Mentale "rom" og språk

(skrevet av Sonja Erlenkamp)

4. avsnitt: Enkelttegn og mentale rom

Tegn og deres oppbygging baserer seg i stor grad på å gjenspeile deler av et "bilde" eller en analogi vi vil formidle. Selv om tegn kan beskrives som sammensatt av forskjellige deler, nemlig:

håndform
håndstilling
bevegelse
artikulasjonssted (dvs hvor tegnet blir utført)
eventuelt spesielle ansiktsuttryk

danner disse delene til sammen en helhet som utløser en forestilling av et bilde i våre hoder når vi ser dem. Delene selv bidrar til dette bildet ved sine ikoniske potensialer, dvs allerede i håndformen, håndstillingen osv ligger noe av informasjonen om bildet. Mao delene av et tegn er med på å danne mening i et tegnspråk ved å ha selv en viss bildelighet i seg. Dette er en forskjell til talespråk, hvor den enkelte lyden ikke bærer en mening i seg selv, dvs er fonemer. Først når lydene kombineres dannes det ord og morfemer med mening.

Derfor er det viktig å bli bevisst på prinsippene som ligger i bunnen for dannelse av enkelttegn. Tenk på eksempel tegnet bil:

Tegnet bil danner et del av et bildet. Hendene holdes slik man ville holdt rundt rattet på en bil og beveges som rattet beveges. Dvs den manuelle delen av tegnet gjenspeiler en del av et bildet som viser hvordan man kjører bil. Men dette bildet mangler alt det andre, som selve rattet, setet, frontrute osv. Det eneste man ser at Georg beveger hendene sine som har en bestemt håndform på en bestemt måte i videoen. Alle andre delene av en forestilling om en bil må motakeren av den tegnspråklige ytringen legge til i sin forestilling. Dette er en viktig mental prosess som tegnspråk baserer seg mye på og som selv er basert på erfaring og kunnskap, både når det gjelder måten nye tegn oppstår på, men også etablerte tegn brukes på. Slike prossesser baserer seg på noe som vi kaller for "mentale rom".

”Mentale rom” eller ”mentale bilder” er en betegnelse for forestillinger vi bruker når vi tenker og når vi bruker språk. Dette skal vi se på nærmere i neste delkapittel, men foreløpig kan vi holde fast at man kan skille mellom:

Mentale rom som er koblet mot ”her og nå” – såkalte ”forankrete rom”, dvs. forestillingen av alt som vi sanser i en gitt situasjon. Altså alt du sanser i en samtalesituasjon.
Mentale rom som ikke er forankret i her og nå, dvs alle mulige forestillinger som ikke er knyttet til hvordan vi oppfatter og sanser den situasjonen vi er i. For eksempel forestillinger om noe du har opplevd tidligere eller skal oppleve i fremtiden, eller fiktive forestillinger.

Tegnspråk gjør mye bruk av ikonistet som fører til at man bruker kroppen i en gitt situasjon for å referere til noe annet. Dermed må man lære seg å lese hvordan bildet vi har av kroppen skal oppfattes som noen annet. Denne koblingen mellom det vi ser av tegnspråkbrukerens handlinger med sin egen kropp til en forestilling tegnspråkbrukeren vil snakke om er basert på en del kognitive prinsipper for å lage tegn.

Noen av prinsippene for å danne denne koblingen, altså mekanismen mentale rom for språklige ytringer er basert på er for eksempler:

”mennesket er i sentrum av fokuset”: hvis du kan beskrive noe ved å beskrive hvordan et mennesket forholder seg til det i den mest typiske situasjonen, så gjør du det. Mht tegnet bil beskriver det hvordan man bruker rattet i en bil.
Man legger alltid det mest typiske bildet av noe til grunn - hva er typisk for en bil: at noen sitter bak rattet.
Håndteringer av objekter kan stå som referanse for objektet selv, dette er i sammenhang med punkt 2 (menneskets sentralitet)
Man bruker alltid den delen av et bilde som står mest i fokus i en fortelling

I neste avsnitt vil du se videoer av tegnene Georg utviklet og brukte med sin bror Odd. Ved siden av hver av disse videoer finner du en video med tegnet som vi bruker per i dag i norsk tegnspråk og som referer til samme begrep. Tegnene i "Bjerklia tegnspråk" er delvis like og delvis forskjellige fra tegnene som brukes i norsk tegnspråk. Det er ikke ren tilfeldighet at noen er tegn er like, selv om "Bjerklia tegnspråk" oppstod uten kontakt til norsk tegnspråk. Grunnen til likheten er at tegnene er basert på det de samme kognitive prinsippene bak ikonisitet, dvs prinsippene mennesker bruker for å øverføre informasjon vi har i våre mentale forestillinger til informasjon vi kan utveksle kommunikativt i visuell kommunikasjon. Det viktigste prinsippet er det at vi abstraherer fra det vi ser i virkeligheten til et enkelt bilde og bruker dette bildet eller deler av det. Se for eksempel på tegnet bil som Georg bruker i sammenligning med tegnet bil i norsk tegnspråk:

Bjerklia tegnspråk: Norsk tegnspråk:

bedtydning: BIL

Som beskrevet overfor er tegnet basert bil på å vise hvordan en person håndterer en gjenstand, i dette tilfelle en bil. Men den mentale prosessen er mer kompleks enn som så: Det vi ser er kun hva hendene gjør med rattet, alle de andre tingene, vi gjør når vi kjører en bil (bruke gir eller gas for eksempel) er ikke med i dette bildet. I tillegg mangler vi til og med selve rattet og alle andre som utgjør en bil. Dvs fra det mentale rommet som vi har om en bil, er det kun en liten del igjen som vises i tegnets form. Resten må mottakeren legge til selv. Prinsippene som ligger bak er å vise en del av et bildet - ikke beskrive virkeligheten. Skal man lære tegnspråk må man lære hvilke deler av en forestillingen kan brukes for å referere til noe. Handlingen "å kjøre en bil" for eksempel står også for selve gjenstanden, nemlig bilen.

Du skal nå få lese litt om Georgs opplevelser som døvt barn og du vil få lese hvordan han og broren hans utviklet sine egne tegn. Deretter vil du få se noen videoer med tegn Georg og hans bror utviklet i sammenlikning med tegnene vi bruker for de samme begrepene i dag i norsk tegnspråk. Til slutt vil du få en oppgave, nemlig å beskrive hva slags bilder eller "mentale rom" som ligger bak tegnene.

Språkutvikling uten lyd i barndomshjemmet mitt (av Georg Bjerkli)

fra 0 til 7år ( 1950-57 ) på Bjerklia.

Jeg og Odd ( ca.1954 )

Jeg ble født i 1950 i Mo i Rana og vokste opp på gården Bjerklia, ca. 2 mil fra Mo i Rana. Bjerklia ligger 205 meter over havet og har fin utsikt utover Ranafjorden. Mine foreldre, mor Solveig og far Ole, drev gårdbruk med fjøs og mange ulike dyr. Ole arbeidet i tillegg med skog og sagbruk, bygget trebåter og drev litt med fisking.

Bjerklia Tegnet av meg med kullstift.

Min mor Solveig ble enke og hadde 3 små barn da hennes første mann døde under krigen. Min far Ole giftet seg med Solveig og de fire flytte inn hos Ole på Bjerklia. De fikk 2 sønner ( meg Georg og lillebror Odd, født i 1952 ). Til sammen var vi 5 barn. Da mine foreldre oppdaget at jeg ikke kunne høre, tok Far meg med til lege i Mo i Rana. Etter legebesøk dro vi hjem. Far fortalte til mor at jeg var døv. Da løp mor til soverommet og gråt. Alt ble svart. Hvorfor? Jo, det var fordi mor trodde at jeg ikke hadde noen fremtid foran meg, at jeg ikke kunne kommunisere med andre, gå på skole, jobbe, stifte familie, o.s.v.

Odd og meg satt på staur, som ble brukt til å hesje.

Min søster Eina, født i 1943 ( tredje barn ) passet på meg av og til. Vi brukte gester for å kommunisere. Min lillebror ble født 1952 da jeg var 2 år gammel. Etter hvert var vi, Odd og jeg, mye sammen. Vi lekte og kommuniserte med både mime, gester og andre visuelle uttrykk. Vi laget vårt eget visuelle og gestuelle språk bestående av "naturlige", "logiske" og ikoniske tegn. Vi laget vårt eget ” Bjerklia” tegnspråk. Det fungerte bra. Odd tolket for meg når mor og far hadde gjester. Jeg gikk aldri på barnehagen eller i førskolen og nesten ikke kontakt med naboguttene. I dag bruker Odd og jeg fremdeles vår ” Bjerklia ” tegnspråk !

Oppgave

I neste avsnitt vil du se videoer av tegnene Georg utviklet og brukte med sin bror Odd. Ved siden av hver av disse videoer finner du en video med tegnet som vi bruker per i dag i norsk tegnspråk og som referer til samme begrep. Tegnene i "Bjerklia tegnspråk" er delvis like og delvis forskjellige fra tegnene som brukes i norsk tegnspråk. Det er ikke ren tilfeldighet at noen er tegn er like, selv om "Bjerklia tegnspråk" oppstod uten kontakt til norsk tegnspråk. Grunnen til likheten er at tegnene er basert på det de samme kognitive prinsippene, dvs prinsippene mennesker bruker for å øverføre informasjon vi har i våre mentale forestillinger til informasjon vi kan utveksle kommunikativt.

Bjerklia tegn i forhold til norsk tegnspråkets tegn

1. se på ett av tegnene Georg og hans bror laget selv for et begrep og på det tilsvarende tegnet som vi bruker i norsk tegnspråk. Er det en forskjell der? Hvis ja, hvilken?

2. Du vil oppdage at noen tegn er nesten er helt like. Hvordan kan dette ha skjedd? Prøv å beskrive hvordan tegnet minner om det det beskriver i virkeligheten.

3. Ordne tegnene inn i en av kategoriene:

 ***tegn som beskriver gjenstander ved å vise hvordan man håndterer gjenstanden eller deler av den
 ***tegn som beskriver gjenstander ved å vise hvordan gjenstandens form er
 ***tegn som beskriver en handling et mennesket gjennomfører (kan overlappe med punkt 1)
 ***tegn som referer til noe mer abstrakt

Bjerklia tegnspråk: Norsk tegnspråk:

bedtydning: BIL

bedtydning: DO

bedtydning: TISSE

bedtydning: HAMMER

bedtydning: LJÅ

bedtydning: SKYTE

bedtydning: Å HESJE

bedtydning: Å RAKE RIVE

bedtydning: STAUR

bedtydning: REGN

bedtydning: Å LETE ETTER

bedtydning: VED

bedtydning: MAT/SPISE

bedtydning: DRIKKE

bedtydning: MELK

bedtydning: SULT

bedtydning: METT

bedtydning: SVØMME

bedtydning: VASKE

bedtydning: PIKE/DAME

bedtydning: GUTT/MANN

bedtydning: PEN

bedtydning: MYE

bedtydning: STOR

betydning: LITEN

bedtydning: LENGE

bedtydning: GAMMEL

bedtydning: LURE

bedtydning: GOD

bedtydning: KYR

bedtydning: LAM

bedtydning: GEIT

bedtydning: SINT

bedtydning: VIL(NIKKE)

bedtydning: KAN

bedtydning: VIL IKKE(RISTE)

bedtydning: KAN IKKE

bedtydning: SKI

bedtydning: SKIHOPP

bedtydning: SPARKE

bedtydning: SYKKEL

bedtydning: HEST

bedtydning: FUGLE

bedtydning: DØ

bedtydning: SOVE

bedtydning: SOVE2?

bedtydning: TRØTT

bedtydning: FORT

bedtydning: SEIN

bedtydning: PENGER/KJØPE

bedtydning: FISKE

bedtydning: SNILL

bedtydning: STERK

bedtydning: STYGG/SLEM

bedtydning: slem

bedtydning: ?

bedtydning: SE

bedtydning: MOTORSYKKEL

bedtydning: AKSEL

bedtydning: AUGUSTA

bedtydning: GUNNAR

bedtydning: SVERRE

bedtydning: ÅGE

bedtydning: Setning 1

bedtydning: Setning 2

bedtydning: Setning 3

bedtydning: Setning 4