Lektorutdanning for trinn 8-13 - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Lektorutdanningen er en femårig mastergradsutdanning som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen består av to skolefag, profesjonsfaget og Ex. phil. I tillegg kommer 100 dager praksis som inngår i alle fag. Praksis er ikke studiepoengfestet. 

Profesjonsfaget på til sammen 60 studiepoeng består av tre deler, profesjonsfag år 1, profesjonsfag år 3 og profesjonsfag år 4. Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk i to fag og pedagogikk. 

Praksis inngår i alle studieår og foregår ved skoler og institusjoner som lektorutdanningen har avtale med. Studentene skal få møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring og få hjelp til sin utvikling av veiledere. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Se nedenfor om progresjonskrav for praksis.

Det er på hvert år i utdanningen lagt inn et obligatorisk seminar med profesjonsrelevante temaer og studentene får her anledning til å møtes på tvers av fag og ha erfaringsutveksling.I tillegg gis det et frivillig tilbud hvert år med aktuelle tema for alle lektorstudentene som gir anledning til erfaringsutveksling for studentene.

Samiske forhold er tema i noen av fagene i lektorutdanningen. Samisk ungdoms rett til opplæring etter lov og læreplanverk blir tatt opp i profesjonsfaget. I tillegg vil samiske forhold bli tatt opp i obligatorisk seminar for å sikre at alle lektorstudenter har den kompetanse som forskriften forutsetter. 

Utdanningen er organisert i studieretninger etter hvilket fag (fag 1) studenten velger å spesialisere seg i og skrive sin masteroppgave i. Fag 1 er på 170 studiepoeng inkludert eventuelle støttefag/emner. I fag 1 inngår en masteroppgave på 40 studiepoeng og en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. I hver studieretning er det angitt de fag som studentene kan velge som fag 2. Fag 2 er på 60 studiepoeng. 

Enkelte detaljer i studieretningene er fortsatt under utarbeidelse.

Studieretninger i realfag: biologi, fysikk, kjemi og matematikk.

Fag 2: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. 

Studieretninger i språk og samfunnsfag: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi og spansk. 

Fag 2: engelsk, fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk.

Valg av studieretning og fag 2 foretas ved studiestart og det kan søkes om endring av studieretning og valg av fag 2 seinere i studiet. Nærmere informasjon om studieretninger med alternative fag 2 er angitt i de ulike studieretningene og i studieplanen som er vedlagt nederst på denne siden. Det kan bare velges mellom de fagkombinasjoner som er angitt under hver studieretning. Det kan fastsettes kvoter for valg av studieretninger og fag 2.

De ulike fagene har egne emnesammensetninger for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser i studiekatalogen på nett eller i den vedlagte studieplanen.

I år 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng. Dette arbeidet vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Bacheloroppgaven må være bestått før studentene kan starte på år 4 i utdanningen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et aksjonsorientert arbeid i profesjonsfaget år 4 og i selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelor- og masteroppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i faglig metode og gjennom seminarer og veiledning.

Digital kompetanse

Alle kandidater skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens læreplanverk. Grunnlaget for utvikling av studentenes digitale kompetanse er anvendelsen av digitale verktøy i forskning og formidling i det enkelte studiefag. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer videre å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.

Masteroppgaven

Masteroppgaven skal være profesjonsrelevant og er et selvstendig vitenskapelig arbeid på 40 studiepoeng. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal fagets metode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder(e). Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i grupper på 2. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for begge medlemmene i gruppa. Studentene skal sikres både faglig og fagdidaktisk veiledning. Noen fag har en justerende muntlig eksamen etter masteroppgaven. Nærmere detaljer om omfang og muntlig eksamen kan leses i hver enkelt emnebeskrivelse.

Oppbygging av studiet

Hva lærer du?

Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning for trinn 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap innenfor fag 1 og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
• inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
• bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag 2, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet
• solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og læreplanverk
• kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 8.-13. trinn.
• erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer
• kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget
• orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
• anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• bruke kunnskap fra egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag
• anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
• benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag
• beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå
• bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen
• reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet.
• opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
• med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 8.-13.trinn.
• kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling
• bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav:

• Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag:
• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk(1+2)
• Kjemi(1+2)
• Biologi(1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag(1+2)
• Teknologi og forskningslære(1+2)

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta fransk, russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Progresjonskrav
Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Studiet har 70 studieplasser og er adgangsregulert.

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Utveksling

Internasjonale perspektiver er på ulike måter trukket inn fagene ved UiT. UiT har også flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Profesjonsfaget må tas ved norsk lærested.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Videre studier

Studiet kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning.

Studieplan

Studieplan-for-lektorutdanning-trinn-8-13-høst-2015
Studieplan-for-lektorutdanning-språk-og-samfunnsfag-tom-kull-2009
Studieplan-for-lektorutdanning-i-språk-og-samfunnsfag-kull-2010-2011-og-2012