Kap. I Hovedregler
1 STØTTEFORMER OG UTREGNING AV STØTTE
1.1
Hovedformene for støtte fra Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også bli gitt andre stipend.
1.2
Det går fram av kap. II og kap. III hvordan støttebeløpet blir regnet ut.
1.2.1
Søker som tar vanlig videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 3-1, kan få støtte etter kap. II. Dette kapitlet gjelder også for søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring.
Søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, kan også få støtte etter kap. II. Til annen utdanning på nivå med videregående opplæring utenfor Norge, blir det gitt støtte etter kap. III.
Det kan bli gitt støtte etter kap. II til søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 3-1. Det samme gjelder for elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se punkt 4.1.
Søker som tar annen utdanning, inkludert høyere utdanning, kan få støtte etter kap. III. Dette kapitlet gjelder også for voksen søker som tar grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3.
N
Orientering om opplæringslova § 3-1:
Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har eleven rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.
Søker bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplanen for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at søkeren også bruker av retten ved private videregående skoler som følger slike læreplaner.
Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Søker bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.
Elever som har rett til spesialundervisning, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.
Hele retten må til vanlig tas ut innen fem år etter at grunnskolen er fullført, og innen seks år når opplæringen blir gitt i lærebedrift. For elever som tar opplæringen på tre år, er det derfor rom for to ”venteår” før eller under opplæringen.
N
Annen utdanning, inkludert høyere utdanning
”Annen utdanning” er all høyere utdanning og alle kurs som ikke følger læreplaner for offentlige videregående skoler. Dette gjelder blant annet folkehøyskoler, tekniske fagskoler, bibelskoler, kunstskoler, IT-skoler og ulike private korte yrkesrettede utdanninger. Det omfatter også søker som går på en vanlig videregående skole, men som ikke har rett til opplæringen etter opplæringslova § 3-1.
Orientering om opplæringslova § 4A-1:
De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring dersom de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1.
Orientering om opplæringslova § 4A-3:
De som er født før 1. januar 1978, har rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette fra før.
2 BOFELLESSKAP OG ALDER
2.1
Samboere blir behandlet som gifte dersom de har felles barn.
2.2
Registrerte partnere blir behandlet som gifte.
2.3
Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2005, kan ikke få støtte.
Dersom søkeren blir over 45 år når utdanningen er fullført, skal han få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.
N
Dersom søkeren har fått betalingsplan tidligere, blir det tatt hensyn til samlet gjeld inkludert renter.
N
For søker som er over 45 år når utdanningen er fullført, gjelder disse reglene:
Låntildelingen skal bli redusert slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år. Hele utdanningsstipendet, inkludert konverteringsdelen, blir holdt utenfor når gjelden blir redusert.
Søker som er over 45 år ved avsluttet utdanning, kan ikke ha høyere gjeld enn kr 500 000 ved avsluttet utdanning. For søker som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 1/20 av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år. Det vil si at en søker som er 50 år ved avsluttet utdanning, kan få inntil 15/20 av kr 500 000, en søker som er 55 år kan få 10/20 osv.
Støtten for året kommer fram ved at Lånekassen trekker den utregnede reduksjonen og eventuell tidligere gjeld (lån og eventuelle renter) fra kr 500 000. Beløpet blir delt på så mange år som står igjen av utdanningen.
3 HVA SLAGS UTDANNING DET KAN BLI GITT STØTTE TIL
3.1
Det kan bli gitt støtte til:
• Videregående opplæring og høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner
• Lærlinger med godkjent lærekontrakt
• Grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4 A-1
• Ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
• Utdanning ved folkehøyskoler
• Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner
• Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
• Utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
• Utdanning ved private høyskoler som er tilkjent eksamensrett eller der institusjonen er akkreditert etter reglene i privathøgskolelovens kap. 3
• Utdanning ved fjernundervisningsinstitusjoner som tilsvarer videregående opplæring eller høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Fjernundervisningsinstitusjonen som tilbyr utdanningen må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 11.
• Utdanning ved studieforbund som tilsvarer videregående opplæring eller høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Studieforbundet som tilbyr utdanningen må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 10
• Utenlandsk utdanning som tilbys i Norge med særskilt godkjenning for støtterett gitt av departementet
• Utdanning i nordiske land etter kap. I punkt 6
• Utdanning i land utenfor Norden etter kap. V
3.1.1
Private utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning hvor deltakerne i utdanningen har oppnådd rett til støtte gjennom Lånekassen kun med hjemmel i forskriftene til utdanningsstøtteloven, må innen utgangen av undervisningsåret 2006-2007 ha fått godkjenning etter et av vilkårene i punkt 3.1 for at deltakerne fortsatt skal ha støtterett i Lånekassen.
3.1.2
Hva slags utdanning det kan bli gitt støtte til i land utenfor Norden, blir regulert i kap. V. Se også kap. I punkt 8. Om støtte til utdanning i Norden, se kap. I punktene 6 og 7.
3.1.3
Til studieopphold i andre nordiske land under NORDPLUS-ordningen kan det bli gitt støtte etter kap. II og kap. III.
Til studieopphold i land utenfor Norden etter SOKRATES/ERASMUS-ordningen og til studieopphold gjennom LEONARDO-programmet, eller andre avtaler som er inngått på nasjonalt nivå, kan det bli gitt støtte etter kap. V. Når studieoppholdet gjennom slike avtaler er på nivå med videregående opplæring, må oppholdet vare i minst tre måneder. Se kap. V punktene 2.2.8 og 5.1.
N
Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter reglene i kap. I punkt 5.3 eller 5.4, kan få støtte etter punkt 3.1.3.
N
For at søker i SOKRATES/ERASMUS-ordningen skal kunne få støtte, er det en forutsetning at han/hun har opptak ved et norsk lærested, og at oppholdet gir kompetanse som et ledd i utdanningen i Norge.
3.1.4
Når norsk lærested som har fått høyere utdanning godkjent for støtte etter punkt 3.1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, kan deltakerne få støtte etter de regler og satser som gjelder for studier i Norge.
3.1.5
Søker som får støtte etter kapittel III til utdanning på nivå med videregående opplæring i Norge, kan få støtte til praksisopphold/studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan likevel ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen i Norge.
Det kan bli gitt støtte etter de regler og satser som gjelder for utdanningen i Norge. Det blir ikke gitt ytterligere reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.
3.1.6
Det kan bli gitt støtte til bare en utdanning om gangen.
N
Dette gjelder fulltidsutdanning. Det kan gis støtte til flere deltidsutdanninger, dersom studiebelastningen til sammen er på minst 50 prosent (opptil 100 prosent). De fagene det blir gitt støtte til, må inngå i en støtteberettiget utdanning.
3.2
Det kan ikke bli gitt støtte til
- utdanning ved militære skoler
- etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
- ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, Aetat, når det faglige innholdet ikke utgjør fulltids kompetansegivende utdanning som det kan bli gitt støtte til
- utdanning ved flyskoler i utlandet
- doktorgradsstudium i Norge. Det kan likevel bli gitt støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søker som får støtte etter kap. IX punkt 4.3
- utdanning ved læresteder der kostnadene med skolepenger, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høye, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen.
N
Opplæringskurs:
Vilkårene for at det faglige innholdet skal være i samsvar med annen utdanning som gir rett til støtte, er at
- kurset må tilsvare et fullt grunnkurs eller et videregående kurs innenfor ordinær
videregående opplæring. Ved kombinasjon av grunnkurs og/eller videregående kurs, må studiebelastningen til elevene utgjøre fulltid
- kurset må føre fram til offentlig eksamen / kompetansebevis ved avsluttet utdanning
Opplæringskurs på høyere utdannings nivå må ha et omfang tilsvarende fulltidsutdanning og kurset må føre fram til samme eksamen/vitnemål som ved ordinær høyere utdanning.
3.3
Det blir ikke gitt støtte til norskopplæring annet enn i kombinasjon med annen godkjent utdanning.
4 HVORDAN UTDANNINGEN MÅ VÆRE LAGT OPP
4.1
Utdanningen må til vanlig være lagt opp som reglementert fulltidsutdanning. Utdanning som ikke er på nivå med høyere utdanning eller ikke følger nasjonalt fastsatte læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen kan det bli gitt støtte når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs.
N
For elever i vanlig videregående opplæring som følger nasjonalt fastsatte læreplaner, blir elevens reelle studiebelastning lagt til grunn. Se nærmere regel til punkt 4.2.
4.2
Det kan bli gitt støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i reglementert fulltidsutdanning. Dersom deltidsutdanningen ikke blir tilbudt som fulltidsutdanning, blir det tatt utgangspunkt i kravene om antall undervisningstimer i punkt 4.1. Ved tilbud om komprimert utdanning på nivå under høyere utdanning, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.
N
Årsblokken i kap. I punkt 10.3 blir ikke utvidet ved deltidsutdanning.
N
Elever i utdanningsopplegg som følger offentlig godkjente læreplaner, og som har en studiebelastning som er høyere enn undervisningstimetallet tilsier, kan få støtte ut fra studiebelastningen dersom undervisningstimetallet per uke er minst 6 timer (komprimert undervisning).
4.2.1
For deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
N
Ved deltidsutdanning gis det lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av satsen for skolepenger i forskriften. Det gis ikke lån ut over de faktiske utgiftene.
4.3
Utdanning som er godkjent etter punkt 3.1 fra og med undervisningsåret 2004-2005 må vare i minst ett semester. Til utdanninger som tidligere er godkjent med en varighet på mindre enn ett semester kan det gis støtte bare til og med undervisningsåret 2006-2007. Det kan bli gjort unntak når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.
N
Nye utdanninger må ha en varighet på minst fire måneder for å bli godkjent.
4.4
Det kan bli gitt støtte til utdanning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved et norsk lærested, og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt som fjernundervisning må være godkjent etter punkt 3.1.
Fjernundervisningen må ha et omfang som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsopplegg. Lærestedet har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen.
N
Dersom søkeren er i utlandet, blir støtten likevel gitt etter reglene i kapittel II og III.
N
Det kan bli gitt reisestipend til fjernundervisning bare når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget. Se kapittel II punkt 8.1 og kapittel III punkt 8.1.
5 STATSBORGERSKAP
5.1
Søkeren må være norsk statsborger.
N
Dersom søkeren har endret statsborgerskap siden forrige søknad, må det dokumenteres.
N
Flyktning/statsløs blir behandlet som utenlandsk statsborger.
5.1.1
EØS-borger som er bosatt i, og har arbeidstilknytning til Norge, har rett til utdanningsstøtte så langt det følger av EØS-arbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112. Utdanningen skal ha faglig sammenheng med arbeidet, med mindre EØS-borgeren har blitt ufrivillig arbeidsløs.
Når barn og ektefelle av EØS-arbeidstakeren er bosatt i Norge, har de rett til utdanningsstøtte etter samme vilkår som norske statsborgere.
N
Også personer som pendler over grensen, blir regnet som bosatt i Norge.
En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.
Dersom søkeren må omskolere seg for å få nytt arbeid på grunn av en generell endring i arbeidsmarkedet, kan Lånekassen gi støtte selv om det ikke er faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.
5.2
Statsborger fra annet nordisk land som ikke kan få utdanningsstøtte etter punkt 5.1.1, kan få støtte etter de felles nordiske reglene i punkt 7.
5.3
Det kan bli gjort unntak fra regelen i punkt 5.1 for statsborger fra land utenfor Norden som tar utdanning i Norge, og
N
Ved behandling etter kapittel II: Foreldrenes likningsdata blir brukt dersom de har vært her så lenge at de kan skaffes. Dersom foreldrene har kommet til Norge etter likningsåret, legger Lånekassen den nåværende inntekten til grunn. Utregningsmåten i nærmere regel til kapittel II punkt 3.1.2 blir brukt. Dersom det er sannsynlig at foreldrene ikke har inntekt, kan Lånekassen legge det til grunn.
5.3.1
har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner. Søkeren må ha fått asyl i Norge eller ha annen form for oppholdstillatelse
N
Vedtaksbrevet fra Utlendingsdirektoratet som viser fremmedrettslig status, eller kopi av reisebevis, må foreligge.
N
Søker med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag får støtte etter dette punktet, men kan ikke få flyktningstipend.
N
Oppholdstillatelse kan bli gitt med tidsavgrensning. Dersom oppholdstillatelsen går ut i løpet av et semester, kan støtte bli gitt for hele det semesteret.
N
Asylsøkere som venter på avgjørelse, kan ikke få støtte fra Lånekassen.
N
Søker som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget blir regnet som å bo i institusjon, se punkt 12.2. Støtte kan bli tildelt når det foreligger bekreftelse fra mottaket på at søkeren har flyttet ut. Støtte blir gitt bare for de månedene søkeren ikke bor i asylmottak.
5.3.2
har hatt sammenhengende arbeid i Norge i minst tolv måneder like før skoleåret, og har betalt skatt til Norge i denne perioden
N
Søker med halv stilling eller mer blir regnet som yrkesaktiv.
N
Arbeid på norsk skip blir godtatt på linje med arbeid i Norge.
N
Praktikantarbeid (inkl. au-pair) kan godtas. Frikort eller registrering som arbeidstaker i arbeidstakerregisteret blir godtatt på linje med betalt skatt.
N
Dersom søkeren har kombinert deltidsarbeid med f.eks. deltidsutdanning (minst 50 prosent), bør normalt tre år kunne godtas dersom søkeren dokumenterer sammenhengende opphold i Norge i denne tiden. Vanlig fem ukers ferie blir regnet med. Samme treårsgrensen gjelder ved dokumentert arbeidsløshet i Norge og ved omsorgsarbeid for egne barn.
5.3.3
har tatt utdanning i Norge de tre siste årene med tilfredsstillende faglig framgang uten støtte fra Lånekassen
N
Fullført norskkurs og innføringskurs for fremmedspråklige elever teller som del av de tre årene søkeren har tatt utdanning i Norge.
5.3.4
er gift med norsk statsborger, og begge bor i Norge. Se punkt 2.1
N
Søker som kunne fått støtte etter denne regelen, får beholde retten, selv om ekteskapet blir oppløst.
N
Søker som er separert fra norsk statsborger, blir fremdeles regnet som gift og kan få støtte etter denne regelen.
N
Søker som har vært gift med norsk statsborger tidligere, blir vurdert etter kap. I punkt 5.3.2 eller 5.3.3. I denne sammenhengen blir omsorgsarbeid i hjemmet sidestilt med fulltidsarbeid. Med omsorgsarbeid er ment omsorg for barn under 10 år eller omsorg for uføre eller eldre med pleiebehov i den nærmeste familien.
5.3.5
har fått oppholdstillatelse som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborger som bor i Norge og forsørger søkeren
5.3.6
har fått oppholdstillatelse som ektefelle til utenlandsk statsborger eller som barn eller barnebarn under 19 år til utenlandsk statsborger. Det er et vilkår at vedkommende forsørger søkeren, har oppholds- og arbeidstillatelse, bor i og er skattepliktig til Norge
N
5.3.5/5.3.6
Søker som kunne fått støtte etter disse reglene får beholde retten, selv om det opprinnelige grunnlaget faller bort.
N
Barn og barnebarn må ha vært under 19 år da oppholdstillatelsen ble gitt.
N
Det blir krevd at forsørgeren har full arbeidstillatelse. Tillatelse til deltidsarbeid er ikke tilstrekkelig til at søkeren kan få støtte etter dette punktet.
5.3.7
har fått oppholdstillatelse etter ordningen for nordmenn som har utvandret til Kola, og etterkommerne deres.
5.4
Statsborger over 18 år fra land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland som blir tatt opp i et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høyskoler/universiteter i Norge, kan få støtte. Se kap. IX.
6 UTDANNING I ET ANNET NORDISK LAND
6.1
Til utdanning i et annet nordisk land blir det gitt støtte etter de samme reglene og kostnadssatsene som gjelder for Norge. Det er til vanlig et vilkår at utdanningen har offentlig godkjenning og kommer inn under støtteordningen i studielandet. Det blir ikke gitt støtte til deltidsutdanning.
N
Det blir i noen tilfeller gitt støtte selv om utdanningen ikke er omfattet av støtteordningen i studielandet. Det gjelder blant annet danske folkehøyskoler og videregående opplæring på Island.
6.1.1
Nordisk statsborger som kan få støtte etter kap. I punkt 7 i forskriftene, og statsborger fra land utenfor Norden som har fått rett til støtte etter kap. I punkt 8.1, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år.
Statsborger fra land utenfor Norden får ikke støtte til å ta en fullstendig fagutdanning i et annet nordisk land. Se likevel kap. I punkt 5.1.1.
6.1.2
Til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og på Island kan det bli gitt støtte etter reglene i kap. V punktene 8 og 9.
7 FELLES NORDISKE REGLER
7.1
Til utdanning i et annet nordisk land kan det til vanlig bli gitt støtte fra støtteordningen i hjemlandet.
N
Med «hjemlandet» er ment statsborgerlandet.
7.2
Hjemlandet avgjør hvilken utdanning som gir rett til støtte.
7.3
En søker som tar utdanning i et annet nordisk land enn hjemlandet, kan få støtte fra støtteordningen i studielandet dersom
N
Nordiske statsborgere som fyller kravene for støtte til utdanning i Norge etter dette punktet, kan få støtte fra Lånekassen selv om de har rett til støtte fra hjemlandet (statsborgerlandet). Det gjelder også selv om utdanningen blir tatt i hjemlandet eller i et annet nordisk land, men da begrenset til ett år, se punkt 6.1.1. Selv om søkeren har rett til støtte fra hjemlandet, skal han ikke henvises til å søke der. Søkeren kan selv avgjøre hvilket land han vil søke om støtte fra, men kan ikke få støtte fra to land for samme perioden.
7.3.1
søkeren har vært bosatt og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 måneder like før skoleåret. Omsorg for egne barn under 10 år er likestilt med yrkesaktivitet. Avbrudd i yrkesaktiviteten på grunn av militærtjeneste, sykdom o.a. kan godkjennes.
N
Søker med halv stilling eller mer blir sett på som yrkesaktiv.
N
Av den fastsatte tidsrammen på 24 måneder for yrkesaktivitet blir det godtatt inntil tolv måneders registrert arbeidsløshet og/eller arbeidsmarkedstiltak.
7.3.2
søkeren er under 20 år og har fulgt foreldrene sine, når de er bosatt i studielandet og har varig arbeid der.
N
Dette gjelder også for søker over 20 år som kom til landet før han/hun fylte 20 år, og dermed har opparbeidet rettigheter etter dette punktet.
N
Barn under 20 år av foreldre som er bosatt i studielandet, har rett til støtte fra støtteordningen i studielandet, selv om foreldrene har tidsavgrenset arbeid der. Dette gjelder likevel ikke dersom arbeidet helt klart er av tilfeldig natur.
N
Søker under 20 år med foreldre som er bosatt i og skattepliktig til studielandet (etter avtale om dobbelt beskatning i nordiske land), har rett til støtte fra støtteordningen i studielandet, selv om foreldrene arbeider i statsborgerlandet.
7.4
Ekteskap med statsborger fra studielandet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra reglene i punktene 7.1, 7.2 og 7.3.
7.4.1
Dersom søkeren har vært bosatt i studielandet i 24 måneder og er gift med statsborger fra studielandet, kan det likevel bli gitt støtte fra studielandet.
8 UTDANNING I LAND UTENFOR NORDEN
8.1
Det kan bli gitt støtte til studieopphold i land utenfor Norden som varer i minst fire uker, og som er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter de regler som gjelder for studium i land utenfor Norden dersom utdanningen fyller kravene som er satt i kap. V punkt 2.1.
N
Dette gjelder også når søkeren tar hovedutdanningen utenfor Norge.
N
Ordningen omfatter sammenhengende studieopphold, til vanlig lagt opp ved et godkjent lærested.
N
Studenter som følger deltidsutdanning i Norge, men som tar et delstudium/praksisopphold som varer i minst fire uker i land utenfor Norden, kan få støtte etter kap. V ut fra den studiebelastningen som utdanningsopplegget i Norge er godkjent for. Dette gjelder også for reisestøtte.
Er opplegget på mindre enn fire uker, kan søkeren beholde støtten han/hun ville fått dersom han/hun hadde vært i Norge. Det blir ikke gitt tillegg for ekstra bokostnader og reise.
N
Utdanningsstøtten som skal dekke utgifter til livsopphold, skal tilsvare semesterlengden ved det utenlandske lærestedet.
N
Utenlandsk statsborger kan få støtte etter kap. V i opptil ett år til delstudier i utlandet.
N
Det kan ikke bli gitt støtte til praktikantopphold gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende.
8.1.1
Kurs som varer kortere enn fire uker ved de norske studiesentrene/instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St.Petersburg, kan godkjennes for tildeling av støtte. Søknaden blir behandlet etter kap. III.
9 KRAV TIL SØKEREN
9.1
Søkeren må være tatt opp som elev/student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt. Søker som tar utdanning i utlandet, må være på lærestedet.
Dersom søkeren er lenge borte fra obligatorisk undervisning, kan retten til støtte falle bort.
N
Ved universitets- og høyskoleutdanning der opptakskravet er generell studiekompetanse, må søkeren ha dette før støtte kan bli gitt. Søker som blir tatt opp på bakgrunn av realkompetanse, må sende inn bekreftelse på opptaket.
N
Med lærested er ment skolen/universitetet/høyskolen som søkeren er opptatt ved.
N
Med "lenge borte fra obligatorisk undervisning" er ment ugyldig fravær på mer enn fire uker (20 skoledager) per semester, eller flere korte fravær som til sammen blir mer enn fire uker. Til vanlig bør avkortingen i støtten være i samsvar med lengden på fraværet.
N
Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, kan ikke få støtte. Det gjelder egne regler for permisjon/fravær under sykdom, se kap. IV punkt 3, og for søker som får barn, se kap. IV punkt 2.
9.1.1
Hospitanter kan få støtte når det faglige opplegget gjør det rimelig.
9.2
Låntaker som har fått ettergitt lån etter reglene i kap. VI punkt 10, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon som viser at helsesituasjonen har bedret seg, slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
Dersom vedtaket om ettergivelse er gjort for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.
9.3
Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land.
N
Søkere som får støtte fra støtteordningen i et annet land til dekning av skolepenger, kan få støtte fra Lånekassen til dekning av oppholdsutgifter og reise. Dersom denne støtteordningen også kan dekke livsopphold, gis det ikke støtte fra Lånekassen. Søkerne må da velge hvilken ordning de vil motta støtte fra.
9.4
Utenlandsk statsborger som får eller har fått støtte til et utdanningsprogram fra NORAD eller andre tilsvarende støtteordninger i Norge eller i utlandet, kan ikke få støtte fra Lånekassen. Se likevel kap. IX punkt 2.2.
N
Ektefelle til NORAD-stipendiat har ikke rett til støtte dersom vedkommende har fått oppholdstillatelse i egenskap av ektefelle.
De samme reglene gjelder også for søkere som får støtte fra tilsvarende stipendordninger.
10 HVOR LANG TID DET KAN BLI GITT STØTTE
10.1
Det kan bli gitt støtte i normert tid for utdanningen.
N
Ved innspart tid i en avdeling/et fag/lavere grad, kan det bli godtatt tilsvarende tidsbruk utover normert tid i en annen avdeling/et annet fag/høyere grad, avgrenset oppover til ett år. Når en søker har tatt deler av en utdanning uten støtte før støtteperioden, kan ikke det føre til utvidet norm for resten av utdanningen.
10.2
Søker som tar vanlig videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 3-1, kan få støtte i så lang tid som søkeren har denne retten.
Søker som tar utdanning tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, kan få støtte i opp til fire år, eller i normert tid for utdanningen. Dersom søkeren har fått støtte til vanlig videregående opplæring i Norge, blir støttetiden redusert tilsvarende.
Søker som tar grunnskoleopplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 4A-1, kan få støtte i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år. Søker som tar grunnskoleopplæring uten slik rett, kan få støtte i opp til ett år.
N
Se nærmere regel til punkt 1.2.1 om hovedinnholdet i retten.
10.3
Det kan bli gitt støtte i opptil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til all annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1. Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for voksen søker med rett etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3 inngår i de åtte årene.
Det kan ikke bli gitt støtte i mer enn åtte år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han/hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
N
”Utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1” er kurs som ikke følger læreplaner for offentlige videregående skoler. Dette gjelder blant annet folkehøyskoler, tekniske fagskoler, bibelskoler, kunstskoler, IT-skoler og ulike private korte yrkesrettede utdanninger. Det omfatter også søker som går på en vanlig videregående skole, men som ikke har rett til opplæringen etter opplæringslova § 3-1.
N
Videregående opplæring som er tatt til og med skoleåret 1985-86 blir ikke regnet med i åtteårsblokken.
N
All vanlig videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal holdes utenfor åtteårsblokken. Dette gjelder for allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning, og for opplæring i lærebedrift. Det gjelder uavhengig av om opplæringen er tatt med lovfestet rett.
All annen videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal telle med i åtteårsblokken. Dette gjelder slik videregående opplæring som fra 2002-03 skal være omfattet av kapittel III i forskriftene, for eksempel folkehøyskole, teknisk fagskole, bibelskole, kunstskole og private korte yrkesrettede utdanninger.
N
Søker som er i gang med en utdanning som han/hun ville fått støtte til etter tidligere seks- eller åtteårsblokk, kan få støtte til fullføring av utdanningen. Dette gjelder bare i så lang tid som han/hun ville fått støtte etter de tidligere reglene om blokkene og om utvidelse med ett år på grunn av forsinkelse.
Søker som er ferdig med en utdanning/grad, og som har brukt opp åtteårsblokken i punkt 10.3, får ikke støtte selv om han/hun kunne fått det etter tidligere regler.
Det kan bli gjort unntak etter en særskilt vurdering.
N
Det kan bli gitt støtte i mer enn åtte år ved doktorgradsutdanning i utlandet. Det blir lagt vekt på om søkeren har avsluttet høyere utdanning, høyere grad, og på den normerte støttetiden for fagkretsen. Det blir også lagt vekt på om søkeren får stipend fra andre og trenger delfinansiering for å kunne delta i doktorgradsprogrammet.
N
Tidligere periode med støtte blir regnet med i blokken, selv om støtten er tilbakeført etter det aktuelle tildelingsåret eller gjelden er betalt tilbake.
10.3.1
Det kan ikke bli gitt støtte i mer enn to år til folkehøyskole.
N
Det blir gitt støtte i bare ett år til det samme kurset ved folkehøyskoler. Forsinkelse blir ikke godtatt.
10.4
De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammen som er fastsatt under punkt 10.3, reduseres tilsvarende det tidsrommet det er gitt støtte fra annet land.
11 FORSINKELSE OG AVBRUDD
11.1
Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.
11.1.1
Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, kan det bli gitt støtte i inntil ett år utover normert tid.
Det blir til vanlig ikke gitt støtte til forsinkelse ved deltidsutdanning.
N
Dersom søkeren har bestått eksamen i en utdanning det er gitt støtte til, men må forbedre resultatet for å bli tatt opp i annen utdanning på høyere nivå som gir rett til støtte, kan søkeren regnes som forsinket.
N
Til søkere som har lovfestet rett til videregående opplæring, kan det bli gitt støtte uavhengig av faglig progresjon.
N
Til utdanning som varer i ett semester kan det bli gitt støtte i ett semester til forsinkelse. Dette gjelder også for søkere som bare tar ex.phil. og ex.fac., selv om dette ikke er fulltidsutdanning.
N
Som et unntak kan det bli gitt støtte til faglig forsinkelse i deltidsutdanning når det foreligger helt spesielle grunner. Grunner som kan godtas, er dokumentert sykdom, eller svangerskap og fødsel som hindrer søkeren i å ta eksamen til fastsatt tid.
Det kan bli gitt støtte til ny fulltidsutdanning til søker som er inntil ett år forsinket i tidligere deltidsutdanning.
N
Søker som må gå om igjen et år fordi det ikke er fullført/bestått, får til vanlig full støtte, men ikke dekning av eventuelle skolepenger. Følger søkeren et organisert deltidsopplegg ved lærestedet, blir det gitt støtte i samsvar med det faglige programmet.
N
Lånekassen ser bort fra forsinkelse i all videregående opplæring fra før undervisningsåret 2002-03.
N
Søker som er i gang med en utdanning som han/hun ville fått støtte til etter tidligere regler om forsinkelse, kan få støtte til å fullføre utdanningen.
11.1.2
Ved forsinkelse i mer enn ett år kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere å gi støtte. Det gjelder blant annet funksjonshemmet søker som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som har blitt mer enn ett år forsinket på grunn av sykdom.
N
For søkere som har fått fødselsstipend, kan det bli gitt støtte til forsinkelse tilsvarende den tiden det er gitt fødselsstipend for. For søkere som har fått barn, men som ikke har fått fødselsstipend, må støtte vurderes særskilt.
N
Regelen skal brukes restriktivt for søkere som ikke er nevnt særskilt i punkt 11.1.2. Det skal legges vekt på at søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet, og at det er særlige årsaker til forsinkelsen.
11.2
En utdanning som det er gitt støtte til, blir regnet som avbrutt dersom denne utdanningen ikke er fullført og søkeren tar til med en ny utdanning.
Dersom hele støttebeløpet er betalt tilbake innen utløpet av støtteperioden, teller perioden ikke med i vurderingen av hvor mange år det kan bli gitt støtte, se punktene 10.2 og 10.3.
N
Støttebeløpet regnes som betalt inn innen utløpet av støtteperioden når støttebeløpet for høstsemesteret er betalt inn innen 31. januar, og støttebeløpet for vårsemesteret er betalt inn innen 30. juni.
N
Når en søker begynner på en utdanning og får støtte, og deretter avbryter utdanningen, skal søkeren behandles på samme måten som en søker som er faglig forsinket. Det vil si at dersom søkeren har fått støtte i mer enn ett år på tidspunktet for avbrudd, så må den tiden søkeren har fått støtte utover ett år, tas igjen før støtte kan bli gitt til ny utdanning.
N
Ved frivillig tilbakeføring skal lånet annulleres først, og deretter stipendene.
11.3
Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se også punktene 14.3 og 15.1.
N
Ved utregningen av for mye støtte tar Lånekassen utgangspunkt i den 15. i den måneden utdanningen ble avbrutt.
N
Ved melding om avbrudd for søkere som får månedlig utbetaling, skal støtten annulleres fra og med førstkommende overføring, sammen med eventuell støtte for våren. Rentedatoen blir satt til måneden etter avbruddet.
12 SØKER SOM FÅR STØTTE FRA OFFENTLIG TRYGDEORDNING O.A.
12.1
Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen. Se kap. II punktene 2.2.1, 5.2, 7.3, 8.1.2 og kap. III punkt 6.1.
12.2
Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, kan ikke få utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt.
N
Det blir ikke gitt støtte til internatelever ved de tidligere statlige spesialskolene eller ved de statlige regionale kompetansesentrene.
12.3
Søker som er forsørget av barnevernet, kan få støtte fra Lånekassen dersom det er dokumentert at han/hun bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, og utgiftene til dette ikke er dekket fullt ut av kommunen. Vilkårene i kap. II punkt 7.2 gjelder ikke i slike tilfelle. Dersom kommunen ikke dekker utgifter til bøker og materiell, kan søkeren få læremiddelstipend etter kap. II punkt 2.2.
13 FORDELING, UTBETALING OG EVENTUELL ANNULLERING AV TILDELT STØTTEBELØP
13.1
Lånekassen fastsetter hvordan støttebeløpet skal fordeles og utbetales. For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet til vanlig fordelt med flere terminer over hele støtteperioden, og terminene blir utbetalt en gang per måned. For søkere som får støtte etter kap. II, inkluderer den første støtteterminen i hvert halvår stipend til dekning av læremidler og 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. For søkere som får støtte etter kap. III, inkluderer første støttetermin 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.
Dersom det blir gitt lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn
kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår.
Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår.
N
Dersom søkeren har månedlig utbetaling, vil også en tilleggssøknad føre til månedlig utbetaling, selv om beløpene er små.
Dersom søkeren har fått halvårlig utbetaling, kan han likevel få utbetaling per måned dersom vilkårene for dette blir oppfylt senere.
13.2
Støttemottakerne får gjeldsbrev/stipendmelding for den perioden det er tildelt støtte.
Gjeldsbrevet/stipendmeldingen gjelder også som utbetalingspapir for første utbetaling av støtte.
13.3
Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal underskrives av støttemottakeren, og støttebeløpet kan heves i samsvar med den ordningen Lånekassen fastsetter. Ved å skrive under erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån.
N
Ved ny tildeling av støtte blir det alltid sendt ut et nytt utbetalingspapir/gjeldsbrev, som må underskrives og heves før de senere månedsbeløpene av den nye tildelingen blir overført.
13.4
Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer) som han/hun må oppgi i søknadsblanketten.
Ved månedlig utbetaling blir terminbeløpene for den aktuelle perioden til vanlig overført den 15. i hver måned til søkerens konto. For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldingen være underskrevet, hevet og mottatt i Lånekassen.
N
Endring av kontonummer skal helst skje ved blankett K, eventuelt ved undertegnet brev.
N
For søkere under 18 år har foreldre/verge rett til å endre kontonummer.
N
Overføringen skjer på forskudd hver måned. Ved behandling senere i skoleåret kan utbetalingspapiret omfatte støtte for flere måneder.
N
Dersom søknaden blir godkjent den 20. eller senere i måneden, omfatter utbetalingspapiret også støtten for neste måned.
13.5
Dersom vilkårene for tildelt støtte endrer seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
- avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte
- misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kap. I punkt 15.
13.6
Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldingen ikke er hevet når undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden kan ikke bli behandlet på nytt.
14 OPPLYSNINGSPLIKT
14.1
Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.
Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.
14.2
Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, likningskontoret, trygdekontoret og andre etter forskrift fastsatt i samsvar med § 16 i lov av 26. april 1985 nr. 21.
14.3
Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling. Se også punkt 15.
N
Dersom det har skjedd en feilbehandling som Lånekassen er skyld i, kan Lånekassen som hovedregel ikke kreve at utbetalt støtte blir betalt tilbake. Tilbakebetaling kan likevel bli krevd dersom søkeren helt klart måtte forstå at han ikke hadde rett til den tildelte støtten.
15 URETT TILDELT STØTTE/MISLIGHOLD
15.1
Dersom en søker har fått utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre det stipendet søkeren ikke har rett til om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli oppsagt.
N
Denne forskriften skal brukes dersom det foreligger mislighold av opplysningsplikten. Det foreligger mislighold av opplysningsplikten dersom søkeren gir uriktige eller mangelfulle opplysninger til Lånekassen, eller han/hun ikke melder fra om endringer som får innvirkning på behandlingsresultatet.
Vurderingen av reaksjoner i slike tilfelle er skjønnsmessig. Ved vurderingen blir det blant annet lagt vekt på hvor lenge misligholdet har pågått, om det har skjedd en eller flere ganger, og størrelsen på beløpet som søkeren ikke har rett til. Disse momentene er ikke uttømmende.
15.2
En låntaker som misligholder pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nektet mer støtte, betalingslettelser etter kap. VI og ettergivelse etter kap. VII og VIII. Se også kap. I punkt 14 og kap. VI punkt 11.3.
N
Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil en måned før den nye utdanningen starter. Ny støtte kan ikke bli utbetalt før låntakeren har ajourbetalt, eller det er gitt betalingslettelser etter reglene i kap. VI.
16 UNDERVISNINGSÅR OG KOSTNADSSATSER
16.1
Det blir gitt støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter. Støttebeløpet blir til vanlig utregnet på månedsbasis.
N
I samsvar med kap. I punkt 10.1 blir det ikke gitt forlenget støttetid utover normert tid for hele undervisningsopplegg.
Rentedatoen blir satt til 1. februar for studenter som har innlevering av hovedoppgave eller muntlig avsluttende eksamen i januar. Det er en forutsetning at søkeren hadde rett til støtte for høstsemesteret.
Det blir ikke gitt støtte for høstsemesteret til søker som avslutter utdanningen før 1. september. Det blir dermed heller ikke gitt rentefritak for sommermånedene. Søker som avslutter utdanningen i september, kan ha rett til støtte for en måned. Det er et vilkår at søkeren ikke er forsinket utover rammene i kap. I punktene 11.1.1 og 11.1.2.
16.1.1
Etter søknad kan det bli gitt støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Opplegget må vare i minst to uker.
N
Dersom det viser seg senere at innsparingen ikke har skjedd, blir dette vurdert som faglig forsinkelse.
16.2
Utdanningsstøtten blir regnet ut på grunnlag av satsene som er fastsatt i kap. II, III, IV og V.
16.3
De satsene som er fastsatt for undervisningsåret 2004-2005, gjelder for tiden 15. august 2004 - 14. august 2005. Se likevel egne satser for lån til sommerterminordning sommeren 2004 i kap. IV punkt 4.
16.4
Satsene i kap. VI og VIII gjelder for kalenderåret 2004.
Satsene i kap. VII gjelder for de som tar eksamen høsten 2003 og våren 2004.
17 SØKNADSFRISTER
17.1
Søknad om støtte for høsten 2004 som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2004, blir ikke behandlet. For kurs i høstsemesteret som starter 1. oktober 2004 eller senere, er fristen 15. mars 2005.
Søknad om støtte for våren 2005 som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2005, blir ikke behandlet. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2005 eller senere.
N
Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristen 15. mars:
- Utdanningen har startet 1. mars eller senere (det gjelder selve utdanningen og ikke om søkeren eventuelt har startet sent, som følge av f.eks. verneplikt eller utenlandsopphold).
- Søknaden gjelder støtte til diplomarbeid, sommerkurs, feltarbeid eller liknende som foregår helt eller delvis i sommerferien.
- Søknaden gjelder studieopphold utenfor lærestedet som starter etter 15. mars.
Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristene 15. mars og 15. november:
- Saken gjelder ettertildeling, for eksempel av stipend for tidligere undervisningsår, der det tidligere er sendt inn formell søknad, men der Lånekassen har bedt om nærmere opplysninger. De manglende opplysningene må være sendt inn til Lånekassen samme studieår som de var tilgjengelige.
- Søker som har søkt om støtte i et annet nordisk land og overholdt søknadsfristen der.
17.2
Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir ikke behandlet.
17.2.1
Dersom søknaden gjelder stipend etter kap. IV punktene 2 og 3, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet.
17.3
Søker som er tilskrevet/varslet om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret/kurset er avsluttet for å få søknaden behandlet.
17.4
Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2004, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2005.
N
Unntatt fra denne fristen er søker som ikke er omfattet av den generelle søknadsfristen 15. november/15. mars, se nærmere regel til punkt 17.1.
17.5
Dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt, kan Lånekassen gjøre unntak fra fristene.
N
Dersom det oppstår særlige forhold som søkeren ikke kunne se på forhånd, slik som brann, tyveri e.l., som gjør at skoleåret eller semesteret ikke kan fullføres uten mer støtte, kan det bli gjort unntak fra søknadsfristen. De særlige forholdene må være dokumentert.