Bakgrunnen for prosjektet

Planteproteiner i fiskefôr
I dag er det kun når det brukes mel fra planter at det er mulig å få innslag av genmodifiserte planteråvarer (GMPP) i fiskefôr. Altså, når fiskeproteinet erstattes med planteproteiner. Vegetabilske proteinkilder kan dessuten inneholde såkalte antinæringsstoffer, som kan hemme fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer, og som kan gi skader i tarmen hos fisk.

Mangler kunnskap
Vi mangler fortsatt kunnskap rundt bruken av GM planter i norsk fiskefôr, og få studier har evaluert risikoen ved å bruke GM i fiskefôr. Dette var bakgrunnen for at det første forsøket med GTS 40-3-2-(Roundup Ready® soya (RRS)) ble startet og gjennomført høsten 2001. I 2002 startet det første fiskeforsøket med GM mais.

Forsøkene er de første som evaluerer RRS og Mon810 mais i fôringsforsøk med atlantisk laks. Alle forsøk ble gjort i lukkede systemer for å hindre spredning av genmodifisert plantemateriale til miljø.

Ubesvarte spørsmål
Til tross for at fisk og mennesker har spist gener i alle år, stiller man seg flere spørsmål til bruk av GM råvarer i fiskefôr. Spørsmålene kan knyttes til a) det ”nye” proteinet som blir uttrykt fra det innsatte genet; b) komponentene i det innsatte genet (bl.a. promotor- og antibiotika resistensgener) og c) sekundære effekter. Disse sekundære effektene kan være a) forandringer i makro- og mikronæringsstoff i planten i forhold til en ”tradisjonell” plante; b) forandringer i mengde antinæringsstoff c) syntese av ”nye” allergen” og/eller toksin.

Det var spesielt de ukjente sekundære effektene man fryktet da man i NOU:2000:29 (Norsk offentlig utredning, år 2000, rapport 29) anbefalte at Norge skulle følge ”føre-var-prinsippet”, med et moratorium på 5-10 år. I denne perioden skulle man etablere mer kunnskap før Norge eventuelt gikk inn for å godkjenne bruk av GMPP (Se rapporten: ”GMO-mat: helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser”).

Finansiering og ansvarsområde
Samarbeidsprosjektet, som heter "Traceability and physiological effects of using GM plant products in feed to Atlantic salmon, Salmo salar L." er finansiert av Norges forskningsråd. NIFES har hovedansvaret for fiskeernæringsdelen, og for å etablere kunnskap som kan gi et grunnlag for å risikovurdere fôr med GM planter. NVH har ansvaret for modellforsøkene med rotter (helsemodell for forbruker), antinæringsstoffnivåer i GM planter, histologisk screening av organer og effekter på fordøyelsesfunksjoner og tarmens motstandskraft mot fremmedstoffer og mikroorganismer. Veterinærinstituttet har ansvaret for å utvikle sensitive molekylære metoder for å kunne spore innsatte gener.

Lenke til GMO forskning ved NVH og Veterinærinstituttet følger nedenfor:
http://www.foodsafety.no/fag.asp?fag=30&meny=12

Hvordan leter man etter gensekvenser i mat og fôr?
Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Den vanligste metoden for å ”lete” etter GM i mat og fôr er ved å se etter rester av transgenet, som er satt inn i planten. Dette gjøres ved hjelp av verktøyet PCR (Polymerase Chain Reaction), som oppkonsentrerer den bestemte gensekvensen man leter etter. Dermed kan man regne seg tilbake til den opprinnelige mengden av gensekvensen i fôret eller fisken. Såfremt det er spor av DNA til stede (1-2 basepar-kopier) kan man med disse metodene detektere tilstedeværelse, mens det trengs 50-100 kopier for å eksakt kvantifisere mengden DNA.