Kap. II Støtte til søker som har rett til videregående opplæring

N
Orientering om opplæringslova § 3-1:
Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har eleven rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

Søker bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplanen for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at søkeren også bruker av retten ved private videregående skoler som følger slike læreplaner.

Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Søker bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

Elever som har rett til spesialundervisning, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.

Hele retten må til vanlig tas ut innen fem år etter at grunnskolen er fullført, og innen seks år når opplæringen blir gitt i lærebedrift. For elever som tar opplæringen på tre år, er det derfor rom for to ”venteår” før eller under opplæringen.

N
Privatister bruker ikke av opplæringsretten. Privatister er personer som går på skoler hvor det ikke blir satt standpunktkarakterer.

N
Kapittel II gjelder også for søker som i forbindelse med vanlig videregående skole tar kurs for å få generell studiekompetanse.

Den lovfestede retten til videregående opplæring skal føre fram til generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som har oppnådd yrkeskompetanse, har brukt opp opplæringsretten sin. Disse elevene kan ta kurs for å få generell studiekompetanse. Allmennfaglig påbyggingskurs er rettet mot elever som har avbrutt yrkesrettet opplæring, og kurset blir normalt tatt innenfor opplæringsretten. Elever som har brukt opp opplæringsretten, kan imidlertid også bli tatt opp i slike kurs.

Det er et vilkår at eleven går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse. Elever som har avsluttet eller avbrutt vanlig videregående skole i løpet av siste halvår før kurset for å få generell studiekompetanse, skal ha støtte etter kapittel II. Dersom eleven har avsluttet eller avbrutt før dette, blir støtte gitt etter kapittel III.

N
Søker som tar kurs for å få generell studiekompetanse som privatist etter vanlig videregående opplæring, får støtte etter kapittel II.

Dersom søkeren har tatt den videregående opplæringen som privatist, og deretter tar studiekompetansekurs som privatist, blir støtte gitt etter kapittel III.

N
Stipendene blir behovsprøvd etter punktene 3 og 5, se likevel punkt 3.1.1.

N
Dersom foreldrene ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

N
Stipend og lån blir ikke behovsprøvd fra og med hele det semesteret søkeren gifter seg eller får barn.

N
Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter punkt 3.

N
Begge forsørgernes inntekt må være dokumentert for at Lånekassen skal kunne ta hensyn til lavere inntekt enn i 2002.

N
Opplysningene må være bekreftet av f.eks. arbeidsgiver, trygdekontor, sosialkontor e.l.

N
Denne framgangsmåten blir brukt for å komme fram til alminnelig inntekt, som utgjør
grunnlaget for å regne ut fradraget:

- Likningsopplysningene for 2002 må være tilgjengelige/foreligge.

- Når det foreligger opplysninger om endret inntekt for forsørgerne, må det hentes inn dokumentasjon på den eventuelle brutto inntekten/trygden/pensjonen osv. per måned i skoleåret. Hvis søkeren og eventuelle søsken under 19 år får pensjon, skal denne tas med. Dersom endringen skjer etter 31. desember, får søkeren ny utregning og ettertildeling bare for vårsemesteret.

- Samlet bruttobeløp per år blir redusert med et fradrag på 24 prosent - maksimum
kr 47 500. Det skal gjøres for hver av forsørgerne.

- Etter dette fradraget blir restbeløpet redusert med 15 prosent.

- Dersom det beløpet en kommer fram til, er større enn den samlede skattbare inntekten til forsørgerne i 2002, skal likningsopplysningene for 2002 brukes.

N
Er ekteskapet til foreldrene oppløst i 2002 eller senere, kan en bruke likningsopplysningene for dette året for den av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søkeren. Foreligger det opplysninger om endringer i inntekten til den forsørgeren som har hovedansvaret for søkeren, skal den samme regelen brukes som i nærmere regler til punkt 3.1.2. Blir beløpet høyere enn forsørgerinntekten på likningsattesten for 2002, skal likningsopplysningene brukes. Ved delt bosted (delt omsorg) skal halvparten av den samlede inntekten og formuen til begge foreldrene legges til grunn.

N
Dersom søkeren ikke bodde hjemme, eller flyttet ut da separasjonen/skilsmissen fant sted, og søkeren ikke har bodd sammen med noen av foreldrene etterpå, skal inntekten og formuen på likningsattesten til foreldrene deles i to. Det beløpet som da kommer fram, skal benyttes i behandlingen, om det ikke er opplyst noe annet om forsørgelsen.

N
Når boforholdene er midlertidige eller uklare, men det er godtgjort at bare den ene av foreldrene har hovedansvaret for søkeren, kan inntekten og formuen til denne ene legges til grunn ved behandlingen.

N
Dersom det foreligger opplysninger om at en søker som bor utenfor foreldrehjemmet ikke får tilskudd fra stemor/stefar, kan en se bort fra stemors/stefars inntekt og formue ved behovsprøvingen.

N
Lånekassen ser bort fra foreldreinntekten når foreldrene er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning. Namsretten skal orienteres om behandlingsresultatet.

N
Stipendet blir behovsprøvd mot egen og ektefelle/samboers økonomi. Se punkt 3.1.1.

N
Det blir gitt forsørgerstipend bare for barn søkeren bor sammen med. Dette gjelder også for særkullsbarn som samboeren/ektefellen til søkeren har.

N
Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunktet som ved fødselsstipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.

N
Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend blir det krevd dokumentasjon på inntekten til ektefellen/samboeren.

Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet med gjennomsnittet per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

N
Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.

N
Det blir sett bort fra feriepenger ved beregning av trekk, uavhengig av utbetalingstidspunkt.

N
Det blir sett bort fra ytelser som gjelder de to sommermånedene. Det er opptjeningsperioden som blir lagt til grunn, ikke utbetalingstidspunktet. Perioden må dokumenteres.

N
Når søkeren har hatt støtte i hele kalenderåret 2002 og det går fram av likningsattesten for det året at søkeren har hatt en inntekt over fribeløpet som er høyere enn det søkeren har oppgitt i søknaden til Lånekassen, kan Lånekassen kreve beløpet tilbakebetalt - jf. kap. I punkt 15.1. Det vil til vanlig skje ved at Lånekassen reduserer støtten for 2004-2005.

N
Bidrag til søkeren blir regnet som foreldreinntekt.

N
Lånekassen ser bort fra barnepensjon på inntil kr 4 738 per måned (grunnbeløpet i folketrygden) som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde. Pensjon over kr 4 738 per måned blir regnet som arbeidsinntekt. (Det blir da gitt et fribeløp på kr 5 925 i tillegg.)

N
Det blir sett bort fra nedkomststønad (engangsutbetaling ved fødsel).

N
Det blir sett bort fra den delen av attføringsstønaden som en bidragspliktig søker får til å dekke bidraget, dersom dette går fram av stønadsbrevet.

N
At ektefellen har hatt formuen med seg inn i ekteskapet, gir i seg selv ikke grunnlag for å se bort fra formuen eller gi høyere fribeløp. Særeie må dokumenteres ved kopi av tinglyst ektepakt. Dersom ektepakten ikke er tinglyst, må søkeren legge fram ektepakt som er underskrevet av ektefellene og to vitner.

N
Samboere kan ikke ha særeie, og støtten må derfor behovsprøves etter formuen til samboeren. Det kan bli gjort unntak ved særeieliknende forhold.

N
Lånekassen kan vurdere å redusere en netto positiv formue til den ene av samboerne med en eventuell netto negativ formue til den andre. For at den samlede netto formuen skal kunne bli vurdert, må utskrift av likningen for det aktuelle likningsåret foreligge.

N
Dersom det blir dokumentert at en del av den formuen som kommer fram på likningsattesten tilhører barna til søkeren, for eksempel slik at formuen blir disponert av Overformynderiet, skal Lånekassen se bort fra denne delen når formuen blir fastsatt.

N
Søkeren skal kunne følge den undervisningen som er fastsatt i den ordinære timeplanen. Reisetiden blir regnet etter de ruteavgangene som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtiden blir regnet med 15 minutt per km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden.

N
Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:

- rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

- søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

N
Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend etter hvor mange døgn de bor borte. Eks.: To netter borte gir 2/5 bostipend.

N
Avstanden blir regnet på grunnlag av opplysningene i de aktuelle rutetabellene.

N
Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av regelen, se punkt 4.1.1.

N
Særlige forhold kan være:

- sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

- at foreldrehjemmet er så trangt at søkeren blir hindret i å gjennomføre utdanningen. Samlet boareal må tas med i vurderingen

- at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet

- at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

- at søkeren må bo borte på grunn av sykdom eller funksjonshemming

- at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.

-  at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far/mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.

N
Reisestipendet blir regnet per måned. Beløpet per måned blir avrundet oppover til nærmeste hele ti kroner. Ved utregning av reisestipend blir månedssatsen multiplisert med tallet på måneder i søknadsperioden.

(Dette gjelder også når søkeren får støtte til utvidet undervisningsår.)

N
Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

N
Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).

N
Når foreldrene er skilt eller separert, blir det regnet reisestipend til den av foreldrene søkeren blir behovsprøvd mot. Bor søkeren ikke hos foreldrene og blir behovsprøvd etter gjennomsnittet av foreldreinntekten (se andre N til punkt 3.1.3), blir reisestipendet regnet til den av foreldrene søkeren har oppgitt adressen til.

N
Det blir gitt reisestipend når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, selv om det er hos den andre av foreldrene søkeren normalt bor hos/er behovsprøvd mot.