|
Ph.d.-program i kultur- og samfunnsfag - utfyllande regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)
Vedtatt 12.06.2006 av styret ved Det samfunnsvitskaplege fakultet (Doculive: 200600493-10) med heimel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø. Endra 23.04.2007 (Doculive: 200600493-21)og 03.03.2008 (DocuLive: 200600493-24).
Punkt 1. Verkeområde (jf. Ph.d.-forskrifta § 1)
Doktorgradsutdanninga ved Det samfunnsvitskaplege fakultet tar sikte på å føra fram til graden ph.d. i kultur- og samfunnsfag innanfor ei av følgjande ni studieretningar – kvar med sin eigen studieplan:
(Studieretningene er vedtatt 06.11.2003 av Universitetsstyret, Doculive: 200204846-44).
Punkt 2. Målsetjing (jf. forskrifta § 2)
Ph.d.-studiet i kultur-og samfunnsfag har eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. I tillegg skal doktorgradsstudenten få ei vidaregåande opplæring i teori og metode som gir fagleg djupn og breidde i eige fag, samtidig som faget er sett inn i ei større ramme. Gjennom studiet skal studenten også få trening i formidling av vitskapleg arbeid.
Punkt 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)
Ph.d.-programmet i kultur- og samfunnsfag er vedtatt av fakultetsstyret og gir utfyllande reglar til forskrifta.
Punkt 4. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 4)
Ph.d.-graden vert tildelt på grunnlag av:
- Godkjend vitskapeleg avhandling og eit tilfredsstillande forsvar i ein offentlig disputas.
- Godkjend gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt anna godkjend fagleg skulering eller kompetanse.
- Ei godkjend prøveforelesing over oppgitt emne. Prøveforelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt.
For doktorgradsstudentar som er tilsett i stipendiatstillingar med universitetet som arbeidsgivar (som universitetsstipendiat eller eksternt finansiert stipendiat), kjem eventuelt pliktarbeid ved fakultetet i tillegg. Reglane for pliktarbeid for stipendiatar er ikkje del av studieplanen, men ein kan få tak i det ved førespurnad til fakultetet eller på fakultetets internettsider.
Punkt 5. Opptakskrav til ph.d.-program (jf. forskrifta § 5)
Søknadsfrist til ph.d.-programmet i kultur- og samfunnsfag er 1. april og 1. oktober. Søknader i samband med tilsetting som stipendiat ved Det samfunnsvitskaplege fakultet (både universitetsstipendiat og eksternt finansierte stipendiatar) vert handsama etter kvart. Søknadsfrist er to månadar etter tiltredingsdato.
Det vert vanlegvis stilt krav om eit karaktersnitt på B (eller tilsvarande) på mastergraden for å bli tatt opp.
Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva for fagdisiplin prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor søke opptak ved det institutt som doktorgradsprosjektets faglege karakter fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Instituttet som mottar søknaden skal vurdere søknaden uavhengig av om rettleiar er knytt til eit anna instituttet.
Søkjarar må ha dokumentert evne til sjølvstendig arbeid på høgt fagleg nivå.
Det blir normalt berre tatt opp søkjarar som har fullfinansiering i form av stipend eller fast vitskapleg stilling med tid til eiga forsking. Unntaksvis kan det bli tatt opp andre søkjarar som kan leggje fram ein tilfredsstillande finansieringsplan for studiet.
For deltidsstudentar føreset ein at minst 50% av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. I slike tilfeller skal opptaksperioden settast til inntil seks år, men slik at total effektiv tid ikkje overskrid tre år.
Punkt 6. Søknaden (jf. forskrifta § 6)
Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema. Søknaden skal sendast til Det samfunnsvitskaplege fakultet, Breivika, 9037 TROMSØ.
Vedlegg
Søknaden skal normalt innehalde følgjande vedlegg:- Vitnemål som dokumenterar søkjaren sin formelle kompetanse
- Beskriving av forskingsprosjektet på inntil 10 sider
- Dokumentasjon på finansiering
Andre vedlegg kan vere CV, stadfesting på avlagte eksamenar i kurs/emne som vert søkt godkjend innanfor opplæringsdelen av studiet, dokumentasjon på eventuell anna relevant utdanning eller arbeidserfaring.
Dersom søkjaren ønskjer å bruka eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende i punkt 17, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.
Prosjektbeskrivinga
For søkjarar som er tilsett i byrjarstilling er prosjektbeskrivinga, som følgjer søknad om opptak til doktorgradsprogrammet, vanlegvis den same som søkjaren har fått vurdert i samband med stipendsøknaden. Andre søkjarar til doktorgradsprogrammet skal også leggje ved ei eiga prosjektbeskriving. Prosjektbeskrivinga skal vere på maksimalt 10 sider og bør innehalde opplysningar om følgjande punkt:- Søkjaren må dokumentera god kjennskap til forskingsområdet; både nasjonalt og internasjonalt.
- Problemstillinga må vere klart framstilt og tilfredsstillande avgrensa. Det må synast at prosjektet inneber ei utviding av eksisterande kunnskap, og/eller at kunnskapen gir grunnlag for vidare forsking på feltet.
- Det må synast at dei metodane og teoriane som er tenkt brukt, er godt egna til å svare problemstillinga, eller at det er gode høver til å utvikla den nødvendige metode og teori. Analysemetodar, medrekna statistiske metodar som er nødvendige for å vurdera verdien av forskingsresultata, må skildrast.
- Vurderingar knytt til forskingsetikk.
- Grunngjeving av at prosjektet kan gjennomførast på normert tid.
Punkt 7. Opptakskomité (jf. forskrifta § 7)
Det er Doktorgradsutvalet ved Det samfunnsvitskaplege fakultet som treff avgjersle om opptak.
Punkt 8. Avgjerd om opptak (jf. forskrifta § 8)
Fakultetet tar imot søknadane og vidaresender dei til institutta. Gjeldande institutt tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderar plan for studiet og foreslår rettleiar(ar).
Etter innstilling frå gjeldande institutt tar Doktorgradsutvalet ved fakultetet den endelege avgjersla om opptak.
Punkt 9. Opptak til emne i opplæringsdelen (jf. forskrifta § 9)
Punkt 10. Avtale (jf. forskrifta § 10)
Avtalen bør skrivast snarast råd etter opptak.
Doktorgradsutvalet avgjer, etter tilråding frå gjeldande institutt, opptaksperioden for den enkelte søkjar. Avgjeringa om opptaksperioden skal inn i avtalen om opptak til studiet. Fakultetet avgjer, etter samråd med søkjaren, når i opptaksåret avtaleperioden startar.
Punkt 11. Studierett (jf. forskrifta § 11)
Punkt 12. Permisjon (jf. forskrifta § 12)
Punkt 13. Doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 13)
Doktorgradsprogrammet inneheld følgjande komponentar:- Opplæringsdel tilsvarande 1 semester/30 studiepoeng.
- Arbeid med avhandling tilsvarande 2 ½ år.
Punkt 14. Opplæringsdelen (jf. forskrifta § 14)
Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den faglege og vitskaplege skulering som doktorgradsstudentane har fått gjennom sine tidligare studiar. Opplæringsdelen skal både vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga, særleg med omsyn til avklaring av grunnlagsproblem og teoretisk-metodiske spørsmål som reiser seg undervegs i arbeidet, og gi studentane ein ballast for vidare akademisk arbeid.
Kurs som skal inngå i opplæringsdelen skal i hovudsak vere på 8000-nivå.
Innhald og omfang
Opplæringsdelen omfattar to komponentar som til saman tilsvarar 30 studiepoeng/eitt semesters arbeid: Teori/metode (20 studiepoeng) og vitskapsteori med etikk (10 studiepoeng). Dessutan vert det stilt krav om fagleg formidling.
Studieplanane skisserar nærare kravet til teori, metode og fagleg formidling.
Ansvar for gjennomføring
Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet innanfor opplæringsdelen.
Emne, kursomfang og struktur av dei enkelte undervisningstiltak skal vere skildra i form av studiepoeng og godkjennast av Doktorgradsutvalet.
For at eit emne (kurs) skal godkjennast med eit omfang på 10 studiepoeng vert følgjande kravd: - Kurset må arrangerast over minimum tre dagar
- Minimum 20 timar undervisning utanom ordinær paper-presentasjon frå deltakarane
Leiar av doktorgradsutvalet godkjenner ikkje–poenggivande kurs etter innstilling frå institutt. Kurs skal normalt evaluerast etter deltaking og godkjenning av paper eller kursrapport. Andre evalueringsformer kan også godkjennast.
Opplæringsdelen skal vere godkjend av Doktorgradsutvalet før avhandlinga kan leverast til vurdering.
Punkt 15. Tilknyting til forskarmiljø (jf. forskrifta § 15)
Punkt 16. Utstyr (jf. forskrifta § 16)
Punkt 17. Krav til doktoravhandlinga (jf. forskrifta § 17)
Avhandlinga skal vere eit sjølvstendig, vitskapleg arbeid på eit høgt fagleg nivå som oppfyller internasjonale standardar innan fagområdet når det gjelder problemformuleringar, omgrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.
Avhandlinga kan vere eit frittståande arbeid eller ei vidareføring av hovudfags-/ mastergradsoppgåve eller tilsvarande. Avhandlinga kan også vere ei vidareføring av fagleg arbeid som er utført tidlegare i samband med andre eksamenar i studiet.
Avhandlinga kan vere ein monografi eller satt saman av fleire enkeltarbeid – ei artikkelsamling.
Ei artikkelsamling skal normalt bestå av minimum tre artiklar av vanleg størrelse. Ved artiklar med fleire forfattarar kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar. Studentens innsats skal kunne identifiserast og dokumenterast. Ei erklæring frå medforfattarar skal følgje med artiklar som har fleire forfattarar. Dersom doktorgradsstudenten sin eigen dokumentasjon ikkje er tilstrekkeleg, kan komiteen henta inn ytterlegare opplysningar. Doktorgradsstudenten skal i ein eigen del av avhandlinga ikkje berre samanfatte, men også samanstille dei problemstillingar og konklusjonar som blir lagt fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I samanfatninga skal ein gjera greie for metoden i avhandlinga dersom det ikkje går fram av delarbeida. Avhandlinga si samanfattande del skal vere utforma av doktorgradsstudenten åleine. Dersom avhandlinga inneheld tidlegare publiserte artiklar skal samandraget også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap er fagleg oppdatert. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 60 sider.
Avhandlinga skal følgje forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane normalt leggjast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.
Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 6.
Punkt 18. Arbeid som ikkje vert godtatt (jf. forskrifta § 18)
Punkt 19. Rettleiing (jf. forskrifta § 19)
Ved opptak av doktorgradsstudent med arbeidsplass utanfor Universitetet skal hovudrettleiar vera tilsett ved instituttet. Ved opptak av doktorgradsstudent med Universitetet som arbeidsstad kan det i særskilte tilfeller oppnemnast hovudrettleiar utanfor instituttet, men på Universitetet i Tromsø. I slike tilfeller skal det også oppnemnast ein intern birettleiar som saman med hovudrettleiar skal vurdere avhandlinga før den er levert til vurdering.
Punkt 20. Offentleggjering (jf. forskrifta § 20)
Punkt 21. Kvalitetssikring og rapportering (jf. forskrifta § 21)
Det samfunnsvitskaplege fakultet har utarbeida eit system for kvalitetssikring av ph.d.-studiet i kultur- og samfunnsfag. Systemet skal omfatte tiltak for å avdekkje manglande progresjon i avhandlingsarbeidet og manglar ved rettleiinga samt rutinar for å følgje opp avdekkande manglar. Doktorgradsstudent og rettleiar skal innan 1. februar kvart år levere framdriftsrapport. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttleiar gjennomføre årleg medarbeidarsamtale med doktorgradsstudenten. Sjå: http://uit.no/svfak/forskning/10?SubjectId=1&From=0 for andre detaljar i systembeskrivinga for kvalitetssikring av PhD-studiet.
Punkt 22. Friviljug avslutning (jf. forskrifta § 22)
Punkt 23. Tvungen avslutning (jf. forskrifta § 23)
Punkt 24. Innlevering (jf. forskrifta § 24)
Søknad om å få avhandlinga vurdert skal sendast til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Med søknaden skal fem eksemplar av avhandlinga leverast i standardisert format og i papirbasert eller pdf (elektronisk) form. Saman med søknaden skal det leggjast ved dokumentasjon på at opplæringsdelen er fullført og godkjend.
Dersom avhandlinga vert godkjend til disputas, skal ytterlegare minimum 50 eksemplar av den leverast. Samtidig som avhandlinga vert sendt til SV-fakultetet skal eit kortfatta samandrag som kan tena som pressemelding sendast i elektronisk format til universitetets sentrale informasjonsavdeling (http://uit.no/infoavd/om_avdelinga/).
Punkt 25. Oppnemning av komité (jf. forskrifta § 25)
Til å vurdere avhandlinga oppnemne Doktorgradsutvalet ein sakkyndig komité på minst tre medlemmer. Gjeldande institutt føreslår komité. Forslaget skal vere grunngitt
Punkt 26. Tilbaketrekking og retting av avhandling (jf. forskrifta § 26)
Punkt 27. Opplysningsplikt (jf. forskrifta § 27)
Punkt 28. Fristar (jf. forskrifta § 28)
Punkt 29. Innstilling (jf. forskrifta § 29)
Punkt 30. Samrøystes innstilling (jf. forskrifta § 30)
Dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultet kan godkjenne ei komitéinnstilling som samrøystes konkluderer med at avhandlinga er verdig til å forsvarast for graden ph.d. Dersom dekan finn at det er gjort feil i innstillinga med innverknad på om avhandlinga er verdig til å forsvarast for graden ph.d., skal saka behandlast av fakultetsstyret.
Punkt 31. Delt innstilling (jf. forskrifta § 31)
Doktoranden skal orienterast om dei saksbehandlingsskritt som fakultetsstyret eller dekan gjennomfører.
Punkt 32. Ny levering (jf. forskrifta § 32)
Punkt 33. Prøveførelesing (jf. forskrifta § 33)
Studenten skal halda éi offentleg prøveførelesing over oppgitt emne.
Prøveførelesinga skal haldast etter at avhandlinga er innlevert, men før disputasen, og skal godkjennast av komiteen. I vurderinga skal både fagleg innhald og evne til formidling leggjast vekt på. Målet med prøveførelesinga er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskingsbasert kunnskap.
Punkt 34. Forsvar av avhandlinga (jf. forskrifta § 34)
Disputasen vert leia av dekan/høgskolerektor eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Første ordinære opponent gjer greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga og innleier diskusjonen. Andreopponent avsluttar disputasen.
Punkt 35. Kreering og diplom/vitnemål (jf. forskrifta § 35)
Punkt 36. Klage over avslag på søknad om opptak (jf. forskrifta § 36)
Punkt 37. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (jf. forskrifta § 37)
Punkt 38. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller forsvar (jf. Forskrifta § 38)
|
