Tabell 1: Tidsdifferensiering av miljøavgift i
Stochholmsforsøket

Kart over betalingsstasjoner i Stockholmsforsøket

2. Nytte

Det var på forhånd lagt opp til omfattende undersøkelser for å kunne dokumenter effekter. Effektene må ses i sammenheng med at det parallelt ble satset betydelig på å forbedre det kollektive transporttilbudet i Stockholmsregionen. Man har ikke kunnet dokumentere en vekst i antall kollektivreiser som kan tilsvare antall redusert bilreiser.

I følge erfaringsrapporten var det ca. 22 % (eller nær 100.000 kjøretøyer) færre biler som kjørte inn og ut av Stockholm under forsøket enn det var før det ble innført (Stockholms stad 2006a). Denne reduksjonen var større enn forventet. Med få unntak er det ikke registrert vesentlig trafikkøkning på vegene utenfor avgiftsområdet. I stedet har man registrert en reduksjon i trafikken på vegene i god avstand fra avgiftssonen noe som kan tyde på at lange pendlerresier med bil ble redusert. Trafikkreduksjonen var størst i morgen- og ettermiddagsrushet da også avgiftene var høyest.

Generelt sett har fremkommeligheten i hele regionen blitt forbedret.

Evalueringen slår fast at den bedrete fremkommeligheten og den reduserte miljøpåvirkningen gir en samlet samfunnsøkonomisk gevinst (Stockholms stad 2006a).

Tabellen nedenfor viser beregnede effekter på sentrale miljøfaktorer (Stockholms stad 2006b). Det fremgår at det var betydelige reduksjoner i de sentrale deler av byen, men at det var positive effekter også i regionen for øvrig. Det er beregnet at antall personskadeulykker innenfor avgiftssonen kan reduseres med mellom 9 og 18 % hvis man bare tar hensyn til trafikkvolumet. Den bedrete fremkommeligheten medfører høyere hastigheter slik at reduksjonen i ulykkestallet antas å bli noe lavere (5-10 %).

I Stockholms län fikk man i dette tilfellet utvidet og fornyet bussparken. Samtidig fikk man forsøkt nye kollektivtilbud.