Mentale "rom" og språk

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

2. avsnitt: Om måten vi tenker på og hvordan dette påvirker språket

Mennesker har utviklet en hel spesiell måte å tenke på. For eksempel så tenker vi alltid i enheter. Det er faktisk helt umulig for oss å ha en bildelig forestilling av noe som ikke er en enhet, dvs noe som ikke har fysiske grenser. Prøv å forestille deg bildelig hvordan begreper ser ut som for eksempel

• uendelighet
• ingenting

(ikke prøv for hardt eller lenge, da vil du antakeligvis kun få hodepine). Likevel klarer vi å ha et begrep om hva uendelighet er for noe. Det kan vi, fordi vi overfører alle slags abstrakte enheter til noen vi kjenner fra opplevelse. Litt lenger nede, skal vi forklare litt mer, hva vi mener med det. Mennesker har også en tendens til å "tenke i klasser" - dvs. vi har lært oss å forholde oss til det som omgir oss ved å putte det inn i forskjellige klasser som er basert på forskjellige kriterier, som farger, form, funksjon. Møbler for eksempel deler vi inn i klasser, som "stol", "bord", "seng" basert på funskjonen de inneha i livene våre, mens dyrearter klassifiserer vi (ikke nødvendigsvis i samsvar med en biologisk inndeling) oftest etter utseende.

Meningsdanning og metaforer

Siden språk er en del av måten vi mennesker bruker hjernen vår, tilsvarer bruk av språk andre måter vi bruker hjernen på. Dette betyr konkret at språk gjenspeiler til en ganske stor grad hvordan vi mennesker egentlig tenker og hvordan vi forestiller oss ting. Som noen forskere har beskrevet, baserer vi mye av de såkalte kognitive prosessene, dvs måten vi tenker på, på vår egen erfaring vi gjør med sansene våre. En av våre viktigste sanser er synet og det gjenspeiler seg også i språk til en viss grad. Dette blir synlig i vår bruk av abstrakte begreper. Se på følgende eksempler:

1. Hun har lagt hendelsen bak seg.
2. Han svever på rosa skyer.
3. Stemningen i gruppa gikk opp.
4. Det gikk nedover med bedriften.
5. Teorien hans raste sammen.
6. Jul kommer snart.

Det er ikke noe problem for deg som kan norsk å skjønne setningenes betydningen. Imidlertid er du kanskje ikke klar over prosessen som hjernen din må gjøre for å knekke den koden. Det du oppfatter som setningenes betydning er nemlig ikke det som står der rent "bokstavelig". For eksempel er det ingenting som "hun" i første setningen har rent fysisk lagt bak seg. Dette er et uttrykk i overført forstånd og betyr egentlig kun noe lignende som "hun har kommet over det" rent tidsmessig. Det har altså gått en viss tid etter at det skjedde noe som skapte problemer for henne og nå har hun emosjonelt blitt ferdig med saken. Uttrykket "hun har kommet over det" har forøvrig igjen en overført betydning, i virkeligheten har hun ikke gått over noe som helst, det er bare tiden som har gått og følelsene som har blitt bedre.Men "å komme over noe" er avledet fra situasjoner hvor vi må klatrer over et hinder bokstavelig talt. Og denne betydningen kan brukes som metafor i det vi bruker det i overført betydning " å legge et hinder bak seg" til andre situasjoner. Tilsvarende gjelder de andre setningene:

• Setning 2:
  Han svever på rosa skyer betyr selvfølgelig ikke at vi ser en mann svevende på skyer som er rosa, men det er bildet for at han er kjempeglad (sannsynligvis forelsket)
• Setning 3:
  En stemning kan jo ikke fysisk gå noe sted. Setning 3 betyr rett og slett at stemningen i gruppe ble bedre.
• Setning 4:
  Her skal man forstå at bedriften gikk dårlig og hadde problemer, betydningen er ikke at den fysiske bedriften synker ned i jorda eller noe slikt.
• Setning 5:
  En teori kan jo ikke rase, siden det ikke er noe objekt, men setningen skal vi oppfatte som "teorien holdt ikke mål"
• Setning 6:
  Jul kan jo ikke gå og dermed ikke komme heller, det er et abstrakt begrep og ikke noe objekt. Setning 6 betyr rett og slett at det ikke er så lang tid igjen før det er jul.

Dette er kun noen få eksempler på hvordan vi bruker "overført "betydning i norsk for å danne betydninger. Men hva er egentlig betydningen overført fra? Hvordan vet vi hvordan vi må tolke slike setninger?

To lingvister, nemlig Mark Johnson og George Lakoff skrev i 1980 en spennende og morsom bok om dette som heter "Metaphors we live by" og som beskriver at vi som mennesker benytter oss av øverført betydning hele tida når vi snakker et talespråk og at dette er basert på systematiske analogier som igjen er basert på å beskrive verden rundt oss i avhengighet av sansene våre. For å gi et eksempel for en slik systematisk analogi:

Når vi tenker på tidsforhold og beskriver dem i et språk "later" vi alltid som om "tid er rom". Dvs vi snakker som om fremtida ligger foran oss og fortida ligger bak oss. Nåtiden er der vi er. Dette er en systematisk analogi som setter tid lik med romslige forhold. Derfor kan vi for eksempel si på norsk:

1. Timen gikk fort forbi
2. Påske kommer snart.
3. Når jeg tenker langt tilbake husker jeg noe fra barndommen min.

Et annet eksempel på en slik analogi er: "Mer er bra", dvs å ha mer av noe er bedre enn å ha mindre av noe. Og siden å ha mer av noe betyr ofte at det går opp i høyde er også "oppover er bedre" og tilsvarende "mindre er dårlig" og "nedover er forverrende". Vi finner eksempler på slike analogier i setninger som:

1. Stemningen gikk opp.
2. Det gikk nedover med bedriften.
3. Der steg humøret igjen.

Og et tredje eksempel på en systematisk analogi er for eksempel: kognitive prosesser som for eksempel ideer, teorier osv "er bygninger". Eksempler på dette finner vi i setninger som:

1. Teorien hans raste sammen.
2. Jeg skal bygge videre på ideen din.
3. Han hadde en fin tankekonstruksjon.

Hvis du prøver å se selv litt mer på hva vi egentlig, rent bokstavelig, sier når vi snakker norsk, vil du finne utrolig mange slike analogier. Språket vårt baserer seg i veldig stor grad på slike analogier.

Oppgave: finn setningseksempler som inneholder følgende analogier:

1. "Tid er noe som beveger seg mot oss"
2. "Følelser er temperatur"
3. "Følelser er farger"

Slike metaforiske skjema er gjerne språkuavhengig - ihvertfall de mest grunnleggende av dem. Om det er på tysk, kinesisk, norsk eller norsk tegnspråk så konseptualiserer vi tid som rom og fortiden som bak oss, fremtiden som foran oss. "Opp er bra" og "ned er dårlig" fungerer på samme måten i norsk tegnspråk som i de fleste andre språk. Dermed kan vi bruke denne kunnskapen om metaforiske skjemata til å uttrykke noe på tegnspråk, selv om vi ikke kan altfor mye tegn ennå. Hvis du nå for eksempel skal prøve å gjette deg til hvordan tegnet for fortid ser ut eller tegnet for fremtid, i hvilken retning tror du man utfører den? Helt riktig: fortid er uttrykkt på norsk tegnspråk ved å bevege den flate håndformen i retning bakover skulderen, fremtid er uttrykkt på norsk tegnspråk ved å bevege den flate håndformen i retning fremover fra skulderen vår.

Vi kan altså oppsummere:

• Språk er et system av metaforiske skjema
• Skjemaene gjenspeiler måten vi ”organiserer” vår oppfattning på
• Et metaforisk skjema er en metafor, som brukes som grunnlag for forskjellige konkrete metaforer i et språk

Eksempler for metaforiske sjema:

• Tid er rom
• Noe abstrakt er som levende vesensom man kan
  • Som kan vokse -> Eksempel: teorier, grupper
• Noe abstrakta er som gjenstander
  • som noe man kan eie -> Eksempel:følelser
  • som man kan miste -> Eksempel:kjærlighet
  • som man kan kaste -> Eksempel: tanker

I neste avsnittskal vi se hvordan dette brukes for meningsdanning i tegnspråk.