Til forside

Lokalt klimaarbeid

Til toppen av siden

Klimatiltak: energioppfølgingssystem i næringsbygg

I et næringsbygg med restaurantdrift og kontorer i Oslo ble det innført energiledelse med et energioppfølgingssystem. Dette tiltaket kostet 15.000 kroner og gir en årlig reduksjon i driftskostnader på over 10.000 kroner per år. I tillegg ble det gjennom tiltaket oppdaget en feilbruk som sparte utleieren for minst 250.000 kroner.

1. Beskrivelse

I 1997 ble det etablert Energioppfølgingssystem (EOS) i  et næringsbygg i Oslo. Bygget rommer kontorer og restauranter. Energi til romoppvarming og tappevann dekkes av fjernvarme, mens det øvrige energiforbruket dekkes av elektrisk strøm. Hensikten med energioppfølgingssystemet var å få bedre kontroll med og oversikt over energibruken i bygget, blant annet for raskt å kunne avdekke avvik fra normal drift.

Innføring av EOS innebar i første omgang å lage en plan for EOS. Bygget ble oppdelt i soner, og energimålepunkter valgt. Det ble også utarbeidet søknad om støtte. Neste fase var å bestille og følge opp installasjon av tilleggsmålere. For å slippe og lese av alle kWh-tellerene som var spredt rundt i bygget ble det installert to samlemålere. En temperaturlogger ble også anskaffet og installert.

Etter at systemet var installert ble det utarbeidet og iverksatt rutiner for energimålinger og energiledelse. Avlesninger av energiforbruket foretas jevnlig av byggets vaktmester, manuelt, og målingene eiendomsforvalteren for å analyseres. For analysen bruker eiendomsforvalteren et egenutviklet dataverktøy. Dersom analysen viser avvik fra normalt forbruk meldes dette videre til byggets tekniske forvalter, og eventuelle tiltak for å rette opp feilen settes igang. Denne prosessen inneholder altså både energioppfølging og energiledelse. 

2. Nytte

Reduserte årlige CO2-utslipp som følge av redusert bruk av fjernvarme var 2 000 kg CO2. Fjernvarme. I tillegg til denne reduksjonen i CO2 utslipp kommer et redusert el-forbruk på 25 000 kWh pr år.

Med utgangspunkt i tall fra 1997 er den totale energibesparelsen ca. 50 000 kWh/år. Besparelsen anslås som lik for el. og fjernvarme.  Energioppfølgingssystemet gir en besparelse på ca. 3 % av totalt energiforbruk og  har bidratt til å rasjonalisere driften av næringsbygget.

I dette eksempelet er tilfellet (som ofte ellers) at det er mange andre faktorer enn EOS-systemet som kan ha bidratt til årlige variasjoner i energiforbruk de siste fire år. Anslaget på 3 % er derfor grovt – selv om nøyaktige målinger av energiforbruket er foretatt.

I tillegg til tidligere nevnte energibesparelse ble det like etter innføringen av EOS oppdaget et ekstraordinært overforbruk. På grunn av feilbruk av varmtvann hos en leietaker oppstod det et ekstra energiforbruk på ca. 20 000 kWh pr uke. Årsaken var at en varmtvannskran i forbindelse med en fettutskiller i en restaurant stod på kontinuerlig. Dette ble oppdaget tidlig takket være EOS systemet, og sparte utleieren for minst 250 000 kr – kanskje det dobbelte, avhengig av når feilen ellers ville ha blitt oppdaget.

3. Kostnader

Kostnader for gjennomføring av energioppfølgingssystemet fordelte seg på:

  • Utarbeidelse av plan for EOS: 4 000 kr
  • Installasjon av samlemåler: 9 000 kr
  • Anskaffelse av temperaturlogger: 2 000 kr

Årlige investeringskostnader ble beregnet til kroner 1 427 ved annuitetslån med rentefot 7 % og nedbetalingstid på 15 år. Brutto reduserte driftskostnader var da antatt å være rundt  16 500 kr årlig. Det ble da lagt til grunn en kraftpris på 41,9 øre/KWh inklusive avgifter og nettleie. I 2005 var gjennomsnittlig kraftpris med avgifter og nettleie 74,9 øre per KWh. Konsulent som følger opp og analyserer energimålinger koster 6 000 kr årlig. Netto reduserte driftskostnader ble derav beregnet til rundt kr 10 500 årlig. 

4. Organisering og finansiering

Initiativtaker var Opak eiendomsforvaltning som forvalter bygget.
Bygget eies av Sameiet Fridtjof Nansens plass 7 ANS. Initiativtakers motivasjon var å skaffe bedre kontroll og oversikt over energiforbruket, for lettere å oppdage avvik fra normal drift og dermed redusere energiforbruk og tilhørende utgifter. Initiativtaker var Opak Eiendomsforvaltning som forvalter bygget. Eieren av bygget, Sameiet Fridtjof Nansens plass 7 ANS, stod for finansieringen, mens Oslo Energi ENØK bidro med 15 % støtte.

Opak, avdeling for teknikk og miljø, var ansvarlig for selve innføringen av energioppfølgingssystemet, og er nå ansvarlig for energiledelsen i form av å analysere måleresultatene. Teknisk forvalter i Opak eiendomsforvaltning er ansvarlig for å sette i gang eventuelle tiltak på grunnlag av analysene fra Opak. Dette er også en av energiledelses-funksjonene. Vaktmester i bygget foretar målingene og rapporterer til Opak.

Innføringen av energioppfølgingssystemet ble finansiert av sameiet med rundt 13 prosent tilskudd fra Oslo Energi Enøk.

5. Om energiledelse

Energiledelse skal sikre at en organisasjon eller bedrift har det nødvendige fokus på energispørsmål. Energiledelsen skal påvirke brukernes energimessige adferd, fremme en energiøkonomisk drift og avdekke muligheter for energibesparelser. Dette gjøres blant annet ved å etablere rutiner som sikrer en kontinuerlig forbedring. Energiledelse innebærer i første rekke å plassere ansvaret for energibruk hos ledelsen i organisasjonen. Manglende oppmerksomhet hos ledelsen kan ellers bidra  til at energisparepotensialer ikke blir utnyttet. Energiledelse kan sammenlignes med miljøledelse i en organisasjon, eller kan være en del av denne.

Prosessen med å innføre energiledelse starter med å kartlegge byggets eller bedriftens energibruk. Dette innebærer å få frem konkrete tall for energikostnader og å få oversikt over hvor energien brukes - hvilke avdelinger og til hvilke formål. Sparepotensialet bør også kartlegges. Deretter bør det utarbeides energimål og et handlingsprogram med tiltak  og tidsrammer for å oppfylle mål og delmål innenfor hver aktuell funksjon og hvert nivå i organisasjonen. En opererer gjerne med en langsiktig strategi som strekker seg over f.eks. fem år, og en detaljert handlingsplan for det første året.

Når energibruk er kartlagt, og mål og handlingsplan er lagt, må det etableres et system for energiledelsen. Det er nærliggende å integrere dette systemet med eksisterende ledelsessystem for f.eks. internkontroll eller produktkvalitet. Ansvar for utførelse av daglige oppgaver og dokumentasjon må tillegges egnede personer i organisasjonen, og deretter må det innføres rutiner for løpende oppfølging, kontroll, rapportering, avviksbehandling og revisjoner.

En viktig del av energiledelsesprosessen er energioppfølgingssystemet (EOS). For å kunne styre og kontrollere energibruken opp mot fastsatte mål må det etableres et  system for å følge opp energiforbruket. EOS er en systematisk og periodisk registrering, analyse og rapportering av energibruk. I tillegg gir dette en oversikt over teknisk standard, og feil og forstyrrelser oppdages raskt. EOS gir også grunnlag for riktig valg av energibærer, og gir muligheter til å måle besparelsene ved ENØK-investeringer.

Et vesentlig poeng ved energioppfølging er at målingene blir analysert og resultatene forelagt aktuelle nøkkelpersoner i bedriften. På den måten vil aktuelle tiltak kunne gjennomføres til riktig tid.

For bygg som er relativt godt drevet på forhånd er 3 % energibesparelse ved energioppfølging et gjennomsnitt. I praksis varierer energibesparelsen mye. Dersom bygget er drevet dårlig før EOS er potensialet for besparelse desto høyere.

Annet vellykket eksempler på energiledelse og energioppfølgingssystem  er Vestli skole i Oslo, der energioppfølging og energiledelse førte til en reduksjon i energiforbruket på ca. 40 prosent.

  • Tips en venn
  • Få nyheter fra SFT på e-post
Til toppen av siden
Til toppen av siden