Doktorgrad om norske samfunnsplanleggere
Førstelektor Sture Kvarv ved Høgskolen i Telemark disputerte 10. desember til sin doktorgrad om holdninger og fagideologiske brytninger hos samfunnplanleggerne i Norge.
I doktorgradsarbeidet har han tatt for seg trekk ved planleggerrollen i fysisk planlegging, - belyst gjennom samfunnsendringer generelt og fagideologiske brytninger spesielt. Han har konsentrert seg om perioden 1920-1970. Disputasen foregikk ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
For å undersøke hvordan planleggerne, som by- og arealplanleggere, i Norge har sett på sin rolle, har Sture Kvarv beskrevet egenskapene ved planleggingsfeltet, arkitekturfeltet og det boligpolitiske feltet, den kulturelle kapital som aktørene har omsatt innenfor hvert enkelt felt og ikke minst forholdet mellom feltene.
I løpet av 1930-tallet kom de sosialt engasjerte funksjonalistene inn på banen. De oppfattet seg samfunnsingeniører, og idealet var en mer rasjonell og effektiv organisering og fordeling av ressurser innenfor boligsektoren. Teknologiske og ingeniørfaglige tenkemåter fikk en mer fremtredende plass, men de forsøkte samtidig å koble sammen kunstfag og ingeniørfag, estetikk og teknikk på en mer bevisst og sosial relevant måte enn tidligere.
Men toneangivende fysiske planleggerne i sen mellomkrigstid og tidlig etterkrigstid, som arkitektene og byplanleggerne Erik Rolfsen og Frode Rinnan, var ikke bare samfunnsingeniører. De var også samfunnshygienikere, en tenkemåte som hadde stått sterkt i europeisk fysisk planlegging siden midten av 1800-tallet.
I etterkrigstida fikk planleggerne et innslag av sosialarbeider i sin rolleoppfatning og ble opptatt av blant annet å inkludere nabolag og samfunnshus i den fysiske planleggingen. Dels var dette kompensasjon for uheldige konsekvenser av moderniseringen generelt, og funksjonalismen spesielt.
Men planleggerrollen har vært mangefasettert, og den har hentet faglig næring fra en rekke ulike fag, som ingeniørfag, biologi, medisin, sosiologi, psykologi og sosialøkonomi. Den fysiske planleggingen i Norge fikk likevel i mindre grad preg av tverrfaglighet enn i Sverige. Avhandlingen argumenterer også for at etableringen av «den funksjonalistiske planleggerrollen» i Norge og Sverige var mindre dramatisk og samtidig mer gradvis enn tidligere antatt.
Avhandlingen handler primært om fysisk planlegging. Samtidig er den et bidrag til den idrettspolitiske forskningen og til idrettsanlegg som forskningsfelt. På området anlegg dekker en betydelig del av avhandlingen virksomheten til Rolf Hofmo og STUI.
Sture Kvarv er til daglig ansatt ved Institutt for idretts- og frilufslivsfag ved høgskolens avdeling i Bø. Avhandlingen har tittelen: "Yrkesroller og fagideologiske brytninger i fysisk planlegging i Norge, 1920-1970".