Nyheter

Redaktøren av nettbladet ”Mangfold i Akademia” og seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo, Ida Marie Andersen, mener utdanningsinstitusjonene nå må ta større ansvar for å øke andelen av underrepresenterte grupper i akademia.

Høgskolen i Oslo (HiO) har i flere år arbeidet spesielt med rekruttering og oppfølging av minoritetsstudenter, først med midler fra departementet, nå for egen regning. Prosjektet ’Minoriteter i Profesjonsutdanning’ ledes av Ida Marie Andersen, som også brukes som ressursperson på dette feltet av andre utdanningsinstitusjoner i Norge.

Andersen er imidlertid ikke fornøyd med innsatsen på området, og har sammen med sin kollega ved Universitetet i Oslo, Nirmala Eidsgård, sendt et åpent brev til lederen av det nasjonale utvalget for høyere utdanning, Steinar Stjernø. Der ber de om at det settes i verk strukturelle tiltak som sikrer lik deltakelse i høyere utdanning.  Da Stjernø nylig ble intervjuet i På Høyden, la han vekt på at for å bedre likestillingen i akademia, hastet det mest med tiltak rettet mot innvandrerungdommen.

– Selv om UiO nå har et tilsvarende prosjekt kalt ’Minoriteter i fokus i Akademia’, synes jeg generelt at det har vært vanskelig å få dette på dagsorden, spesielt ved universitetene. Mens det gjøres stadig mer for å øke bevisstheten rundt dette i Europa, så har det mest vært festtaler og forslag om ulike enkelttiltak her i Norge, sier Andersen, og peker på at den årlige konferansen til European Access Network (EAN) i høst hadde universitetenes sosiale ansvar som tema.

Oppsøkende virksomhet
På den europeiske konferansen ble det slått fast at utdanningsinstitusjonene bør være sosiale endringsagenter og bidra til at alle grupper i befolkningen får ta del i utviklingen av kunnskap, til gagn både for den enkelte og for samfunnet. Det viktige her var å påpeke at det sosiale ansvaret ikke trenger å være en belastning, men at det tvert i mot kan gi forskningen nye impulser.

– Å gjøre noe med skjevrekrutteringen i Norge vil være avgjørende for samfunnsutviklingen. Et tiltak kan være at myndighetene pålegger institusjonene å gjøre noe med dette, mener Andersen, som viser for eksempel til Trinity College i Dublin som aktivt driver rekrutteringsarbeid på skoler i underpriviligerte boområder tildelt av myndighetene.

Selv har hun drevet oppsøkende virksomhet på vegne av HiO i minoritetsmiljøer. Tidligere har pakistanske miljøer vært i fokus, nå står tyrkiske miljøer for tur.

Trenger mer kunnskap
– Det handler ikke minst om å sette av ressurser til denne type arbeid. I tillegg er det også viktig å få skikkelig datamateriale og rapporter man kan bygge videre på. Utdanningsinsitusjonene trenger å vite mer om sammensettingen av studentmassen, også når det gjelder gruppen med minoritetsbakgrunn.  Et opplegg for registrering av minoritetsstudenter er utarbeidet ved HiO, og dette er godkjent av NSD, opplyser Andersen.

I følge den tredje delrapporten fra evalueringen Kvalitetsreformen i regi av Rokkansenteret og NIFU Step, har studenter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn lavere sannsynlighet for å falle fra studiene enn etniske nordmenn og vestlige innvandrere. Forskerne mener dette kan henge sammen med at ikke-vestlige innvandrere er en gruppe som er svært selektert, og som dermed også sannsynligvis er svært motivert for å studere.

– Noe annet man trenger mer kunnskap om er overgangen til arbeidslivet for studenter med minoritetsbakgrunn. Dette er tema for neste års EAN – konferanse, og en slik undersøkelse er planlagt ved HiO, sier Andersen og legger til at StudData over tid vil gi en omfattende kartlegging av studentene gjennom profesjonsutdanninger og videre ut i arbeid.  

Forskning fra NIFU Step ved Liv Anne Støren, viser nemlig at ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har en betydelig høyere risiko for arbeidsledighet uavhengig om utdannelsen er tatt i Norge eller utlandet.