Internasjonalt politisamarbeid

Sentrale aktører innen internasjonalt politisamarbeid:

Kripos er nasjonalt kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid, og har et stort ansvar i å ivareta kontakten med utenlandske politimyndigheter og andre samarbeidspartnere.

• INTERPOL
• Europol
• Schengen-samarbeidet
• Frontex
• BSRBCC (Baltic Sea Region Border Control Cooperation)
• BSTF/OPC (Baltic Sea Task Force / Operative Committee)
• Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN)

INTERPOL

INTERPOL (International Criminal Police Organisation) ble etablert i 1923 og er den eneste verdensomspennende politiorganisasjonen, med over 187 medlemsland. (2009)

INTERPOL er betydningsfull i kampen mot internasjonal kriminalitet og opererer i henhold til den internasjonale menneskerettighetserklæringen og nasjonal lovgivning i de enkelte medlemsland. INTERPOL skal ikke engasjere seg i saker av politisk, militær, religiøs eller rasemessig karakter. INTERPOLs generalsekretariat ligger i Lyon i Frankrike, og der tjenestegjør to representanter fra norsk politi.

INTERPOLs prioritetsområder:

• etterlysninger
• sikkerhet og terrorisme
• narkotika og organisert kriminalitet
• menneskesmugling
• økonomisk kriminalitet og datakriminalitet
• korrupsjon

Alle medlemslandene har et nasjonalt kontaktpunkt (NCB). Vårt NCB (INTERPOL Oslo) ligger på Kripos. INTERPOL Oslo formidler informasjon til og fra norsk politi og utenlandske samarbeidspartnere i forbindelse med forebygging og oppklaring av straffbare handlinger.

Til denne kommunikasjonen benytter INTERPOL et kryptert datanettverk kalt I-24/7. Gjennom dette nettverket har alle medlemsland tilgang til å søke i INTERPOLs databaser.

Norge benytter INTERPOL-samarbeidet blant annet til å etterlyse personer og gjenstander. Dette innebærer for eksempel at kjøretøy og pass som blir meldt tapt, stjålet eller underslått til politiet i Norge, blir internasjonalt etterlyst gjennom INTERPOL og registrert i INTERPOLs databaser.

Det er viktig å være klar over at norske pass som er meldt tapt eller stjålet, ikke kan tas i bruk igjen dersom de kommer til rette. Disse regnes som annullerte både i nasjonale og internasjonale registre.

Vil du vite mer, se: www.interpol.int

Europol

Europol er EUs organisasjon for politisamarbeid innen kriminaletterretning. Med kriminaletterretning menes innhenting av ulike typer opplysninger om kriminelle og deres aktiviteter til bruk i etterforskning og analyse. Norge har siden 2002 utvekslet etterretningsinformasjon og annen relevant informasjon med Europol, og har en representant fra politiet og en fra tollvesenet utplassert ved hovedsetet i Haag i Nederland.

Europol skal sikre økt effektivitet og samarbeid mellom myndighetene i medlemsstatene som har ansvar for å forebygge og bekjempe grov internasjonal organisert kriminalitet og terrorisme.

Alle medlemsland har en nasjonal enhet (ENU). I Norge ligger denne på Kripos. ENU formidler informasjon og forespørsler til og fra Europol på vegne av norsk politi. Forespørslene kan dreie seg om registersjekk, modussjekk, dokumentsjekk, id-sjekk eller sjekk av falske penger.

Vil du vite mer, se: www.europol.europa.eu/

Schengen-samarbeidet

Norge er ett av 25 medlemsland i Schengen-samarbeidet. Norge, Island og Sveits er de eneste landene i samarbeidet som ikke er EU-medlemmer. Storbritannia, Irland, Bulgaria, Romania og Kypros er EU-medlemmer, men tilhører foreløpig ikke Schengen-området.

Kjernen i Schengen-samarbeidet er avskaffelse av personkontroll ved de indre grenser. De reisende trenger ikke å vise pass, men må ha gyldig identitetsdokument. For norske borgere er det pr i dag kun passet som er internasjonalt godkjent identitetsdokument og det må derfor medbringes på reisen.

Medlemslandene i Schengen samarbeider i kampen mot grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring. Dette skjer blant annet ved en innskjerping av kontrollen ved den ytre grensen mellom Schengen-land og tredjeland. Schengen Informasjonssystem (SIS) er et kompenserende tiltak for opphevelsen av den indre grensekontrollen. Datasystemet ivaretar en rask og sikker utveksling av opplysninger om etterlyste personer og gjenstander innen Schengen-området.

Dette innebærer blant annet at kjøretøy og pass som blir meldt tapt, stjålet eller underslått til politiet i Norge, blir internasjonalt etterlyst gjennom SIS.

Det er viktig å være klar over at norske pass som er meldt tapt eller stjålet, ikke kan tas i bruk igjen dersom de kommer til rette. Disse regnes som annullerte både i nasjonale og internasjonale registre.

Hvert Schengen-land har en nasjonal enhet som er ansvarlig for SIS. Disse enhetene har fått betegnelsen SIRENE (Supplementary Information REquest at the National Entries). I Norge ligger dette ansvaret på Kripos.

Det er SIRENE-kontorets ansvar å påse at driften av SIS på nasjonalt plan skjer i samsvar med konvensjonens bestemmelser eller den nasjonale lovgivningen på området.

SIRENE-kontoret er også nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av informasjon relatert til SIS (Schengen informasjonssystem), jf. artikkel 92(4) i Schengen-konvensjonen og § 2 i SIS-loven.

Vil du vite mer, se: www.sirene.europa.eu

Frontex

Grensekontroll er svært viktig for å bekjempe alle former for organisert, grensekryssende kriminalitet. Ved utvidelsen av EU ble det behov for bedre kontroll og overvåking av de ytre grensene, og i 2004 opprettet EU sitt eget byrå for grensekontroll: Frontex. Deres hovedoppgave er å koordinere medlemslandenes operative samarbeid om kontroll av de ytre grensene. Byrået utfører i tillegg analyser etter anmodning fra medlemslandene og overvåker trender som er relevante for grensekontroll. En annen viktig oppgave er å formidle informasjon og bistå de nasjonale myndigheter med opplæring av personell.

Byrået ligger i Warszawa, hvor Norge har en representant i styret. I tillegg til dette har Norge en polititjenesteperson utplassert i Warszawa, som er vår ekspert hos Frontex i forbindelse med sjøgrensekontroll. Denne personen har som oppgave å bidra til å legge til rette for en effektiv og helhetlig kontroll av Schengens ytregrense. Kripos er det nasjonale kontaktpunktet for Frontex.

Schengens yttergrense og Norge
Hva har så Schengens yttergrense med Norge å gjøre, kan kanskje noen spørre seg? Alle landene i Schengen-samarbeidet har bygget ned den fysiske grensekontrollen på grenser seg i mellom, og forsterket en felles grensekontroll mot land som ikke er med i dette samarbeidet. Da Norge ble en del av Schengen-samarbeidet i 2001, sluttet vår nasjonale grense å være vår yttergrense der vi deler grense med andre medlemsland i Schengen. I stedet er vår yttergrense for eksempel Italias eller Spanias grense mot Middelhavet. Det er ved denne yttergrensen man kan kontrollere hvem som får adgang til Norge og andre land i Schengen-samarbeidet, og det er derfor viktig at medlemslandene har et godt samarbeid om denne grensekontrollen for å sikre at de personer som får adgang til Schengen-landene, har rettmessig adgang dit.

Vil du vite mer, se: www.frontex.europa.eu

Baltic Sea Region Border Control Co-operation (BSRBCC)

BSRBCC er et samarbeid om grensekontroll, primært over sjøgrensene, mellom landene rundt Østersjøen og Norden, nærmere bestemt Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge.
Formålet med BSRBCC er å bidra til stabilitet i området gjennom å bekjempe grensekryssende organisert kriminalitet. De prioriterte områdene er:

• kriminelle nettverk
• narkotikakriminalitet
• handel med kvinner
• ulovlig innvandring
• avgiftspliktige varer
• miljøkriminalitet

Den nasjonale koordineringen er lagt til Kripos, som utfører de oppgaver Norge har forpliktet seg til. Vår oppgave er å koordinere og ha oversikt over kriminalitetssituasjonen og utveksle relevant informasjon sammen med Kystvakten og Tollvesenet. Dette gjøres gjennom Coastnet, som er et kryptert nettverk for behandling av slik informasjon.

Baltic Sea Task Force (BSTF) og Operative Committee (OPC) er et operativt samarbeid mellom ordens- og grensekontrollmyndighetene i landene rundt Østersjøen og Norden, nærmere bestemt Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge. BSTF er overordnet på det politiske plan og OPC er på det utførende plan.

I motsetning til samarbeidet BSRBCC, som er et rent grensekontrollsamarbeid til sjøs, har BSTF-samarbeidet som hovedformål å fremme og støtte det generelle operative samarbeidet mellom disse myndighetene, og koordinere disse aktivitetene.

Samarbeidet omfatter ulike tiltak for bekjempelse av organisert kriminalitet – som narkotika- og smuglingssaker, handel med kvinner, ulovlig innvandring og miljøkriminalitet – og involverer tjenestepersoner fra politi, tollvesen, påtalemyndighet og kystvakt.

BSTF samarbeider også tett med andre organisasjoner, spesielt Europol, men også Interpol, Black Sea Cooperation Forum og Frontex, i form av møter og utveksling av informasjon.

Formannskapet for denne ordningen ledes på omgang mellom de ulike medlemslandene, for to år av gangen. Kripos har det daglige ansvaret i dette samarbeidet.

Vil du vite mer, se: www.balticseataskforce.ee

Politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN)

PTN er et rådgivende, koordinerende og samarbeidende organ for bekjempelse av organisert kriminalitet.

PTN har ikke noe fast sekretariat eller styrende organ. Formannskapet og sekretariatet går på omgang mellom de nordiske landene. Kripos ivaretar den faglige oppfølgingen av de norske sambandsmennene.

PTN har en sambandsmannsordning. Alle de nordiske land samarbeider om å ha utplassert sambandsmenn rundt om i verden. En sambandsmann er en tjenesteperson fra politiet eller tollvesenet som tjenestegjør i land som enten har omfattende produksjon, transitt av narkotika, eller som står sentralt når det gjelder annen alvorlig kriminalitet.

Sambandsmannen formidler relevant informasjon mellom de nordiske land og vertslandet men han kan ikke jobbe operativt eller utføre annen etterforskning på egenhånd.