Datakriminalitet

Datakriminalitet defineres gjerne som straffbare handlinger som begås ved utnyttelse av informasjonsteknologi. Datakriminaliteten skjer ofte på tvers av landegrensene. Erfaringstall fra Interpol indikerer at det i åtte av ti straffesaker innen datakriminalitet finnes spor som leder til ett eller flere andre land.

Dataanlegg kan i seg selv være mål for den ulovlige handlingen. Et eksempel på det er ulovlig inntrengning i datasystemer for å få tilgang til informasjon (datainnbrudd), eller for å slette eller endre data (skadeverk). Informasjonsteknologien kan også benyttes som middel til å begå tradisjonelle forbrytelser. Gjerningspersonen kan for eksempel endre opplysningene i et dataanlegg med hensyn til hvem som skal motta en elektronisk pengeoverføring (databedrageri). Mye kriminalitet skjer via Internett. Eksempler på det er nettbankbedragerier og phishing. Internett brukes også av kriminelle til å kommunisere seg imellom og til å utveksle ulovlig materiale, for eksempel overgrepsbilder.

Typiske former for datakriminalitet er:

• datainnbrudd
• databedrageri
• informasjonsheleri
• skadeverk
• dokumentfalsk
• piratkopiering
• beskyttelsesbrudd (TV- og radiosignaler)

Under etterforskning av ulike former for straffbare forhold kommer politiet stadig oftere over ulike former for datalagret informasjon. Datakrimavdelingen ved Kripos arbeider også med elektroniske spor knyttet til et stort spekter av straffesaker.

Datainnbrudd

Med datainnbrudd menes det å trenge seg inn i datasystemer for å skaffe seg tilgang til beskyttet informasjon. Innbruddet kan straffes når man har skaffet seg tilgang til dataene/programutrustningen. En slik handling er straffbar selv om man ikke har gjort seg kjent med informasjonen. Man kan skaffe seg uberettiget tilgang på mange forskjellige måter, for eksempel ved å misbruke passord eller utnytte sikkerhetshull.

Datainnbrudd rammes av straffeloven § 145.

Databedrageri

Databedrageri er å påvirke resultatet av en automatisk databehandling for å oppnå vinning. Dette kan skje ved manipulasjon, sletting eller endring av data.

Databedrageri er en vinningsforbrytelse, og rammes av straffeloven § 270, ev. § 271 a. Dersom gjerningspersonens motiv ikke er å oppnå økonomisk vinning, men kanskje å skade eller misbruke fornærmedes datasystem, regnes handlingen som skadeverk eller ulovlig bruk av datakraft.

Informasjonsheleri

Med heleri menes det å skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, enten dette skjer gjennom kjøp, bytte, gave, lån eller på annen måte. Ettersom informasjon er et aktivum kan det å motta informasjon rammes som heleri, på samme måte som løsøregjenstander. For eksempel vil anskaffelse av PIN-koder eller passord via Internett kunne anses som heleri. Forutsetningen er at PIN-koden eller passordet i utgangspunktet er ulovlig ervervet. Et annet eksempel er kjøp av en forretningshemmelighet som er ulovlig ført ut av bedriften, for eksempel via e-post eller på en minnepinne. Informasjonen kan for eksempel bestå i bedriftens egenutviklede kildekode, kunderegister, oversikt over kredittkortnumre tilhørende bedriftens kunder etc.

Informasjonsheleri rammes av straffeloven § 317.

Handlingen kan også rammes av åndsverklovens bestemmelser.

Skadeverk

Manipulasjon, endring eller sletting av data hos andre kan medføre at datalagringsmediet ikke lenger kan brukes slik eieren har bestemt. Det samme gjelder avskjæring av nettilgang. Slike handlinger kan være straffbart skadeverk. Eksempler er implantering av "trojanske hester" eller virusprogrammer som kan ødelegge data og programmer eller gjøre anlegget sårbart ved å lage sikkerhetshull. Et annet eksempel er handlinger som skaper overbelastning på dataanlegget eller nettverkslinjen, som medfører at anlegget trer ut av funksjon.

Skadeverk rammes av straffeloven § 291, ev. § 292.

Sabotasje mot viktige informasjonssamlinger og anlegg i samfunnet rammes av straffeloven § 151 b.

Ulovlig bruk av datakraft

Den som eier en gjenstand, kan bestemme hva den skal brukes til, og av hvem. Misbruk av en gjenstand som tilhører andre, kan være straffbart dersom eieren påføres tap eller ulempe, eller man oppnår vinning. Dette gjelder også misbruk av datakraft. Det er dermed straffbart å koble seg på en annens maskin og bruke denne uten samtykke fra eieren.

Ved dataangrep er det vanlig at gjerningspersonen utfører en del kommandoer inne i den maskinen han har koblet seg til. I tillegg til datainnbruddet er dette ulovlig bruk av fornærmedes datamaskin. Slike handlinger kan ha store konsekvenser for dataanleggets eier, som blir tvunget til å bruke ressurser på å finne ut hva som har skjedd og på å gjenopprette datasikkerheten.

Det er altså ikke bare selve inntrengningen som er straffbar. Også uberettiget bruk innebærer lovbrudd, for eksempel dersom en arbeidstaker misbruker arbeidsgiverens dataanlegg til private formål.

I praksis vil ulovlig bruk av datakraft samtidig innebære et datainnbrudd og/eller skadeverk..

Datamisbruk rammes av straffeloven § 261.

Dokumentfalsk

Dokumenter kan forfalskes. Tradisjonelle eksempler er passforfalskning, forfalskning av meldingsbøker, legitimasjon, førerkort osv. Elektronisk lagret informasjon kan være dokumenter i straffelovens forstand og kan forfalskes ved at innholdet endres eller slettes. Dokumentfalsk straffes strengt fordi hele vårt næringsliv og offentlige virksomhet baserer seg på dokumenter og på at innholdet i disse er til å stole på.

Hovedbestemmelsen om dokumentfalsk finner vi i straffeloven § 182.

Piratkopiering

Dataprogrammer, innholdet i databaser, musikk og filmer er i utgangspunktet opphavsrettslig beskyttet. Det betyr at de ikke kan brukes uten rettighetshaverens samtykke,. Det er en viss mulighet til privatkopiering av åndsverk men det er ikke lov å privatkopiere åndsverk som allerede har vært gjenstand for ulovlig kopiering.

Mange åndsverk er tilgjengelige på Internett, uten rettighetshaverens samtykke. Spredning og nedlasting av andres åndsverk vil derfor være straffbart.

Aktuelle lovbestemmelser er åndsverkloven § 2, 12 og 54.

Beskyttelsesbrudd (TV- og radiosignaler)

Siden innføringen av betal-TV har det vært stor interesse for å få gratis adgang til TV-kanaler man ellers må betale for. Tidligere ble piratdekoderfiltre benyttet. Senere kom smartkortene, det vil si såkalte piratdekoderkort. TV-signalene er beskyttet, slik at bare de som har betalt, får se. Piratteknologien går ut på å bryte denne beskyttelsen. Straffeloven § 262 er en spesialbestemmelse som rammer slikt beskyttelsesbrudd. Bestemmelsen rammer primært TV-titteren. Imidlertid rammes også de som produserer og selger slike kort (og eventuelt andre komponenter) for ulovlig dekoding av TV-signaler.

Kriminalitetsbildet

Kripos samarbeider med næringslivet og andre myndigheter om utarbeidelse av mørketallsundersøkelser. De viser at datakriminaliteten er langt mer utbredt i norske virksomheter enn det som fremgår av politiets statistikker.