|
Undervisningshistorie
Innledning
Min undervisningserfaring er innhentet igjennom nesten 30 år fra grunnskole, videregående skole, universitet og i tillegg fra en del kursvirksomhet. Selv om jeg også har undervist i flere samfunnsfag (eldre og nyere historie, samfunnskunnskap og samfunnslære), er det først og fremst norsklærer jeg har vært i skolen. I universitetssammenheng er jeg både fagdidaktiker i norsk, og samtidig på gli mot mer generelle pedagogiske tema. Det er et resultat både av undervisning i fellestema som skriving og læring, men også mitt forskningsprosjekt om mappevurdering.
Generelt er det slik at jeg liker å arbeide med studenter eller grupper av studenter over tid. Slik var det også da jeg arbeidet i skolen. Det passer min tenkning dårlig å avlevere en forelesning og så gå. Jeg ønsker helst å starte en læringsprosess og så ha anledning til å følge den opp. De gangene det ikke er mulig, har jeg ofte en litt dårlig følelse, og blir usikker på om noe som helst kommer til å skje. Dette henger kanskje sammen med at jeg som norsklærer i skolen gjennom over 20 år, har hatt anledning til å følge de fleste klasser over tre år. Egentlig har jeg beveget meg fra å være en lærer som syntes at jeg hadde så mye å lære bort, til å bli mest interessert i hva studentene faktisk tar til seg og begynner å anvende. Min overgang fra skole til universitet har forsterket dette.
Universitet
Min "overgang" til universitetet kan sies å ha vært glidende. Jeg var i en tiårsperiode timelærer i norsk fagdidaktikk før jeg ble engasjert på Future-prosjektet i 1997. Fra starten av var jeg både fagdidaktiker i norsk, praksisveileder, seminarleder i pedagogikk for regiongrupper, gruppeleder i Toveis lyd-bilde-sendinger og veileder via Internett. Dette innebærer å møte studentene i mange sammenhenger både alene og sammen med kolleger, og det er et godt utgangspunkt for å tenke helhetlig i forhold til studiet. Dette siste har ført til at jeg har endret en del på min undervisning i fagdidaktikk. Det er svært forskjellig å komme inn som timelærer i enkelte temaer og det å få ansvaret for hele forløpet. Endringene innebærer først og fremst det dreining mot ”studentsentrerte arbeidsmåter”. Dette innebærer å aktivisere studentene mer, og betyr mulighet for dialog over tid også i forhold til praksis og skriving av oppgaver, noe som gir langt større mening i en profesjonsutdanning.
I tillegg til å undervise framtidige norsklærere, har jeg også hatt oppgaven å holde kurs for en del kull PPU-studenter i temaet ”skriving og læring”. Det betyr grupper på opptil 60 studenter. Dette er en oppfrisking av det som før ble kalt studieteknikk, men som egentlig handler om å lære å lære, og dessuten får de en introduksjon til skrivinga i studiet. Utvikling av den enkeltes ”literacy”, språkevne eller evne til å lese og skrive, er en nødvendig del av det praktisk- pedagogiske studiet.
Våren 2000 ble mappevurdering innført i PPU-studiet, og dette er også temaet for min avhandling i dr.polit.studiet. I forbindelse med denne omleggingen ledet jeg et seminar blant ansatte for å utvikle pedagogiske mapper/dokumentasjon av pedagogisk praksis. Erfaringene fra dette seminaret forteller om at lærere på mange måter reagerer likt med studentene på mappevurdering som arbeidsmetode. Det kan være vanskelig å komme i gang, behovet for både tilrettelegging og frister er stort, og ledelse av et slikt kollegaseminar var også påkrevd. Fra 2002 har jeg ansvaret for et slikt seminar som en del av tilbudet i universitetspedagogikk.
Grunnskole og videregående skole
Undervisningserfaring i grunnskole og videregående skole gjennom nesten 30 år, betyr at jeg har hatt store og små klasser, mange ulike fag og dessuten praksis i voksenopplæring. Jeg har også rådgivererfaring fra 9 år i videregående skole. I disse årene hadde jeg også en viss ressurs for å bistå studieinspektøren med veiledning av elever i forhold til fag- og yrkesvalg og ansvar for skolering av skolens pedagogiske personale i nye læreplaner og arbeidsformer.
I videregående skole arbeidet jeg fra 1986 med prosessorientert skriving i norsk og brukte dessuten metoden ”skrive for å lære”. Fokus på skriving betydde å dreie arbeidet mot elevene, hvilket betyr mindre kateterundervisning og mer vekt på elevaktivitet og veiledning fra lærerens side. Prosjektarbeid som arbeidsmetode brukte jeg aktivt fra 1985, gjerne med samarbeid i fagene norsk og historie eller etter hvert norsk og samfunnslære. Det første prosjektet i norsk varte fra 1986 til 1989 og det neste fra 1989 til1992 og omfattet norsk, samfunnslære, engelsk, tysk og tekstbehandling valgfag i 1. klasse. Elevene fikk gjennom hele videregående skole to timer norsk med tekstbehandling hver uke. Det ga unike muligheter for skrivetrening, noe som også første til gode resultater. En del av dette arbeidet er omtalt i Rapport nr. 3 1992 i APPUsskriftserie: Olga Dysthe: ELEVSENTRERTE ARBEIDSFORMER – KVA SKAL TIL FOR AT ELEVANE LÆRER Analyse av språkleg og fagleg læringspotensiale i eit gruppearbeid, ein klassediskusjon og eit prosjektarbeid i vidaregåande skole. En av konklusjonene her er at det er viktig å legge vekt på skriftlige aktiviteter, men at muntlige presentasjoner også i min undervisning på det daværende tidspunkt var et forsømt felt. De siste årene jeg jobbet i videregående skole, utviklet jeg forsøk med mappevurdering i skriftlig, men la i tillegg stor vekt på å øve opp elevenes muntlige ferdigheter. Konkret betydde det mer tid til elevaktiviteter som foredrag og faglige framlegg, forberedte diskusjoner og muntlig trening i språklaboratorium. Dette ga elevene mer taletid, men betydde også at jeg som lærer måtte være aktiv for å veilede elevene også i muntlige sjangrer. Dette ble særlig viktig etter R-94. Gjennom mine år i videregående skole har jeg aktivt gått inn for å arbeide meg bort fra såkalt tradisjonell undervisning og brukt prosjektmetoden relativt mye. Min erfaring er at elevene trenger tid for å lære å ta ansvar, men når de først har tatt ansvar for det som skal gjøres, så er innsatsen stor.
Kurs- og seminarvirksomhet
Kurs- og seminarer, særlig for lærere, har jeg gjennomført både alene og sammen med andre. Dette har for det meste vært kurs for norsklærere i både grunn- og videregående skole med tema som prosessorientert skriving, litteraturpedagogikk, muntlig og vurdering. Kursene har vært holdt etter initiativ fra mitt forlag i forbindelse med boklanseringer, RVO og seinere SUE/Læringssenteret, kommuner, fylkeskommuner og pedagogiske sentra. På disse kursene har det deltatt fra om lag 25 og opp til 80 deltakere., og i de fleste tilfeller er det snakk om å møte kursdeltakerne en eller to ganger. I løpet av det siste året har jeg hatt en rekke orienteringer, kurs- og seminar om mappevurdering.
På UiTø har jeg holdt skrivekurs for ulike grupper hovedfagsstudenter,for farmasistudenter og dessuten i enkeltprosjekt på PLP.
|
