Krigsforbrytelser

I de fleste tilfeller vil dette omhandle norske eller utenlandske statsborgere bosatt i Norge som mistenkes for å ha begått slike forbrytelser. Men det kan også medføre at internasjonale samarbeidspartnere ber oss om å etterforske saker som ikke har noen tilknytning til Norge.

Etterforskning av overnevnte saker er komplisert og tidkrevende. Den påståtte forbrytelsen har som regel funnet sted for flere år siden, åstedet vil være gammelt eller ødelagt, og det kan være vanskelig å finne vitner. Vi er i tillegg avhengig av å ha et godt samarbeid med andre lands myndigheter hvor både kulturelle og juridiske forskjeller kan være store.

Internasjonale forbrytelser

Krigsforbrytelser, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, terrorhandlinger og visse andre handlinger, som for eksempel tortur, er ”internasjonale forbrytelser”. Det vil si at de angår det internasjonale samfunn på en slik måte at det etter folkeretten ikke anses som en krenkelse av andre staters suverenitet å straffeforfølge dem, selv om de er begått av utlending i utlandet.

Nasjonal enhet

I 2005 ble det etablert en nasjonal enhet innenfor etterforskning av internasjonale forbrytelser. Enheten består av polititjenestepersoner, jurister, statsvitere og administrativt ansatte som innhenter, bearbeider og anvender relevant informasjon om internasjonale forbrytelser som kan medføre straffeforfølgning i Norge. Enheten har eksklusiv myndighet i Norge til å etterforske krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge. Etter særskilt beslutning av overordnet påtalemyndighet kan enheten også pålegges å etterforske andre alvorlige forbrytelser begått av utlending i utlandet dersom den mistenkte befinner seg i Norge.

Kompliserte saker

Etterforskning av internasjonale forbrytelser er på mange måter forskjellig fra etterforskning av ordinære forbrytelser. Ikke sjelden må etterforskningen innledningsvis rettes inn mot å avklare om en påstått hendelse i det hele tatt har funnet sted. Denne informasjonen må innhentes på annen måte enn det som er vanlig i straffesaker, blant annet fordi det meste av informasjonen må innhentes i utlandet. Den påståtte forbrytelsen har som regel funnet sted for flere år siden, åstedet kan være gammelt eller ødelagt, og det kan være vanskelig å finne vitner.

Etterforskning av internasjonale forbrytelser skjer dessuten på et rettsområde som er i sterk utvikling. Regelverket bygger i stor grad på internasjonale konvensjoner og rettsavgjørelser fra de internasjonale domstolene som er opprettet for denne typen saker. I mars 2008 fikk Norge egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. De nye straffebestemmelsene bygger i hovedsak på Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol ICC. 

Internasjonalt samarbeid

En effektiv bekjempelse av internasjonale forbrytelser innebærer at enheten legger stor vekt på å delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Enheten samarbeider derfor med internasjonale organer som er opprettet for bekjempelse av slike forbrytelser, og med politi og påtalemyndighet i andre land. Samarbeidet omfatter så vel gjensidig bistand til etterforskning av konkrete saker som samarbeid og utveksling av generell informasjon.

Internasjonale forpliktelser

Internasjonale samarbeidspartnere kan be oss om å etterforske saker som ikke har noen tilknytning til Norge. I tillegg kan utenlandske myndigheter be om å få utlevert egne statsborgere som befinner seg i Norge, og som mistenkes for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Norge er gjennom en rekke ulike avtaler pålagt å straffe bestemte handlinger.

• Det er vedtatt konvensjoner om bekjempelse av folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, tortur og annen grusom eller nedverdigede behandling.
• Genèvekonvensjonen har bestemmelser om såkalte alvorlige eller grove brudd, som medfører plikt til enten selv å reise tiltale eller å utlevere overtrederen til et annet land som har grunnlag for å tiltale vedkommende.
• I forbindelse med opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol (ICC) har Norge tilsvarende forpliktet seg til, på visse vilkår, å straffe eller overlevere personer til domstolen samt andre oppgaver som ettersøkning, bevisopptak, avhør, utlevering av dokumenter, undersøkelse av åsted, ransaking og beslag.

Historisk dom

En historisk dom falt i Høyesterett i april 2011. Da ble en 42 år gammel norsk borger, opprinnelig fra Bosnia-Hercegovina, dømt til åtte års fengsel for krigsforbrytelser begått under den væpnede konflikten på Balkan på 1990-tallet. Gjennom etterforskning av denne saken har Kripos høstet nyttige erfaringer som vil danne grunnlag for blant annet metodevalg i saker som etterforskes og som vil bli etterforsket og ført for norske domstoler i fremtiden.

Tips om internasjonale krigsforbrytelser her