Hjem / Om HiO / Styret / Møtebøker / Møtebøker 2005 / Møtebok 1/05 - 27. januar (s-sak 1- 11/2005)

Møtebok 1/05 - 27. januar (s-sak 1- 11/2005)

27.01.2005

15:00

19:50

Elisabeth Lampes hus, møterom 6. et.

Per Lilleengen, Unni Knutstad, Ragnar Audunson møtte for Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Geir Syversen, Anne Marte Klubbenes, Irene Dahl Andersen (til kl. 18.25), Mats Eriksson, Knut Fægri, Lene Løken.

Fra administrasjonen: Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Else Bjørnæs, Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg

Marit Spurkland hadde meldt forfall.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkallingen.

Ett styremedlem hadde spørsmål til dagsorden, jf oppsatt meldingssak under S-sak 1 pkt. e) om elektronisk tilgjengelighet til styrets sakspapirer. Vedkommende styremedlem hadde meldt dette som sak (brev datert 10. januar), men den er nå bare satt opp som meldingssak, ikke fremmet til behandling.

Høgskoledirektøren opplyste at det vil bli lagt fram sak til formell behandling i styret i neste møte, 10. mars, jf den foreløpige saksplanen. Intensjonen er da å gjøre selve saksframleggene til styresakene tilgjengelige elektronisk til dette møtet, gitt at styret ikke har prinsipielle merknader til dette. Imidlertid er det en del forhold rundt dette som må avklares bl.a. i forhold til personvern, sikkerhet mv. Det er også innhentet opplysninger om hvordan dette gjøres ved andre UH-institusjoner og det varierer nokså mye. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis må dermed avklares nærmere, noe det ikke var blitt tid til til dette styremøtet.

Tidligere har administrasjonen meldt at spørsmålet om elektronisk tilgang til saksdokumentene ville bli behandlet ved overgang til elektronisk saksbehandling, men denne innføringen er blitt forsinket på nasjonalt nivå. Ved en ordning med spredning av saksframleggene elektronisk i HiO, regner administrasjonen med at den omfattende spredningen av papirutgaver av dokumentene samtidig kan reduseres til omtrent det halve av de 80 eksemplarene som distribueres i dag.

Det var ikke merknader til dette fra de øvrige medlemmene i styret.

  • Dagsorden

    Dagsorden:

    S-sak 1/2005   Meldinger til styret

    S-sak 2/2005   Ekstern evaluering av bachelorstudiet i barnevern (Jnr. 03/119)

    S-sak 3/2005   Etablering av studiet kunst og design 3 (60 sp) (Jnr. 04/1011)

    S-sak 4/2005   Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i rehabilitering  - 120 sp (Jnr. 02/1926) 

    S-sak 5/2005   Etablering av doktorgradsutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/40)

    S-sak 6/2005   Opptak til bachelorstudiet i fotojournalistikk - Endring av reglene for opptaksprøven (Jnr. 04/3217)

    S-sak 7/2005  Gjenoppretting av professor II-stilling ved SEFIA (Jnr. 04/2870)

    S-sak 8/2005   Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i utviklingsstudier ved SEFIA (Jnr. 04/2865)

    S-sak 9/2005   Endelig fordeling av budsjettrammen  for 2005 (Jnr. 04/2995)

    S-sak 10/2005   Omrokering av areal og virksomhet på Frydenlundområdet (Jnr. 04/1447)

    S-sak 11/2005   Handlingsplan for internasjonalisering 2005 - 2007 (Jnr. 03/2976)

    Innledningsvis ønsket rektor de nye faste studentrepresentantene, Geir Syversen og Anne Marte Klubbenes, velkommen i styret.  Studentenes vararepresentant Merethe Maberg var til stede som tilhører og ble likeledes ønsket velkommen i sitt verv.

  • S-sak 1/2005

    Meldinger til styret:

    a) Møtebok fra styremøtet 2. desember 2004

    b) Møtebok fra studieutvalgets møte 6. desember 2004

    c) Foreløpig møtebok fra studieutvalgets møte 17. januar 2005

    d) Referat fra styreseminaret 2. desember 2004

    e) Elektronisk tilgjengelighet til styrets sakspapirer - Notat fra høgskoledirektøren

    f) Utredning om administrasjonen ved HiO - Videre arbeid - Notat (Trykket utgave av utredningen, HiO-notat  2005 nr. 2, ble ettersendt styret i egen sending)

    g) Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i internasjonal sosial- og helsepolitikk (90 sp) - Vedtak - Brev fra NOKUT datert 19. januar 2005

    h) Omtale fra HiO-veven: ” Professor Steinar Stjernø ny styreleder i AFI”

    i) Omtale fra HiO-veven: ”Mye penger til SEVUs innovasjonsprosjekt”

    j) Presentasjon av rekrutteringsaktiviteter

    k) Foreløpig saksplan

    l) Andre meldinger

    Til punkt f) Utredning om administrasjonen ved HiO

    Det er nå lagt fram utredning om administrasjonen ved HiO fra en arbeidsgruppe ledet av høgskole­direktøren. Utredningen var sendt styrets medlemmer til foreløpig orientering, parallelt med at saken er sendt til intern høring i HiO. Utredningen er todelt, hvorav del I (50 sider) er en historisk gjennomgang (bakgrunnsmateriale) som ikke er forutsatt lest for å kunne drøfte endringer og forslag knyttet til dagens administrasjon og organiseringen av denne. Del II (totalt 70 sider) inneholder en innledende beskrivelse av dagens administrasjon og problemstillinger som utredningsgruppa har identfisert, foruten et forslags­kapittel og en oppsummering av forslagene.

    Administrasjonen har lagt til grunn at en del konkrete forslag kan fremmes til realitetsbehandling i styret i neste møte 10. mars i forbindelse med budsjettforslaget for 2006. Høringsfristen for dette er satt til 14. februar. Administra­sjonen har lagt til grunn at dette vil omfatte endringer i strukturen i seksjoner og enheter, inkl. eventuelle endringer i lederstruktur og opprettelse av nye stillinger knyttet til endrings­forslagene. Når hovedspørsmålene er behandlet av styret, vil administrasjonen på vanlig måte forberede forhandlinger og drøftinger med tjenestemanns­organisasjonene om den praktiske gjennomføringen.

    Fra to styremedlemmer var det en rekke kritiske merknader både til selve utredningsarbeidet og til den interne høringsprosessen. Det ble fremmet kritikk både mot utredningsgruppas sammensetning, dens funksjonstid, utredningens omfang, utredningens lesbarhet, at arbeidet er forsinket i forhold til opp­rinnelig tidsplan satt i februar 2003 mv. Spesielt var de to medlemmene sterkt kritiske til høringsfristen 14. februar som de mente var altfor kort i forhold til utredningens omfang.

    Høgskoledirektøren kommenterte dette ved å vise til at arbeidet har tatt lengre tid enn ventet, bl.a. fordi andre viktige oppgaver har fått prioritet foran, jf, bl.a. byggutredningene. (Styret har blitt muntlig informert om dette). Fra administrasjonens side er det lagt til grunn å fremme en del forslag knyttet til budsjett­behandlingen i neste møte, men der dette for en del også vil dreie seg om forhold som kan iverksettes ved omdisponeringer av eksisterende midler i budsjettet. Skal en del av tiltakene kunne iverksettes i 2005, så bør det behandles i tilknytning til budsjettforslaget i mars.   

    Rektor erklærte at synspunktene var registrerte. Utredningen er lagt fram til orientering nå, og det er kun høringsfristen som er tema i denne omgang. Han meldte at den faglige og administrative ledelsen ville se på det igjen i forhold til de synspunktene som er kommet. Rektor minnet avslutningsvis om at det er styret som fastsetter rammene for administrasjonen, både mht. organisering og økonomiske rammer, men at det ellers er høgskole­direktøren som har myndighet til mye av selve utformingen av den samlede administrative virksomhet, innenfor de rammer som er fastsatt av styret (jf UH-lovens § 15 nr. 2).

    Til punkt j)       Presentasjon av rekrutteringsaktiviteter

    Informasjonsdirektøren presenterte årets aktiviteter innen rekrutteringsarbeidet, der det pågår et bredt og godt samarbeid mellom mange deltakere, både fra avdelingene og den sentrale administrasjonen. Det er avsatt 2 mill. kr. til arbeidet i år. Det er bl.a. trykket 36 000 eksemplarer av HiOs studiekatalog, som går unna i høyt tempo både pr. post (100 bestillinger pr dag) og i direkte utdeling til studiesøkende på messer m.v. HiO skal for øvrig delta på 8 ulike utdanningsmesser den nærmeste tiden. Det er mange andre tiltak og initiativer i gang, bl.a. deltakelse fra HiO på Pakistansk motivasjonsseminar som er et årlig arrangement, journalistutdanningen som har et eget rekrutteringsutvalg osv.

    På spørsmål til studentenes medvirkning i rekrutteringssammenheng, opplyste administrasjonen at dette ikke er så enkelt å få til, at det har vært forsøkt, men at det er tungt å få noen til å stille opp.

    Rektor erklærte seg avslutningsvis svært godt fornøyd med rekrutteringsarbeidet og tiltakene som er lagt opp rundt dette, og takket de medvirkende for innsatsen.   

    Til punkt k)      Foreløpig saksplan

    Det var spørsmål til oppfølging og arbeid i HiO knyttet til en ny UH-lov, og plass for dette på saksplanen. Rektor meldte at styret vil bli holdt fortløpende informert om dette, når Stortingets avklaring foreligger, og om hvordan det videre arbeidet ved HiO vil bli lagt opp.

    Til punkt l)       Andre meldinger

    Kontraktsinngåelse for Pilestredet 35

    Rektor informerte om at han og høgskoledirektøren hadde benyttet en pause i styremøtet til et kort møte med Glitne Eiendom v/direktør Håkon Seip for å undertegne leiekontrakten for Pilestredet 35, dvs. de kommende lokalene for Avd. IU og ØKS. Kontrakten var nå ferdigforhandlet ut fra styrets vedtak i møtet 2. desember i fjor. Lokalene (27 000 kvm.) skal være ferdigstilte for HiO til 1. desember 2006.

    Møtedatoer for høsten 2005

    Det ble fastsatt følgende møtedatoer for styret høsten 2005:

    • 12.-13. september    (styreseminar og -møte)
    • 28. oktober               (fredag, møtestart kl. 12)
    • 1. desember
  • S-sak 2/2005

    Ekstern evaluering av bachelorstudiet i barnevern (Jnr. 03/119)

    Dekan Judy Kokkinn og 2. årsstudent ved bachelorstudiet, Caroline Saxegaard, deltok fra Avdeling ØKS ved styrets behandling av saken. De fikk innledningsvis ordet til å kommentere evalueringen og forslagene til oppfølging.

    Judy Kokkinn la vekt på at mandatet for arbeidet hadde tre hovedpunkter: forholdet mellom studiet og målene i rammeplanen, de interne målene for utdanningen i HiO, og mer eksternt rettede hensyn som strategier, relevans overfor yrkesfeltet og samfunnet for øvrig. Det første var ventet å være uproble­matisk, siden de tilsatte i høy grad hadde vært involvert i utviklingen av den nasjonale rammeplanen. Til de andre områdene var det flere kommentarer: Mye i rapporten virket noe vagt, og at det var skuffende. Møtet mellom evalueringsgruppa og utdanningen førte også til at man etter utdypninger der ble noe i tvil om hvor godt funderte gruppas konklusjoner var på enkelte områder. Samtidig var man helt klart opptatt av å ta gruppas tilbakemelding alvorlig, og ville arbeide videre med det. Kokkinn mente at bildet kunne vært nyansert/utdypet mer om evaluerings­materialet hadde blitt kryssjekket mot resultatene i StudData-prosjektet. Dette kunne gitt mye informasjon om studentenes forventninger og tilfredshet med studiet. I Stud-Data-materialet er det i så måte mye positiv tilbakemelding fra studentene til studiet. Med så mye og relevante data som det StudData nå har om ulike utdanninger ved HiO, mente hun også at styret bør vurdere slik kryssjekking som et eget punkt i mandatet for kommende evalueringer.

    Kokkinn viste til at for FoU-siden var nærheten til praksis svært viktig, og skapte stort engasjement. Ulempen over tid var at denne nære koplingen til praksisfeltet hadde avfødt noe lite skriftlighet og akademisk tilnærming til faget, med bl.a. lite publisering av teoretiske arbeider. Dette ble det arbeidet med, bl.a. ved å få flere tilsatte opp på førstestillingsnivå. Man arbeider også med å få til mer tverrfaglig og tverrgående virksomhet for studentene, bl.a. i samarbeid med journalist- og førskolelærer­utdanningen. Man er også opptatt av at studentene skal få til god utnyttelse av praksisplassene sine. På det flerkulturelle området har man prøvd å integrere denne siden i all fag, men det førte til pulverisering, så det har man gått bort fra igjen. Nå deltar man i stedet i ARENA-samarbeidet, sammen med flere andre fagmiljøer ved HiO som engasjerer seg i flerkulturelle spørsmål. Dette har vist seg verdifullt. Hun kommenterte også merknadene til diskusjonen barnevernspedagogikk/sosialpedagogikk og de ulike retningene for dette, samt hvordan dette gripes an i utdanningen. 

    Caroline Saxegaard bekreftet at studentene legger stor vekt på mulighetene til aktiv medvirkning og samarbeid med andre utdanninger på relevante områder, jf eksemplene om samarbeidet med journalist- og førskolelærerutdanningene, som studentene ønsker mer av, bl.a. som fellesseminar el.l.. Hun mente at studentene også måtte få nok informasjon om mulighetene som finnes her, inkl. i forhold til kvalitets­sikringsarbeidet i HiO. Dette er viktig siden de færreste studentene leser selve evalueringsrapporten.

    Fra styret ble evalueringsrabeidet sett som nyttig for utdanningen, slik dette er framstilt, men med flere spørsmål og kommentarer, bl.a. til avdelingens egen behandling av oppfølgingen: Det er positivt at man ser framover og ikke dveler for mye ved det som er gjort, men samtidig kan enkelte kommentarer fra avdelingen/utdanningen tyde på at man lever litt vel mye sitt eget liv. Fra enkelte i styret ble det pekt på at det kunne være ønskelig med noen færre forklaringer om hvorfor det er som det er, og noe mer om hva man vil gjøre videre med det som er påpekt. Det ble derfor fremmet forslag om å korrigere tilråd­ingen til vedtak, punkt 2, slik at styret nå tar avdelingens tilbakemelding til etterretning. Styret venter ny tilbakemelding om hvordan avdelingen vil følge opp evalueringen, jf forslaget i punkt 3 om dette.

    Fra andre styremedlemmer ble det bl.a etterlyst mer informasjon om tverrfaglig samarbeid med andre utdanninger i HiO, som det ligger godt til rette for, med så mange "barnerelaterte" utdanninger og problem­stillinger. Videre var det spørsmål til evalueringsutvalgets sammensetning, om studenter fra andre høgskolers tilsvarende utdanning kunne eller burde deltatt.

    Andre var opptatt av kommunikasjonen mellom evalueringsgruppa og avdeling/utdanning underveis, og om dette er bra nok i dagens form. Noen syntes det barnevernsspesifikke var for lite tydeliggjort, og at dialogen rundt dette kunne synes svak, jf også Kokkinns synspunkter til dette. Det ble påpekt at det er viktig å motivere de som skal gjennomføre selve evalueringen, og at det finnes ulike grep for å få det til.

    Rektor viste til at den faglige ledelsen holder møter med de som skal evaluere når arbeidet igangsettes, og at han da bl.a. pleier å anbefale dem å holde seminar med fagmiljøet før arbeidet sluttføres. Retnings­linjene for evalueringsarbeid er ellers fastsatt av styret - inklusive hvordan evalueringsgrupper skal settes sammen. Eventuelle endringer til det må tas opp i den forbindelse, jf mulig studentmedvirkning. Han ville ellers bringe alle disse synspunktene med til kvalitetssikringsarbeidet i HiO, for vurdering i forhold til framtidige evalueringer. Han minnet ellers om at det går en grense for hvor detaljert styret skal involvere seg i en diskusjon i disse sakene. Det er de mer prinsipielle hensynene styret bør fokusere på her.

    Det var enighet i styret om å slutte seg til den foreslåtte endringen i vedtaksforslagets punkt 2. Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med denne justerte tilrådingen:  

    1. "Styret ved Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert bachelorstudiet i barnevern har levert et dokument som gir nyttige innspill i det videre arbeidet med utvikling av studiet.

    2. Styret finner at Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag har gitt saken en grundig og seriøs behandling. Styret tar avdelingens redegjørelse til etterretning.

    Styret ber Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag rapportere om oppfølgingen av evalueringen i forbindelse med at man høsten 2005 skal melde tilbake om arbeidet med kvalitetssikring."

  • S-sak 3/2005

    Etablering av studiet kunst og design 3 (60 sp) (Jnr. 04/1011)

    Avd. EST har søkt om etablering av dette studiet som er et ettårig heltidsstudium som kan inngå som 3. studieår i bachelorgraden i kunst og design. Tilsvarende er etablering og studieplan for 1. og 2. studieår innen sammen område godkjent tidligere. Studieutvalget har godkjent studieplanen i møte 17. januar, jf foreløpig møtebok under meldingssakene.

    Det var spørsmål til etableringen og fordypningsområdet som omfatter formidling, jf studiet knyttet til museumsformidling ved Avd. JBI. Det ble da vist til at dét studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Avd. EST, Avd. JBI og Avd. LU og at det må være positivt at ulike studiemoduler kan brukes i flere - og tverrgående - studier. Rektor la også til at dette gjelder to ulike studieløp med hver sine målgrupper.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    "Styret godkjenner etablering av studiet Kunst og design 3 med fordypning i formidling av kunst og formkultur eller fordypning i produktdesign i tekstil (60 studiepoeng) under forutsetning av studieutvalgets godkjenning av studieplanen."

  • S-sak 4/2005

    Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i rehabilitering  - 120 sp (Jnr. 02/1926)       

    Det er fremmet søknad fra Avd. HF om akkreditering og etablering av masterstudium i rehabilitering, 120 sp. Det framlagte forslaget til studieplan som følger søknaden, er godkjent av studieutvalget i møte 17. januar i år. Med styrets godkjenning skal søknad om akkreditering sendes NOKUT for behandling. Først når NOKUT eventuelt har gjort positivt vedtak i saken, kan etableringssøknad fremmes overfor UFD. 

    Fra medlemmer i styret var det positive kommentarer til det samarbeidet som er lagt opp rundt studiet med andre høgskoler og instanser.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslag til søknad om akkreditering av master­studium i rehabilitering, 120 studiepoeng. Søknad om akkreditering sendes Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Når positiv tilbakemelding fra NOKUT foreligger, sendes søknad om etablering til Utdannings- og forskningsdepartementet."

  • S-sak 5/2005

    Etablering av doktorgradsutvalg ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/40)

    Møtende varamedlem Ragnar Audunson erklærte seg inhabil, siden han er foreslått som medlem i utvalget. Han fratrådte behandlingen av saken.

    Rektor opplyste at dette skal være et rådgivende utvalg for HiOs ledelse innen forskeropplæring, med funksjonstid ut nåværende styreperiode. Han viste også til at HiO har søkt råd ved UiO i forberedelsen av saken.

    Fra styret var det kommentarer til utvalgets oppgaver, og at man bør være svært presis i omtale av hva utvalget skal ha av besluttende kontra rådgivende oppgaver. Dette må framstå som helt klart, slik at det ikke blir tvil om hvor ansvaret for ulike forhold skal ligge.

    Videre ble det pekt på at selv om doktorgrads­utvalget nå får en profil der bl.a. realfagene ikke er dekket blant de faste medlemmene, så må man ha for øye at den praksis som utvalget etablerer på ulike områder må ta hensyn til hele den faglige bredden i HiO. Rektor bekreftet at slike hensyn allerede var drøftet, bl.a. med den faglige ledelsen ved Avd. IU, med dette gjelder også en del miljøer i Avd. HF. Ett av varamedlemmene kommer for øvrig fra bioingeniørmiljøet ved Avd. HF.

    Studiedirektøren opplyste at det ikke har lykkes å få fram ekstern representant/vararepresentant til utvalget til møtet. Hun anbefalte styret å gi rektor fullmakt til å foreta oppnevningen her når kandidater er klare. Dette var enighet i styret om å legge dette inn i vedtaket.

    Styret ga enstemmig tilslutning til administrasjonens justerte vedtak:

    1.   "Styret for Høgskolen i Oslo etablerer et doktorgradsutvalg som skal ha ansvar for høgskolens phd-programmer.

    2.   Styret fastsetter mandat for utvalget og sammensetning av dette i tråd med administrasjonens forslag slik det framkommer i saksframlegget.

    3.   Styret oppnevner følgende representanter til doktorgradsutvalget for perioden 1. februar 2005 til og med 31. juli 2007:

    Fast vitenskapelig tilsatte ved HiO:

    • leder professor Joron Pihl
    • nestleder professor Lars Inge Terum
    • professor Ragnar Audunson
    • professor Irene Levin
    • professor Tone Rustøen
    • professor Harald Grimen
    1. vara professor Liv Merete Nielsen
    2. vara professor Trine B. Haugen

    Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne ekstern representant og vararepresentant til utvalget.

    Doktorgradsstipendiatene velger sin representant med vara når disse er tatt opp til programmet.

    4.   Styret gir rektor fullmakt til å supplere utvalget dersom det blir nødvendig i perioden."

  • S-sak 6/2005

    Opptak til bachelorstudiet i fotojournalistikk - Endring av reglene for opptaksprøven (Jnr. 04/3217)

    Ved behandlingen av saken ble det fra styret stilt spørsmål ved om denne typer saker hører hjemme hos styret, jf ellers at det nå foreslås delegasjon til studieutvalget for framtidige mindre endringer i regler vedr. opptaksprøve/rangering for dette studiet. Dette var det tilslutning til.

    Det ble videre stilt spørsmål ved formuleringen om digital levering på CD-rom i stedet burde erstattes med levering på hensiktsmessig digitalt medium. Det ble anbefalt å foreta en slik tilpassing av tekst i informasjons­materiell/regler for opptaket.

    Styret ga deretter enstemmig tilslutning til administrasjonens tilråding, med denne justeringen:

    "Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslag til endringer i regler for opptaksprøve og rangering av søkere til bachelorstudiet i fotojournalistikk ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, jf merknader fra styret. Endringene gjelder fra og med opptaket til studieåret 2005/06.

    Styret delegerer til studieutvalget å foreta framtidige mindre endringer i regler for opptaksprøve og rangering av søkere til bachelorstudiet i fotojournalistikk."

  • S-sak 7/2005

    Gjenoppretting av professor II-stilling ved SEFIA (Jnr. 04/2870)

    Det er fremmet ønske fra SEFIA om å få gjenopprette en stilling som professor II, jf tidligere stilling som var besatt fram til 31. desember 2003. Formålet er behovet for å styrke kompetansen på det flerkulturelle området generelt, bl. a i tilknytning til etableringen av masterstudium i flerkulturelt arbeid. Samtidig antas det at behovet for å bruke gjesteforelesere da kan bli redusert. Midler til stillingen dekkes innenfor SEFIAs ordinære budsjett.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    "Styret for Høgskolen i Oslo oppretter stilling som professor II ved SEFIA."

  • S-sak 8/2005

    Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i utviklingsstudier ved SEFIA (Jnr. 04/2865)

    SEFIAS styre har anbefalt at denne ledige professorstillingen ved senteret ved ny utlysing bør endre betegnelse fra å gjelde internasjonale/utviklingsrelaterte studier til utviklingsstudier. Utlysingstekst og stillingsbetenkning er lagt fram for godkjenning med denne endringen.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1.     "Styret for Høgskolen i Oslo endrer betegnelsen for professorstilling fra professor i internasjonale/utviklingsrelaterte studier til professor i utviklingsstudier

    2.    Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i utviklingsstudier ved SEFIA."

  • S-sak 9/2005

    Endelig fordeling av budsjettrammen  for 2005 (Jnr. 04/2995)

    Ved tildelingsbrev fra UFD datert 20. desember er HiO tildelt en nettoramme på kr. 856 808 000. Dette er en reduksjon på kr. 141 000 i forhold til forslaget til statsbudsjett, og gjelder utgifter til fjernunder­visning og desentraliserte studier. Administrasjonen tilrår å ikke endre rammefordelingen ut fra dette, jf S-sak 75/2004, men det ufordelte beløpet for 2005 reduseres da tilsvarende.

    Administrasjonen fremmer forslag om å etablere en ny budsjettenhet for felleskostnader, dvs. en budsjettenhet for utgifter som er felles for hele høgskolen. Disse utgiftspostene skilles dermed ut fra administrasjonens øvrige utgifter, slik at felleskostnadene blir mer synlige. Disse utgiftene beløper seg til vel 25 mill. kr for 2005 og gjelder f.eks. stillingsannonser, eksamensvakter, porto, ressurser til Student­parlamentet, de tillitsvalgte, bedriftshelse­tjeneste samt ulike utvalg, klagenemnd mv. Utgifter knyttet til administrasjonens normale drift forblir i administrasjonens ramme.

    Det er videre foreslått avsatt ekstra midler til lovpålagt skikkehetsutvalg/skikkethetsvurdering, til økte utgifter til Kopinor og yrkesskadeforsikring, og til å dekke behov for flere lisenser til statistikk­program­met SPSS. Videre er det forslått å overføre en stilling med tilhørende midler fra Avd. SU til administra­sjonen sentralt, i samsvar med at oppgavene stillingen ivaretar håndteres av Personal­seksjonen. Oppgaver innen innovasjon og nyutvikling foreslås dekket med kr. 200 000, bl.a. til planlagt deltakelse i en forretnings­plankonkurranse i samarbeid med UiO. Endelig er det forslått at HiO yter et bidrag på kr. 100 000 av overskudd fra eksternt finansiert virksomhet til hjelpearbeid etter flodbølgekatastrofen i Asia.

    Rektor kommenterte at forslaget til vedtak i saken innebærer at det disponeres ytterligere litt midler fra potten med avdelingenes opptjente midler som skal fordeles på et senere tidspunkt. Med fortsatt god studiepoengproduksjon, der flere fullfører sine studieløp, er ikke dette problematisk verken prinsipielt eller beløpsmessig, men HiO ”låner” likevel av seg selv, ut fra den interne finansieringsmodellen.  

    Fra styret var det ellers positiv tilbakemelding til å skille ut felleskostnadene fra administrasjonens øvrige budsjett, slik at dette blir mer synlig for alle parter.

    Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:

    1.      "Det opprettes en ny enhet – Felleskostnader. Administrasjonens ramme reduseres med kr 25 044 000. Midlene tilføres den nye enheten.

    2.      Rammen for den nye budsjettenheten Felleskostnader økes med kr 640 000 til dekning av økte kostnader til skikkethetsutvalg, kopinoravgift, yrkesskadeforsikring og SPSS-lisenser. Midlene dekkes av ufordelt  rammebeløp.

    3.      Til strategimidler til innovasjon og nyutvikling avsettes kr 200 000. Beløpet dekkes av ufordelt rammebeløp.

    4.      Ufordelt rammebeløp reduseres med til sammen kr 981 000  fra 11 786 000 til kr 10 805 000.        

    5.      Rammen for Avd. SU reduseres med kr 580 000 fra kr 88 086 000 til kr 87 506 000 som en følge av overføring av stilling til Administrasjonens ramme som økes tilsvarende. 

    Høgskolen i Oslo bidrar med kr 100 000 til hjelpearbeidet i forbindelse med flodbølge­katastrofen i Sør-Asia som dekkes av overskudd fra eksternt finansiert virksomhet."

  • S-sak 10/2005

    Omrokering av areal og virksomhet på Frydenlundområdet (Jnr. 04/1447)

    Innledningsvis viste rektor til at dette er en sak som har utløst stort engasjement i HiO. Et viktig siktemål er å sikre mer og flere tilgjengelige arbeidsplasser for studentene, men omrokeringene som det da er behov for kan ikke gjennomføres uten at det også blir noen ulemper. Han viste også til brev som ble delt ut og underskriftslister fra førskolelærerutdanningen, samt tidligere lister/innspill fra Avd. JBI. Han ga deretter ordet til høgskoledirektøren for å få en gjennomgang av arbeidet med saken.

    Høgskoledirektøren gjorde rede for arbeidet etter at meldingssaken om forslagene fra det såkalte Romutvalg III ble lagt fram for styret til orientering i møtet 2. desember. Høgskoledirektøren gjorde rede for de overordnede målene som er lagt til grunn, og hvordan han mente arbeidet måtte bringes videre. Til tross for stor innsats har det ikke vært mulig å finne løsninger som kan vinne tilslutning i alle de berørte miljene. Mange mener at det som er foreslått er relativt små justeringer i den store bygningsmassen som området på Frydenlund representerer. Skal man få til bedre og mer arbeidsplasser for studentene, så må en del andre arealer komprimeres. Det har vært ulike synspunkter på hvilken detaljeringsgrad det skulle legges opp til nå. Noen mener hovedgrepene må på plass først, og så får spesifikasjonene og nødvendige tilpasninger komme etterpå. Andre ønsker å planlegge alt i detalj, slik at man ser alle konsekvenser av de overordnede grepene. Dette er en utfordring med en så vidt kompleks framstilling som dette nå er. Høgskoledirektøren mente det var viktig å få på plass noen hovedgrep nå, om det skulle være mulig å komme videre. Han viste også til at det er en tidsfaktor i beslutningene nå som man må ha for øye, for at det skal være mulig å gjøre bygningsmessige omlegginger i løpet av sommerukene, slik man normalt har lagt opp til ved flytting.

    Fra styret var det mange kommentarer til saken: Representantene for UF-personalet ved HiO viste til stort engasjement og mange innspill i forkant av styremøtet. Hensikten er å samle fagmiljøer, men samtidig legges det opp til en splitting av miljøet ved førskolelærerutdanningen. Ved siden av diskusjonen om Læringssenteret ved Avd. JBI og lokaler for dramautdanningen, synes dette å være de mest kompliserte spørsmålene. Disse representantene mente at det ligger faglige argumenter til grunn for innvendingene - bl.a. for fortsatt eksistens av et eget læringssenter ved Avd. JBI. De påpekte at det var uheldig å splitte opp gode studiemiljøer som studentene ved de ulike utdanningene slutter opp om.

    Flere av de eksterne representantene mente det var vanskelig å skaffe seg en oversikt i saken ut fra de kompliserte og detaljerte henvisningene til ulike bygg mv. Flere mente at de hadde små muligheter til å vurdere fagmiljøenes innvendinger til forslagene, og også om de konkrete forslagene i tilstrekkelig grad forholder seg til de hovedsiktemålene det kan være enighet om. Selv om det utvilsomt er lagt med mye arbeid med saken, er det vanskelig nå å gi tilslutning til vedtaket i sin nåværende form, i lys av dette.  Samtidig minnet de eksterne representantene om at dette nok er en detaljert sak, men her må styret også se an helheten for hele høgskolen. At de berørte miljøene i utgangspunktet går inn for å flytte på seg, må anses som positivt for det videre arbeidet.

    Studentrepresentantene sa seg godt fornøyd med at man ønsket å gi studentene bedre og flere arbeids­plasser med omleggingen. Det ser nå veldig bra ut, så dette bør man ikke glemme bort i diskusjonen videre. Alle syntes å være enige om hovedmålene, men løsningen er man svært uenige om. Det kan synes vanskelig å gå inn for gode spesialrom for noen få, om det skal skje på bekostning av gode arbeidsplasser for alle studentene ved HiO. Her er også en felles HiO-identitet som det må tas vare på. Studentrepre­sentantene minnet også om Avd. HFs behov og deres ønske om mer radikale løsninger enn det som nå er foreslått. De ønsket til slutt at studentene kunne bringes direkte med i sluttprosessen i saken.

    Det var tilslutning i styret til hovedmålene for saken. Det var også en felles oppfatning om at det er de tre områdene - lokaler for førskolelærerutdanningen, fortsatt eget læringssenter ved Avd. JBI og lokaler til dramautdanningen - som synes å være de vanskeligste områdene å finne løsninger for. Flere mente at disse miljøene burde sette seg sammen for å finne en løsning på situasjonen. Styret ønsket også å få bekreftet at man har gjort store anstrengelser for å finne en samlende løsning.

    Høgskoledirektøren bekreftet dette: Det har blitt arbeidet mye og intenst med å finne løsninger alle kunne bli fornøyde med. Det har ikke lykkes. Skal man gå inn for større grep, slik en del har vært inne på, kommer det til å medføre svært store kostnader, jf også de økonomiske rammene som er satt for arbeidet ut fra tidligere vedtak i styret. En del miljøer opplever det som vanskelig å skulle dele lokaler de har disponert alene i lang tid med flere brukere. Det er naturlig, men samtidig er oppdraget nå å sikre  gode lokaler for hele virksomheten i HiO, både for tilsatte og studenter. Med endringer i studieporte­føljen, endring i læringsformene som benyttes, og god søkning og dermed flere studenter, må det også være aksept for en viss tilpasning i bruken av lokalene - spesielt når det er dokumentert lite belegg i en del av de berørte lokalene. Frydenlund er dessuten et kompakt område, der avstanden mellom byggene er svært liten. Da må man ha blikk for helhetshensynet for hele HiO, framfor en del særinteresser. Det er derfor uansett behov for en del avklaringer av hovedhensyn nå, om man i det hele tatt skal komme videre med saken.

    Rektor understreket også at det har blitt arbeidet mye og vært inngående drøftinger i denne saken. Han minnet om det helhetlige perspektivet styret må legge til grunn her, selv om dette oppleves som vanske­lig. Han minnet også om at Avd. HF nå lever med de ulempene flere andre fagmiljøer argumenterer i mot.

    Flere av styremedlemmene understreket etter dette at arbeidet må komme videre og advarte mot en utsettelse av saken, jf også det som er sagt om tidsfaktoren i dette. Disse medlemmene mente man nå burde gi anvsininger og ramme for det videre arbeidet, og anmode de berørte fagmiljøene om aktiv medvirkning for å finne en løsning man kan leve med. Det ble deretter fremmet flere innspill og forslag til en justering av vedtaket, som til slutt fikk en form som hele styret kunne enes om. Hovedmålene og rammer for det videre arbeidet ble dermed fastlagt, slik at man har fått et grunnlag å bringe saken videre på. Administrasjonen trakk deretter det opprinnelige forslaget til vedtak.

    Det var enighet om at høgskolens ledelse skulle sluttføre saken, i samråd med dekaner og avdelings­direktører som berøres av saken, men også slik at Studentparlamentets leder og leder i Seksjon for læringsmiljø ble involvert i sluttføringen, jf punkt 4 i det endelige vedtaket. Det var deretter enighet i styret om å få saken tilbake som en ren orienteringssak når utfallet er avklart. Dersom dette ikke fører fram, må saken legges fram igjen til styrebehandling.

    Styrets enstemmige vedtak ble som følger:

    1.         ”Styret slutter seg til hovedmålene om å

    • bedre studiesituasjonen for studentene på Frydenlund
    • samle avdelingenes virksomhet, herunder de tilsatte, i større grad
    • øke bruken av rom som er lite i bruk

    2.         Styret mener det er nødvendig å få til en bedre utnyttelse av arealene på Frydenlund som påpekt fra administrasjonens side, og ser behovet for å gjøre en del større grep for å frigjøre arealer i de ulike bygningene for å kunne gjennomføre tiltak som er i samsvar med hovedmålene.

    3.         Styret ber administrasjonen arbeide videre med å avklare og begrunne løsninger for de sentrale konfliktområdene særlig i tilknytning til førskolelærerutdanningen, drama og læringssenteret for Avd. JBI.

    4.         Styret ber høgskolens ledelse arbeide videre med saken på dette grunnlaget, men forutsetter at den samlede omrokeringen ikke settes i verk før det etter samråd med avdelingenes dekaner, avdelingsdirektører, Studentparlamentets leder og leder av Seksjon for læringsmiljø er funnet praktiske og konkrete løsninger.”

  • S-sak 11/2005

    Handlingsplan for internasjonalisering 2005 - 2007 (Jnr. 03/2976)

    Innledningsvis la administrasjonen fram en ny side 1 i selve handlingsplanen, der det var gjort noen endringer i forhold til det utsendte forslaget. Studiedirektøren gjorde rede for dette: Første punkt under Handlinger studietilbud er omformulert. Likeledes er ”bør” i andre punkt under Handlinger FoU erstattet med ”skal”.

    Fra ett styremedlem kom det forslag om å tilføre handlingsplanen et nytt punkt om studentprosjekter, gjerne tilføyd under punkt 3 som ny handling, formulert som følger: HiO skal stimulere til felles faglige prosjekter mellom studenter fra høgskolen og studenter ved utenlandske studiesteder, f.eks. faglige konferanser/seminar og samarbeid om bachelor- og masteroppgaver.

    Fra andre medlemmer i styret ble det etterlyst en sterkere ambisjon fra HiOs side overfor Bologna-/GATS-prosessen og oppfølgingen av den, dvs. en tydeligere problematisering av utfordringene her fra en aktør med så mye praktisk erfaring på dette området som det HiO har. Det er viktig at internasjonali­sering ikke bare blir ensbetydende med utveksling. Rektor viste til at noe allerede er gjort, bl.a. som følge av et tydelig krav fra UFD om at HiO bør ta mål av seg til å være ”lokomotiv” for andre høgskoler på internasjonaliserings­feltet. Han pekte på at en del problemer er synliggjort utad, men han ville likevel se på ytterligere formuleringer rundt dette. Rektor ba deretter om styrets fullmakt til å sluttføre handlings­planen ut fra styrets samlede merknader til saken.

    På spørsmål fra styret til punkt 4 om medvirkning fra studentorganisasjonene (midterste punkt), påpekte prorektor at det er ønske om sterkere initiativ herfra, ettersom utvekslingsstudentene melder at de har vanskelig for å bli skikkelig integrerte i studiemiljøet. Her bør HiOs egne studenter komme sterkere på banen. Det var imidlertid enighet om at ordet studentorganisasjonene burde erstattes med student­organene for at teksten ikke skulle virke misvisende.

    Andre styremedlemmer mente forslagene var greie nok, men savnet en tydeligere HiO-profil på tiltakene. Forslagene her kunne gjelde mange studiesteder. Hvorfor HiO driver med internasjonalisering og hva som skal vektlegges spesielt, kommer noe svakt fram, ble det hevdet. Det ble også etterlyst en sterkere føring på rutiner for å sikre god oppfølging og mottak av gjesteforelesere/-forskere.

    Rektor viste til at det er HiOs ønske at hoveddelen av samarbeidet skal være knyttet til konkrete prosjekter eller programmer, der også praktisk oppfølging er ivaretatt, men at det selvsagt vil være noe utveksling i tillegg. Han lovet å se på også disse merknadene i sluttføringen av planen.

    Styret ga tilslutning til dette og gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:

    ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter den framlagte Handlingsplan for internasjonalisering 2005-2007, med de merknader og forslag som framkom under styrets behandling av planen.

    Styret gir rektor fullmakt til å sluttføre teksten i handlingsplanen i tråd med dette.”       

    Oslo 14. februar 2005

    Per Lilleengen, rektor                                                                                                 

     Åsulv Frøysnes, høgskoledirektør