Til forside

Lokalt klimaarbeid


Til toppen av siden

Mer effektiv godstransport i byområder

Varelevering i byområder er preget av mange leveranser, småleverandører og dårlig kapasitetsutnyttelse av varebilene. Dette fører ofte til problemer knyttet til framkommelighet, luftkvalitet og parkering i sentrum av byene. Gjennom en bedre samordning av varelevering vil det være mulig å redusere utslippene betydelig. Beregninger fra CIVITAS (2004) viser at en samordnet godstransporten er et av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene innen transportplanlegging i byområder.Nedenfor omtales utredning om samordnet varedistribusjon i Ålborg. Det er flere eksempler på city logistikk i Tyskland, Danmark og Sveits. I Freiburg i Tyskland har en uavhengig operatør (City Logistikk) ansvar for en samordet varelevering i sentrum av byen. Dette har redusert antall vareleveringer med 33 prosent og samlet oppholdstid for varbilene i sentrum ble halvert.

1. Beskrivelse

I Ålborg kommune ble godstransporten samordnet for å redusere antall lastebiler som kjører inn til sentrum. I utredningen foreslår tre mulige løsninger for å gjøre varetransporten mer effektiv:

  • Etablering av miljøsoner
  • Frivillig koordinering av varedistribusjonen
  • Vareleveranse settes ut til privat selskap (anbud). 

Miljøsonene ble definert som et avgrenset område i sentrum hvor varelevering kun kan skje i biler under 12 tonn som overholder Euro 2 normen og har en kapasitetsutnyttelse på over 60%.  I forslaget om en frivillig koordinering av varedistribusjonen går distributørene sammen om en felles transport gjennom å etablere et et eget selskap som eies av distributører og butikkeiere i fellesskap. Den tredje løsninger innebærer at all varedistribusjon settes ut til ett selskap som får konsesjon til å levere innenfor et avgrenset geografisk område. 

2. Nytte

I utredningen for Ålborg er det gjort antagelser om nyttevirkning fra de ulike løsningsforslagene. Disse beregningen er gjort på grunnlag av en vurdering av hvorvidt de ulike transportleveransene er effektive, vil kunne effektiviseres i egen regi, er egnet for koordiniering eller som er vanskelige eller umulige å koordinere. På dette grunnlaget er det beregnet følgende effekter:

 

CO2-utslipp

NOx og partikler

Miljøsoner

- 5%

- 15 til - 20%

Frivillig koordinering

- 20 til -4 %

- 4 til -8 %

Anbud

- 5 til - 10%

- 20 til – 30 %

Årsaken til at anbudsmodellen antas å ha størst effekt på utslippsreduksjoner er at anbudet vil kunne omfatte all varetransport inn til området.

4. Organisering og finansiering

Det ulike løsningsforslagene forutsetter ulik organisering. Innføres det miljøsoner vil kommunene ha en aktiv rolle i forhold til å definere soner, utstede sertifikat og kontrollere overholdelse. I løsningene som forutsetter frivillig koordinering og anbud, så vil kommunens roller kunne være koordinering og initiator. For de frivillige koordineringsordningene vil det være nødvendig å etablere et privat selskap for varelevering. Ved en frivillig koordinering er det private selskapet som vil tilbyr sine tjenester til de selvstendige butikkeierne. I anbudsmodellen må butikkeierne i praksis danne et selskap som utformer anbudskrav.  

5. Kilde

Miljøstyrelsen/Århus kommune (2001): Varedistribuering I Århus City. Slutrapport, Miljøprojekt Nr. 595

EU-Commission (2001): Good practise in freight transport, Brussel

Civitas: Areal- og transporttiltak for reduksjon av klimagassutslipp i byer og tettsteder, SFT

  • Tips en venn
  • Få nyheter fra SFT på e-post
Til toppen av siden

Til toppen av siden