Kap. VIII Ettergivelse av utdanningslån i 2004 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker

N
Dersom det er dokumentert at søkeren faktisk har vært bosatt og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen vurdere ettergivelse selv om søkeren ikke har hatt formell (folkeregistrert) adresse i regionen i hele opptjeningsperioden.

N
Arbeidsforholdet må bekreftes av arbeidsgiveren. Arbeidssted, arbeidsperiode og stillingsprosent må gå fram av bekreftelsen. Låntakere som er selvstendig nærings-
drivende, bekrefter virksomheten sin med registreringsattest for firmaet i tillegg til for eksempel selvangivelse/næringsoppgave/revisoruttalelse.

N
Låntakere som er yrkesaktive i regionen, men som for en kortere tid i opptjeningsperioden har hatt arbeid utenfor regionen, kan bli omfattet av ordningen.

N
Bosatte i regionen som er tilsatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på kontinentalsokkelen, blir regnet som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige der.

N
Bosatte i regionen med et arbeid som gjør at de må utføre arbeid både i og utenfor regionen, kan bli vurdert etter denne regelen.

N
Låntaker i fulltidsutdanning som kan få støtte etter kap. I i forskriftene eller rentefritak etter kap. VI punkt 7.1, kan ikke få ettergivelse etter kap. VIII.

N
Som yrkesaktiv på fulltid regnes likevel låntakere som har studiepermisjon med lønn/stipend tilsvarende full stilling, dersom lønnen blir betalt fra en arbeidsgiver i regionen. Permisjon som blir tatt ut over lengre tid med redusert lønn, gir opptjening for en periode som tilsvarer det tidsrommet låntakeren har rett til permisjon med full lønn. Det er ikke et krav at låntakeren er bosatt i regionen i den tiden han/hun har studiepermisjon.

N
Det tidsrommet en låntaker er sykmeldt fra et arbeidsforhold i regionen, blir regnet med i opptjeningsperioden. Dette gjelder også tidsrommet en låntaker får rehabiliteringspenger etter § 10-8 i folketrygdloven, når attføringen blir gitt i forlengelsen av et arbeidsforhold.

N
Ved kombinasjon av deltidsarbeid/fulltidsarbeid og arbeidsledighet må summen av arbeid innenfor en opptjeningsperiode på tolv måneder være minst 50 prosent deltidsarbeid i hele perioden eller fulltidsarbeid i seks måneder. Låntakeren må i tillegg stå registrert som arbeidssøker i resten av opptjeningsperioden.

N
Registrert arbeidsledighet i opptjeningsperioden gir ikke rett til ettergivelse når låntakeren har rett til støtte under utdanning.

N
Låntaker som deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av Aetat, blir regnet som registrert arbeidsledig. Arbeidsmarkedskurs som gir rett til støtte etter kap. I i forskriftene, blir regnet som fulltidsutdanning.

N
Arbeidstakere i deltidsstilling med minst to tredjedels stilling kan få godkjent full yrkesaktivitet selv om de ikke er registrert som arbeidsledige i resten av prosentandelen, dersom det foreligger særlige forhold. Slike forhold kan for eksempel være organiseringen av deltidsarbeidet, eller sykdom. Forholdet må dokumenteres fra for eksempel arbeidsgiver eller lege.

N
I tillegg til arbeidsledighet blir også uføretrygd i kombinasjon med minimum 50 prosent deltidsarbeid, seks måneders fulltidsarbeid eller omsorgsarbeid, godtatt som yrkesaktivitet. 100 prosent uføretrygd og omsorgsarbeid gir rett til ettergivelse.

N
Disse kombinasjonene av yrkesrettet attføring/attføringspenger i ventetid og arbeid gir rett til ettergivelse:
- yrkesrettet attføring med jobbtrening og omsorgsarbeid
- seks måneder yrkesrettet attføring (der låntakeren ikke er i fulltidsutdanning med rett til støtte) og seks måneder arbeid
- 50 prosent yrkesrettet attføring (kan være i deltidsutdanning) og 50 prosent arbeid eller omsorgsarbeid
- seks måneder sykepenger og seks måneder yrkesrettet attføring (der låntakeren ikke er i fulltidsutdanning)
- attføringspenger i ventetid og omsorgsarbeid.

Dette gir ikke rett til ettergivelse:
- yrkesrettet attføring med jobbtrening
- yrkesrettet attføring og fulltidsutdanning som det kan bli gitt støtte til etter kap. I i forskriftene eller rentefritak etter kap. VI punkt 7.1
- attføringspenger i ventetid.

Andre kombinasjoner enn de som er nevnt ovenfor, kan bli vurdert.

N
Omsorg må gjelde barn låntakeren bor sammen med. Retten til ettergivelse gjelder til første månedsskiftet etter at barnet har fylt ti år.

N
Kombinasjon av omsorgsarbeid og deltidsutdanning gir rett til ettergivelse.

N
Med "særlig tyngende omsorgsplikter" er det normalt ment fulltidsomsorg for person som er ufør, funksjonshemmet eller alderssvekket. Omfanget av pleiebehovet må være bekreftet av lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans. Dersom pleiebehovet ikke tilsvarer fulltids omsorg, må låntakeren i tillegg være yrkesaktiv/arbeidssøker.

N
Det samme gjelder for låntakere ved militære skoler. Om fastsettelse av opptjeningsperioden, se nærmere regler til punkt 3.1.

N
Opptjeningsperioden er uavhengig av kalenderår.

N
Dersom opptjeningsperioden blir avbrutt på grunn av førstegangstjenesten, kan den opptjente tiden før tjenesten bli regnet med i opptjeningsperioden.

N
Dersom opptjeningsperioden blir avbrutt på grunn av utdanning, kan den opptjente tiden før utdanningen bli regnet med i opptjeningsperioden på de vilkårene som er nevnt i
forskriftene. Det er ikke et krav at utdanningen gir rett til støtte.

N
Det er en forutsetning for ettergivelse at låntakeren har fått betalingsplan.

N
Hovedstolen ved avsluttet utdanning vil si den opprinnelige lånesaldoen etter avsluttet utdanning. Utgangspunktet er den betalingsplanen som gjaldt per 01.01.88, eller senere for låntaker som har fått sin første betalingsplan etter 01.01.88. Eventuelle lån gitt senere som det er skrevet ut betalingsplan for, kommer i tillegg.

N
Urettmessig tildelt støtte blir ikke ettergitt. Før terminbeløpene blir redusert i samsvar med ettergivelsesordningen, skal urettmessig tildelt støtte være tilbakebetalt.

N
Låntakere som på tidspunktet for ettergivelse har misligholdt betalingsforpliktelsene sine overfor Lånekassen, slik at lånet er oppsagt, kan få rett til ettergivelse for den delen av lånet som ikke har forfalt til betaling, dersom det foreligger en betalingsavtale som blir overholdt.

N
Kravet om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdraget ble betalt.

N
Etter hver ettergivelse blir innfrielsestidspunktet i betalingsplanen justert. Terminbeløpene blir stående etter den gjeldende betalingsplanen. Etter søknad kan terminbeløpene bli justert ut fra den opprinnelige nedbetalingstiden. Låntakeren blir varslet etter den ordinære betalingsplanen når han/hun ikke lenger har rett til ettergivelse/ikke søker om ny ettergivelse.

N
Terminbeløpene som forfaller i løpet av de tolv første månedene etter utløpet av opptjeningsperioden, blir satt til rentesaldoen på forfallsdato. Terminbeløpene kan likevel ikke være større enn de beløpene låntakeren har etter den ordinære betalingsplanen.