Restorative Justice
Restorative Justice (RJ) ”gjenopprettede rett” har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden offeret er blitt utsatt for gjennom den kriminelle handlingen.
Ved å møte offeret, stille spørsmål og fortelle om hvilke følger lovbruddet har hatt, skal gjerningspersonen stimuleres til å forstå konsekvensene av egne handlinger og bli oppmuntret til å ta ansvar. Offeret kan få bearbeidet opplevelsen, redusert angst og få innflytelse på avtalen.
Ansvar overfor skadelidte og lokalsamfunn
I en ordinær straffesak i rettsapparatet blir en kriminell handling definert som et lovbrudd mot staten, eller mot offentlige interesser – og gjennom det blir offerets og ofte gjerningspersonens interesser sekundære. I Restorative Justice er gjerningspersonen først og fremst ansvarlig overfor skadelidte og lokalsamfunnet. Samfunnet gjør noe for offeret, ikke bare ved å gjøre noe mot lovbryteren.
De mest brukte og omtalte formene for Restorative Justice i dag er megling mellom gjerningsperson og offer eller et møte der alle som er påvirket av lovbruddet/konflikten deltar. I dette møtet forteller alle om hva som er skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan gjøres for å reparere ”skaden” og få en bedre framtid. Deltakerantallet kan være fra 8 – 35 personer.
Allerede i 1976 ble RJ første gang introdusert i Norge av professor Nils Christie. Dagens form bygger i stor grad på tradisjoner som er funnet i maorikulturen på New Zealand. I denne kulturen snakker de ikke om lovbrudd, men om uakseptable handlinger og det fokuseres på inkludering gjennom gjenoppretting. RJ praktiseres i dag i Canada, USA og Australia og deler av Europa.