1. Beskrivelse
Hasselt er en by i Belgia med ca 70 000 innbyggere og fungerer som hovedstad i Limburg provinsen. Mens Hasselt er relativt kompakt er resten av provinsen mer spredtbygd. Hasselt er sentral for å dekke behov som utdanning, handel og arbeidsplasser for Limburgs 800 000 innbyggere. 45 000 jobber i Hasselt, 39 000 går på skole og 160 000 besøker byens butikker hver uke.

Hasselt trafikksystem har vært organisert rundt et indre- og ytre ringvegsystem. Svært høy bilandel og dårlig kollektivtilbud gjorde at køproblemene toppet seg på begynnelsen av 90-tallet. Den indre og ytre ringvegen hadde ikke lenger kapasitet til å takle den økte trafikkmengden. Samtidig hadde folk store problemer med å krysse den høyt trafikkerte indre ringvegen. Antall trafikkulykker var svært høyt, den indre ringvegen hadde det høyeste antall trafikkulykker i provinsen med 30 ulykker per kilometer i året. Det hadde lenge vært planer om en tredje ringvei rundt byen som skulle bidra til et mer effektivt transportsystem. Kollektivtilbudet i kommunen var svært dårlig i 1994 og bestod av to hovedlinjer som kun hadde avganger en gang i timen. Antall reisende var svært lavt og kollektivtilbudet hadde et dårlig image.

I 1994 ble planene om en tredje ringveg forkastet. De to hovedprosjektene i den nye transportpolitikken var satsing på kollektivtransport og ombygging av den indre ringvegen til en grønn boulevard. Det ble samtidig satt i gang en storstilt satsing på kollektivtrafikk med flere nye busslinjer samtidig som antall avganger økte kraftig. I dag er det ni busslinjer som har avganger hvert kvarter i rushtiden og hver halvtime resten av dagen. I tillegg ble det gratis å ta buss i kommunen. Alle kan reise gratis innen kommunegrensene samtidig som innbyggere i Hasselt også kan reise gratis på det regionale bussnettverket.

Den indre ringvegen ble bygget fullstendig om og antall kjørefelt redusert. Gående og syklister ble prioritert blant annet gjennom brede fortau, sykkelveger og en promenade omkranset av høye trær. Det er denne promenaden som har gitt vegen navnet den grønne boulevard. For å gjøre det lettere å krysse vegen og redusere antall trafikkulykker er det i dag to kjørefelt i samme retning der fartsgrensen er 50 km/t. Promenaden skiller disse feltene fra et kjørefelt som går i motsatt retning og har fartsgrense på 30 km/t.

Tabell 1: Bynettverket mellom 1997 og 2001(Lambrechts 2005:20)

Passasjerundersøkelser viser at det har vært en overgang fra bil til kollektivtrafikk, men en konsekvens har også vært at flere velger å ta buss fremfor å sykle eller gå.

Overgang fra andre transportmidler til kollektivtrafikk
16 %	Fra bil til kollektivtrafikk
12 %	Fra sykkel til kollektivtrafikk
9 %	Fra å gå til kollektivtrafikk

Tabell 2: Passasjerundersøkelse november 1997 (Lambrechts 2005:18)

Det har vært en radikal nedgang i antall ulykker på den grønne boulevarden. Den type ulykker som var tidligere finnes så å si ikke lenger, men det er i stedet kommet mindre ulykker mellom syklister og gående.  

3. Kostnader, organisering og finansiering

Kostnadene med å bygge om den indre ringvegen ble fordelt mellom staten, Hasselt kommune og kollektivselskapet De Lijn. Det var en statlig veg og derfor dekket staten alle kostnader relatert til individuell motortransport. De Lijn betalte for infrastruktur til kollektivtrafikk som busstopp og kollektivfelt. De resterende kostnadene som grøntområder, fortau, benker og lignende ble finansiert av Hasselt kommune. Planene om den tredje ringvegen var ikke kommet så langt at det var satt av penger til prosjektet. Likevel viser staten og kommunen til at de totalt sett har spart penger på å skrinlegge denne vegen.

Kollektivtransport er staten sitt ansvar gjennom kollektivselskapet De Lijn. Staten står for nesten 70% av inntektene, mens de resterende 30% er billettinntekter. Ordningen med gratis buss er det imidlertid Hasselt kommune som finansierer. I en kontrakt mellom kommunen og De Lijn er det beregnet hvor stor del av utgiftene kommunen skal betale. Denne andelen er høyere for hvert år på grunn av forventet økning i antall passasjerer. Det første året betalte kommunen 9 %, mens i 2006 betaler kommunen 25,59% av kostnadene (ca 7 millioner kroner).