanse i behandlingen av slike saker enn styret, i det nemnda har et smalere saksom­råde å ivareta enn styret. Grunnlaget for konsistent behandling i nemnda bør dermed være til stede. Andre var skeptiske til å redusere klagenemndas mulighet til å avgjøre behandlingsmåten selv. Styret kunne be om tilbakemelding om erfaringen etter en viss tid, og så evt. vurdere behandlingsmåten på nytt.  Det var også spørsmål til hvor stort apparat som skulle settes i gang i slike saker, jf mengden av dem, og saksbehandlingen rundt dette. Til dette siste opplyste rektor at antall saker hadde økt mye i senere tid. Hittil i 2004 har det vært fremmet 12  saker om fusk/forsøk på fusk, en dobling i forhold til 2003.

  Styret samlet seg til slutt om å beslutte en behandlingsmåte som anvist i det skriftlige forslaget. Det var videre enighet om å be om tilbakemelding fra klagenemnda til styret etter 2 år om hvordan behandlingsmåten fungerer inkl. en rettsikkerhetsvurdering av dette.

  I tillegg var det følgende innspill til andre punkter i de reviderte retningslinjene:

  - det bør komme inn et tillegg f.eks under pkt. 5 om å være særlig oppmerksomme i eksamenssitua­sjoner der studentene kan bruke PC med eksterne kommunikasjonsmuligheter

  -  siste strekpunkt i første avsnitt under pkt. 5 B bør snus for å bli lettere å lese

  Styret sluttet seg til substansen i alle tilleggsforslagene. Rektor ba om fullmakt til å innarbeide merknadene og tilleggene i retningslinjene og fikk styrets tilsutning til det. Forslaget til vedtak ble endret i tråd med dette. 

  Styret ga enstemmig tilslutning til rektors justerte tilråding:

  "Styret for Høgskolen i Oslo gir rektor fullmakt til å fastsette de endelige formuleringene av de innholdsmessige endringene i Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen i samsvar med styrets merknader til saken."

• S-sak 60/2004

  Forskrift om endringer i forskrift om eksamen ved HiO (Jnr. 02/1602)

  Innledningsvis viste studiedirektøren til at dette i hovedsak er en ryddesak, med endringer av teknisk karakter. Det må forventes ny gjennomgang av HiOs forskrifter når forslaget til ny UH-lov er ferdigbehandlet i Stortinget, jf ellers UFDs brev om dette (under meldingssakene).

  Fra styret ble det etterlyst en tilbakemelding om utvikling og omfang av ny eller utsatt eksamen, ettersom det ved en tidligere drøfting av dette i styret ble påpekt hvilken belastning dette kunne representere for de avdelinger som har mange kandidater til ny og utsatt eksamen. Det gjelder spesielt Avd. IU og ØKS.

  Studiedirektøren opplyste at det som forventet var blitt en økning i slike eksamener, men at man som ønsket skulle komme tilbake til styret med noe mer informasjon om dette.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Styret for Høgskolen i Oslo slutter seg til forslag til forskrift om endringer i forskrift ved Høgskolen i Oslo i henhold til vedlagte forslag."

• S-sak 61/2004

  Rapport for 2004 fra Læringsmiljøutvalget (Jnr. 02/2612)

  Det lovfestede læringsmiljøutvalget skal årlig avgi rapport til styret om arbeidet med læringsmiljøet ved institusjonen. Det har tidligere vært forutsatt at denne rapporteringen fra i år skulle samordnes med rapportering om arbeidet med kvalitetssikring i HiO. Dette arbeidet er kommet noe kortere enn forutsatt i 2003, og separat rapport fra læringsmiljøutvalget bør derfor også legges fram dette året.

  Rektor stilte spørsmål ved om dette var den rapporteringsformen man skulle ha for framtida. Studiedirektøren opplyste at denne rapporteringen skal ses i sammenheng med rapportering knyttet til kvalitetssikring.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Styret  for Høgskolen i Oslo tar rapporten for 2004 fra læringsmiljøutvalget til etterretning."

• S-sak 62/2004

  Rapport om arbeid med utdanningskvalitet og implementering av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/2127)

  Det er lagt fram rapport om resultater fra evalueringer gjennomført ved avdelinger og enheter forrige studieår, og det arbeidet som pågår med videre utvikling og implementering av kvalitetssikringssystemet i HiO. Det er innhentet utførlige rapporter fra avdelingene og SEFIA, samt fra seksjonene i administra­sjonen. Til sammen foreligger det 250 sider med rapportmateriale, tilgjengelig for de av styrets medlemmer som hadde ytret ønske om dette. Rapportmaterialet ble imidlertid ikke sendt ut som vedlegg til styresaken i den ordinære utsendelsen.

  På dette grunnlaget har administrasjonen utarbeidet og fremmet en oppsummering for styret som tilbakemelding for 2004. Det er presisert at dette årets rapportering ikke er ment å skulle utgjøre grunnlag for styrets strategiske arbeid, prioriteringer og ressursallokering relatert til kvalitetssikring. I stedet er det lagt vekt på å vise hvordan avdelinger og enheter har lagt grunnlaget for og utvikler arbeidet med systematikk og sammenheng i eget kvalitetssikringsarbeid.

  Det var noen spørsmål til saksframlegget og de omfattende rapportdokumentene som lå til grunn. Hele saken forelå på vanlig måte til gjennomsyn i møtet.

  Prorektor er tillagt et særskilt ansvar innen kvalitetssikring. Hun viste til at hun hadde lest samtlige rapporter til saken, og sa seg godt fornøyd med arbeidet som skjer. Hun mente det var en god beslut­ning å be avdelinger og enheter om å bygge videre på de ordninger med relevans for kvalitets­sikringen som allerede var etablert. En styrket organisering i forhold til oppfølging, rapportering og systematisering vil komme til neste runde, mente hun.

  Rektor tok tilbakemeldingene til etterretning slik de er presentert, men ønsket en nærmere vurdering av den framtidige rapporteringen og hvilken utforming den bør ha for å gi det ønskede sammenliknings­grunn­laget som styret trenger for sine beslutninger. Han ba prorektor og Studieseksjonen om å gå gjennom rapportene på nytt med dette utgangspunktet. Dette vil også være tema i de kommende kvalitets- og styringsdialogene som høgskolens ledelse skal ha med avdelingene og SEFIA i vårsemesteret 2005.  

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  1)     "Styret for Høgskolen i Oslo merker seg at alle avdelinger og enheter på en tilfredsstillende måte nå implementerer kvalitetssikringssystemet i tråd med de grunnlagspremisser som er vedtatt for høgskolen.

  2)     Styret tar til etterretning at alle avdelinger og enheter er i en utviklingsfase, og at prosessene med å utforme systematikk i evalueringsarbeidet, i oppfølgingstiltakene og i rapporteringen må ta noe tid.

  3)     Avdelinger og enheter skal kontinuerlig arbeide med utvikling av sine delsystemer. Dokumentasjon av disse vil bli hovedtema på styrings- og kvalitetsdialogmøtene med høgskolens ledelse våren 2005.

  4)     Avdelinger og enheter skal sørge for systematisk studentmedvirkning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av evalueringsvirksomheten, og i kvalitetsarbeidet for øvrig.

  5)     Avdelinger og enheter skal videreutvikle sine systemer slik at kvalitetsvurderingene heretter bygger på et bredere informasjonsgrunnlag enn studentevalueringer."

• S-sak 63/2004

  Regnskap 2. tertial 2004 (Jnr. 04/193)

  Regnskapet for 2. tertial viser at det er spesielt to av avdelingene som er i en vanskelig økonomisk situasjon, Avd. LU og Avd. HF. Situasjonen her krever særskilt oppfølging. Det er også ventet overskridelser for enkelte andre deler av virksomheten i 2004, men for disse avdelingene/enhetene er det ventet at overføringer fra 2003 gir inndekning. Avd. SU var i en vanskelig situasjon ved forrige årsskifte, men har arbeidet planmessig med innsparingstiltak, og ventes å ha en økonomi i balanse i løpet av 2005.

  For de to avdelingene der økonomisituasjonen krever særskilt oppfølging er status denne:

  1)      Avd. HF har budsjettert med en overskridelse for inneværende år på 1, 87 mill.kr., og en akkumulert overskridelse pr. årsskiftet på 3,6 mill.kr. Avdelingen har lagt fram en rekke planlagte tiltak som ventes å få økonomien i balansen. Det er forutsatt at hele den akkumulerte overskridelsen skal dekkes inn i 2005.

  2)      2) Avd. LU har ikke gjennomført planlagte bemanningsreduksjoner for inneværende studieår, delvis pga. at endringer i rammeplanene medfører økt ressursbehov dette studieåret. For å komme i balanse må avdelingen iverksette slike bemanningsreduksjoner allerede i inneværende studieår. Betydelige bemanningsreduksjoner må deretter følge for studieåret 2005/2006. Avdelingens akkumulerte underskudd ved forrige årsskifte var på 3,2 mill.kr. Det reviderte budsjettet for 2004 viser at avdelingens overskridelse kan bli på opp mot 11,8 mill. kr. for 2004. Akkumulert overskridelse pr. årsskiftet kan dermed bli på rundt 15 mill. kr. Akkumulert overskridelse forventes inndekket innen utgangen av studieåret 2006/2007.

  Økonomidirektøren informerte om saken og forslagene til oppfølging. Hun konkluderte med at Avd. SU er godt i gang med sin oppretting av økonomien, mens Avd. LU og HF av ulike årsaker har pådratt seg økt underskudd. Her må det nå legges opp et planmessig arbeid for å sikre tiltak som gir effekt. Spesielt er det behov for en særskilt oppfølgingsplan for Avd. LU.  Dette arbeidet er allerede påbegynt.

  Rektor ønsket klar tilbakemelding til styret om at administrasjonen sentralt og Avd. LU sammen har kontroll over situasjonen og følger opp slik styret forutsetter. Forhistorien med økonomiske problemer i Avd. LU gjør at dette må følges svært grundig, og nødvendige tiltak må iverksettes.

  Høgskoledirektøren bekreftet at han hadde situasjonen under kontroll, men at det må legges opp en detaljert plan der administrasjonen sentralt yter bistand til oppfølgingsarbeidet, spesielt i Avd. LU. Samtidig må det her legges opp en realistisk tidsplan som gjør det mulig å få til innsparingene uten at det går for hardt ut over studentene og undervisningen. Men det er tøffe virkemidler som da må iverksettes, og det må det arbeides videre med den nærmeste tiden. For eksempel er det et ønske å ha god deltakelse i ekstern virksomhet, men denne må ha en slik inntjening at den ikke tapper avdelingen for ressurser. En nedbemanning må definitivt foretas. Dette må administrasjonen gå grundig inn i, før konkrete tiltak legges fram for styret.

  Fra styret var det flere kommentarer til ønsket oppfølging: Det ble fremmet ønske om en konkret utviklingsplan og prognose, slik at styret har konkrete sjekkpunkter underveis for å se til at utviklingen blir slik som man skal forvente. Ut fra de karakterkravene som er vedtatt for opptaket til lærerutdanning er det også all grunn til å følge opp rekrutteringen fra 2005 og med dét det økonomiske grunnlaget for avdelingens virksomhet.

  Styret var samstemte om at man ønsket konkret tilbakemelding om tiltak som kan bringe avdelingens økonomi i balanse, og tidsplan for dette. Noen ønsket dette tilbake til styrebehandling allerede i neste møte. Administrasjonen mente at tiden som er til rådighet til arbeidet da blir for kort. Det ble i stedet konkludert med at styret skal få egen sak om dette til møtet i mars, da også regnskapsaken for 2004 ventes til behandling. Dette ble deretter besluttet tatt med  som et tillegg til det foreslåtte vedtaket (nytt pkt. 2).

  Styret ga enstemmig tilslutning til den justerte tilrådingen:

  1.     "Styret ser med bekymring på at Avdeling for lærerutdanning ikke har gjennomført den planlagte bemanningsreduksjon for studieåret 2004/2005, men ser at dette delvis skyldes økt ressursbehov i forbindelse med endringene i rammeplanene. Styret vil understreke at det må gjennomføres betydelige bemanningsreduksjoner, samtidig som det arbeides med å øke inntektene for å bringe økonomien i balanse. Det videre arbeidet med dette må følges opp.

  2.      Styret ber om å få framlagt en konkret plan for hvordan Avdeling for lærerut­dan­ning skal bringe økonomien i balanse. Sak om dette legges fram til styremøtet 10. mars.

  3.      Styret godkjenner regnskapet for 2. tertial 2004."

• S-sak 64/2004

  Opprettelse av midlertidig stilling som professor II i organisasjon og ledelse - Avd. ØKS (Jnr. 04/2166)

  Det var fremmet sak fra Avd. ØKS om opprettelse av stilling som professor II i tilknytning til arbeidet med å etablere masterstudium i offentlig styring, som bygger på bachelorstudiet i offentlig styring. Det har vært utlyst to professorstillinger i henholdsvis offentlig politikk og økonomisk analyse, uten at det har meldt seg søkere som er tilkjent professorkompetanse. Inntil videre er det behov for faglig styrking av området offentlig styring, og professor II-stilling foreslås derfor opprettet for en periode. 

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Høgskolen i Oslo oppretter stilling som professor II i organisasjon og ledelse ved Avd. ØKS for en periode på to år fra tiltredelse."

• S-sak 65/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i internasjonal utdanning - Avd. LU (Jnr. 04/1478)

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 6. august i år, og fem søkere har meldt seg til stillingen.

  Fra et medlem av styret kom det spørsmål om det ikke kan fremmes forslag om sakkyndige medlemmer fra land i den tredje verden til slike utvalg. Rektor svaret at det burde la seg gjøre, og at dette bør vurderes ved seinere utvalgsoppnevninger.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor i internasjonal utdanning ved Avd. LU:

  • Professor Kamil Øzerk, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, leder
  • Professor Lynn Davies, School av Education, University of Birmingham, UK
  • Professor Alan Penny, retired from King Alfred?s College, UK"
• S-sak 66/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg  for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Helse, omsorg, velferd" (HOV) (Jnr. 04/1044)

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 21. juni i år. Bare to søkere har meldt seg til stillingen.

  Fra styret ble det bemerket at det var få søkere til stillingen, og at det dessuten ikke var søker med sosialfaglig kompetanse til stillingen.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Helse, omsorg og velferd" (HOV):

  • Anne Lise Ellingsæter, forsker I og professor, Kjønn og samfunn, Institutt for samfunnsforskning, leder
  • Sigmund Grønmo, professor, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen
  • Unni Å. Lindstrøm, professor, Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi, Finland"
• S-sak 67/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Teknologi, design og miljø" (TDM)(Jnr. 04/1045)

   

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 21. juni i år.  Fire søkere har meldt seg til stillingen.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Teknologi, design og miljø" (TDM):

  • Arvid Strand, forskningssjef og professor, Plan og miljø, NIBR
  • Rune Bakke, professor, Avdeling for teknologiske fag, Høgskolen i Telemark
  • Jadwiga Krupinska, professor og forskningsleder, Arkitekturskolan, KTH, Stockholm"
• S-sak 68/2004

  Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur" (KLOK) (Jnr. 04/1046)

   

  Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 21. juni i år. Det er 10 søkere til denne stillingen.

  Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding:

  "Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor med forskningsledelse for programmet "Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur" (KLOK):

  • Professor Eli Skogerbø, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, leder
  • Professor Louise Limberg, Institutionen Biblioteks- och informations­vetenskap/Bibliotekshögskolan i Borås
  • Professor Staffan Selander, Institutionen för undervisningsprocesser, kommunikation och lärande, Lärarhögskolan i Stockholm
  • Professor Ola Stafseng, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo"
• S-sak 69/2004

  Ot.prp. nr. 79 (2003- 2004) Om lov om universiteter og høgskoler - HiOs innspill til Universitets- og høgskolerådets arbeid med saken (Jnr. 03/2623)

  Det er fremmet en sak for styret i tilknytning til Ot.prp. nr 79 (2003-2004) Om lov om universiteter og høgskoler, fremmet av regjeringen 4. juni i år. Lovforslaget ventes behandlet i Stortinget i vårsesjonen. HiO avga uttalelse i den ordinære høringen 5. februar i år. Innspillet nå skal oversendes Universitets- og høgskolerådet, som arbeider med sektorens oppfølging av saken i tilknytning til stortingsbehandlingen.

  Styret drøftet den saken på relativt bredt grunnlag i styreseminaret i september. Høgskoledirektøren hadde fremmet et forslag overfor styret der det først og fremst legges vekt på ønsket om å opprettholde den nåværende lovens åpning for en viss valgfrihet i styringsordning (jf. forsøksparagrafen), innen visse rammer. Dette følger av at det er spesielt styrings- og ledelsesformen i det foreliggende lovforslaget som har vakt debatt i sektoren. Høgskoldirektøren hadde lagt vekt på at det ut fra lovforslaget ikke er godt begrunnet hvorfor alle de statlige universitetene og høgskolene må ha samme styrings- og ledelsesform. En viktig side ved dette er rektors posisjon som styreleder etter nåværende lov. Dette må endres om lovforslaget vedtas i den form det er fremmet for Stortinget.

  Rektor viste til at argumentasjonen og standpunktene i sektoren er delt, men at HiOs anliggende nå er å stå fast på ønsket om valgfrihet som i nåværende lov. Om det vinner fram, vil styret få tilbake sak om framtidig styrings- og ledelsesordningen ved HiO på et senere tidspunkt. Så langt er det heller ikke avklart hvor raskt overgangen til en ny ordning skal skje ved høgskolene, jf departementets brev av 8. oktober (meldingssak), men for universitetene haster dette ut fra at ny styreperiode trer i kraft 1. august 2005.

  Flere av styrets medlemmer ønsket å knappe ned forslaget til uttalelse, som de mente var argumen­terende i form. Setning 3. og 4 i forslaget ble foreslått strøket. Høgskoldirektøren trakk deretter denne delen av forslaget.

  Styret ga enstemmig tilslutning til følgende justerte uttalelse:

  "Styret viser til at det både internt ved HiO og ved andre institusjoner er ulike meninger om hvilken styrings- og ledelsesordning som vil fungere best. Dette er framkommet gjennom høringsrunden, men er ikke i tilsvarende grad gjennomdrøftet i lovforslaget. Styret tilrår at en opprettholder den valgmulighet som er lagt til grunn i universitets- og høgskoleloven i dag".

   

  Oslo 15. november 2004

   

  Per Lilleengen, rektor                                                                                     

  Åsulv Frøysnes, høgskoledirektør