1. Beskrivelse

I 1998 ble det gjennomført etterisolering av Elverhøy samfunnshus i Vestby kommune. Bygget er på 161 m2, og ble oppført rundt forrige århundreskiftet. Som en del av en total ENØK-pakke i kommunen ble etterisolering av dette bygget vurdert som meget lønnsomt. Bygget hadde tak mot kaldt loft, og isolasjonen ligger da i loftsgulvet. Etterisolasjonen av tak/loft foregikk ved å blåse inn isolasjon (mineralull) i hulrom mellom gulv og stubbloftleir. 

Videre ble bindingsverksveggene med 7 cm hulrometterisolert. Etterisoleringen foregikk ved innblåsning. For denne type vegger regnes dette som meget fordelaktig, både med hensyn på økonomi og komfort. Granulert mineralull ble brukt som isolasjonsmateriale.

Isolasjon av eldre bygningsmasse utgjør et stort potensial for energisparing

Årlig nybygging utgjør mindre enn to prosent av den samlede bygningsmassen. Dette betyr at varmeisolasjonsstandarden for den eksisterende bygningsmassen er vel så viktig for samlet energibruk i bygningsmassen som standarden i nybygg. Det er allerede gjort en god del for å bedre varmeisolasjonsstandarden i førkrigsbebyggelsen. Det største energipotensialet ved etterisolering er nå for hus bygget i 1950, 1960 og tildels 1970-årene. Ved etterisolering av ytterkonstruksjonene får en redusert transmisjonstapet og dermed effekt- og energibehovet til oppvarming. Samtidig får vi høyere innvendige overflatetemperaturer, noe som bidrar til bedre romklima og velvære. Ved etterisolering får en ofte også bukt med vesentlige luftlekkasjer.

Ulike ENØK-tiltak påvirker hverandre

Ved lønnsomhetsberegninger av ENØK-tiltak er det viktig å se på hvordan forskjellige tiltak påvirker hverandre. For eksempel vil tilleggsisolering gi redusert gevinst ved nattesenkning av temperaturen. Det er også viktig å se mulige etterisoleringstiltak for de forskjellige bygningsdeler i innbyrdes sammenheng og i sammenheng med andre bygningsmessige ENØK-tiltak, som utskifting av vinduer eller utbedring av luftlekkasjer.

For fastsetting av investeringskostnaden i lønnsomhetsberegninger er det viktig å holde ENØK-relaterte kostnader fra rent vedlikeholdsbetingede kostnader. Dersom en fasadekledning/fasadepuss trenger en omfattende reparasjon eller utbedring, vil tilleggskostnadene ved samtidig gjennomføring av utvendig etterisolering være relativt små.

• som utvendig etterisolering. Dette vil ofte kreve stillaser, og arbeidet er værutsatt, men gir gode muligheter til å eliminere kuldebroer og luftlekkasjer. Denne metoden påvirker ikke bruk av bygget, men endrer byggets utseende, og kan derfor være uønsket av arkitektoniske hensyn.
• som innblåsing eller innlegging av isolasjon i eksisterende konstruksjoners hulrom. Dette forutsetter at konstruksjonen har hulrom av tilstrekkelig tykkelse og plassert slik at etterisolering ikke forhindrer ventilasjon av tak eller fasadekledning. Som isolasjonsmateriale for innblåsing benyttes granulert mineralull eller cellulosefiber tilsatt brannhemmende kjemikalier.
• som innvendig etterisolering. Dette arbeidet er væruavhengig, men kan gi ulemper for brukeren av bygget. Innvendig isolering kan også gi tapt bruksareal. Eventuelle luftbroer inn i trebjelkelaget og kuldebroer kan redusere nytteeffekten av etterisoleringen vesentlig. For utvendig og innvendig etterisolering brukes plater og matter av mineralull og plater av polystyrenskum. Isolasjonsmaterialer av plast er gjenstand for brannteknisk godkjenning, og bruksområdets begrensning fremgår av godkjenningsbetingelsene.

Det er flere mulige områder for etterisolering