Å samle språkdata

Dette avsnittet er tenkt for personer som er interessert i å få vite litt mer om hvordan språkforskerer jobber spesielt mht tegnspråk. Det er ikke ment som en innføring i tegnspråkforskning men heller som en slags informasjonskilde om hva slags problemer en kan støte på når en driver med tegnspråkforskning.

For å kunne beskrive et språk trenger du språkdata. Tegnspråk er litt spesielt i denne sammenheng: det er et språk som er veldig lite beskrevet fra før av og som ikke har noe eget skriftsystem. I tillegg er det et visuelt språk som ikke kan dokumenteres med for eksempel lydbånd eller lydskrift. Det er hovedsaklig tre forskjellige metoder du kan få tegnspråklige språkdata på:

4.1 Informanter

4.2 Videoopptak

4.3 Gjennomføre en test

Naturlige språkdata:

Det er veldig viktig at du prøver å får tak i naturlige språkdata, dvs språkdata som er basert på språk som man ville kunne forvente at døve i Norge brukte seg imellom i situasjoner uten språkforsker. Det er imidlertid ikke lett å få tak i slike språkdata siden forskningssituasjonen påvirker språksituasjonen på forskjellige måter:

4.4.1 Forskerens formål og informantenes forventning

4.4.2 Det å være hørende i samarbeid med døve informanter

4.4.3 Dokumenteringsproblemet

4.4.4 Språkdata og virkelighetens utsnitt