Til forside

Lokalt klimaarbeid

Til toppen av siden

Klimatiltak: Elektronisk styring av varme og belysning

Gjennom elektronisk styring av varmebehov og belysning var det mulig å redusere energiforbruket med 15 prosent og CO2–utslippene med 5,3 tonn i året.

1. Beskrivelse

Administrasjonsbygget i Julsundveien 7 i Molde er et av flere administrasjonsbygg tilknyttet fylkeshuskomplekset i byen. I 1996 ble dette bygget rehabilitert med fokus på ENØK og inneklima. Dette var et av fire delprosjekt i et større prosjekt som Møre og Romsdal fylkeskommune og Glamox fabrikker AS samarbeidet om. Denne beskrivelsen tar kun for seg delprosjektet i Julsrudveien 7, og innenfor dette delprosjektet fokuseres det på den elektroniske styringen av varme og belysning i bygget.

Administrasjonsbygget er på 1200 m2 fordelt på fire etasjer og loft. Det er oppført i teglstein i 1920-åra. Før det ble satt i verk tiltak ble det gjennomført en omfattende kartlegging av inneklima, blant annet ved en gjennomgang av tekniske installasjoner.

Behovsstyringen av belysning hadde som utgangspunkt at en skulle ta hensyn til øyets funksjon og brukernes behov. Målsetningen for ENØK var å halvere strømbruken til belysning. Dette ble gjort både ved elektronisk styring, men også ved utskifting av armaturer. Før tiltaket bestod belysningen i hovedsak av:

  • Kontorer: Lysrørsarmaturer
  • Øvrige rom: Glødelamper
  • I trappegang var det installert sirkelrør med rund opal plastavdekning.
Det ble også gjennomført behovsstyring av varme. Det eksisterende varmeanlegget var fra 1960-årene. Bygget har vannbåren varme, og mottar varme fra et annet bygg i umiddelbar nærhet som fyrer med olje og el. Bygget har en fordelingssentral med sirkulasjonspumpe internt for bygget i første etasje. Forbruksstedene for varmen er radiatorkurser, kurs til ventilasjonsbatteri på loft og varmtvannsbereder. Det ble montert energimålere for samtlige av disse forbruksstedene. Målerne er plassert i varmefordelingssentralen i første etasje, og logging av forbruksdata foregår opp mot sentralt driftskontroll anlegg i hovedbygget.
 
Styringsanlegget er et EIB-bus, som står for intelligent desentralisert styringssystem. Styreparametre for lys er :
  • Bevegelsesdetektor i alle rom som gir en besparelse på opptil 50 %.
  • Dagslysdetektor i sørvendt fløy. Lysnivået kan også reguleres i de andre rommene utfra tidspunkt på dagen og tid på året.
Siden det er benyttet bevegelsesdetektorer i alle rom, kan disse signalene også brukes til å regulere varme og ventilasjon.
 

2. Nytte

Tiltaket reduserte energibehovet til belysning med 55%.  Reduksjon pga styring var ca. 13 200 kWh/år som utgjør over 27% av energibehovet til belysning før tiltaket. For belysning har ikke ENØK gevinsten blitt så stor som den kunne, da inneklima-hensyn har gått foran den mest optimale belysningsløsningen.

Ved behovsstyring ble energibehovet til oppvarming (fjernvarme fra olje/el) redusert med over 12%. Redusert CO2-utslipp som følge av tiltaket er beregnet til 5 348 kg/år.

Det er her forutsatt at 80 % av fjernvarmen produseres fra olje, med virkningsgrad på 85 %. Denne andelen vil variere fra år til år.
 
Tiltaket har hatt store virkninger på inneklimaet. Dette gir seg utslag i redusert sykefravær, bedre trivsel og konsentrasjon. Det er gjort beregninger som gir et anslag på kostnader til psykosomatisk sykefravær ved feil belysning på kr 738 pr ansatt pr år. I tillegg har tiltaket en motiverende effekt: Det gir en daglig påminnelse om at virksomheten skal drive mest mulig effektivt.
 

3. Kostnader

Total investering var på 524 400 kr:

  • belysning: 216 000 kr
  • ventilasjon: 128 400 kr
  • varme: 180 000 kr
Årlige investeringskostnader ble beregnet til 57 579 kr/år. Det var da forutsatt et annuitetslån med rentefot 7 % og nedbetalingstid på 15 år. De reduserte driftskostnader relatert til styringssystemet var beregnet til 10 475 kr/år. Det var da regnet med en kraftpris på 27 øre/kWh inkl. avgifter, som var gjennomsnitt for Oslo Energi i 1999, og en nettleie på 14,9 øre pr kWh. Gjennomsnittlig fjernvarmepris var på 24 øre pr. kWh.
 
I 2005 var gjennomsnittlig kraftpris med nettleie og avgifter 74,9 øre  pr KWh. Eventuelle innsparinger knyttet til bedre innemiljø kommer i tillegg.
 

4. Organisering og finansiering

Initiativtakere og prosjekteiere var Møre og Romsdal fylkeskommune og Glamox Fabrikker AS. Prosjektet har i hovedsak vært et samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Glamox Fabrikker AS. Også SND og Kommunenes sentralforbund har bidratt med finansiering. Initiativtakers motivasjon var å rehabilitere offentlige bygg med hensyn på ENØK og inneklima.
 
Prosjektet ble finansiert av SND, Kommunenes Sentralforbund, Glamox fabrikker AS og Møre og Romsdal fylkeskommune.
 

5. Om sentral driftskontroll

Med sentral driftskontroll (SD-anlegg) menes at undersentraler og ulike komponenter i kontrollanlegget er koblet opp mot en styringsenhet som enkelt kan betjenes av driftsteknisk personell. I dag benyttes PC’er for styring og overvåking av automatikken i anleggene. For moderne elektroanlegg som er basert på BUS-løsninger kan man like enkelt kontrollere, styre og overvåke alle elektrotekniske installasjoner i bygget.

Et SD-anlegg gir brukeren mulighet til å oppdage feil i anlegget, drive de tekniske anleggene optimalt (avhengig av kompetanse), både med tanke på økonomi og inneklima. SD kan også bidra til sikkerhet mot brann og innbrudd. Med et SD-anlegg er det enklere å endre driftstider for f.eks. oppvarming, men dette misbrukes ofte til å utvide alle driftstider, og medfører derfor økt energiforbruk. Det er normalt å regne med en besparelse på ca. 5 % i energiforbruk ved å benytte et SD-anlegg for å overvåke mulige feil i anleggene. Besparelsen øker dersom driftstidene på de forskjellige tekniske anleggene kan reduseres noe og ved at driftspersonellet optimaliserer driften. Et energioppfølgingsystem (EOS) og effektstyring kan være integrert i et SD-anlegg.

  • Tips en venn
  • Få nyheter fra SFT på e-post
Til toppen av siden
Til toppen av siden