Mentale "rom" og språk

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

1. avsnitt: Grunnlaget for språk og kommunikasjon

Istedenfor å gå rett løs på grammatikken i norsk tegnspråk skal vi nå først drøfte noen egenskaper som alle språk har felles. Det skal hjelpe oss å forstå hvordan meningsdanning i norsk tegnspråk fungerer. Alle språk har felles at de blir brukt av mennesker for å kommunisere. Nå synes du kanskje at det var jo ganske banalt. Det som imidlertid ikke er fult så banalt er spørsmålet hvordan vi kommuniserer. Hva utgjør den menneskelige måten å kommunisere på? Hva gjør den så spesiell? Det kan fortelle oss noe om språkene vi bruker. En viktig egenskap er at vi mennesker oppfatter verden på en bestemt måte ved hjelp av sansene våre og at dette gir utslag på hvordan vi bruker språk. For eksempel danner vi kategorier av det som omgir oss basert på visuelle, romlige, auditive egenskaper. Språk er et som uttrykk på hvordan vi oppfatter verden.

Men:

Oppfatter vi egentlig ”verden” som den er? Og kommuniserer vi om "virkeligheten" som den er?

Svaret er en "delvis". Vi har kun et mentalt bilde av virkeligheten, ikke tilgang til virkeligheten selv og språk er basert på våre mentale bilder og måten vi opplever virkeligheten på. Heldigvis ser det ut som vår opplevelse og oppfattning av "virkeligheten" stemmer til en stor grad overens med det som er rundt oss. Hadde det vært annerledes, hadde vi nok fått problemer bare ved å bevege oss fra et sted til et annet. Men det finnes unntak. Ikke alltid er våre sanser korrekte i forhold til den fysiske virkeligheten.

Har du for eksempel lagt merke til at månen ser mye større ut når den står rett ved horisonten enn når den står høyt oppe på himmlen? Forklaringen har noe å gjøre med at den visuelle sansen vår lar seg lure. Når månen er rett ved horisonten ser den så stor ut, fordi øyne våre/hjernen vår tror at månen er rett ved horisonten og sammenligner månen med horisonten, dvs. den visuelle sansen vår har noe å relatere månen til. Står månen derimot høyt oppe på himmelen, har vi ikke noe vi kan sammenligne månestørrelse med og derfor ser den så liten ut. Et annet eksempel på hvordan sansene våre lar seg lure finner du her:

http://www.optillusions.com/dp/1-20.htm

Men hvis vi ikke oppfatter virkeligheten som den er og baserer språk på vår egen opplevelse, hvordan kan vi være sikre på at vi snakker om de samme tingene?

Det kan vi, fordi

• vi deler samme måten å oppleve på!

• vi vet/antar at det er slik – medfølelse/empati er et veldig viktig grunnlag for språk!

• Vi forstår at det vi sier kan andre mennesker skjønne fordi de opplever ting omtrent lik som oss

Men hvordan er det egentlig vi tenker? Det skal se litt på i neste avsnitt.