Laboratorium på kjøkkenbenken

Kjøkkenet kan brukes til langt mer enn matlaging, f. eks. å lete etter DNA-molekyler. Men hva er nå et DNA-molekyl, og hvor finner vi dem? Følg med …

Du har sikkert sådd frø om våren. Etter noen dager dukker en liten spire opp. Og hvis du er flink til å vanne, blir spiren en stor plante. Et solsikkefrø blir til en solsikke og salatfrø til salat. Men har du tenkt over hvordan frøet klarer å lage en spire? Og hvordan vet spiren hva den skal gjøre for å lage en plante?

Jeg skal gi deg et lite tips. Hva trenger du når du bygger Lego?

Jo, for å sette sammen alle klossene riktig, bruker du en oppskrift. Frøet og spiren bruker også en oppskrift, men den er ikke skrevet på papir. Planteoppskriften er gjemt inni frøet og laget av noe som kalles DNA-molekyler. DNA-molekylene er som lange remser med ord, men ordene er ikke skrevet med de bokstavene du er vant til. Nei, DNA-molekylene har sine helt egne bokstaver, som vi kaller "A", "T", "C" og "G". (Bokstavene er egentlig forkortelser for noen kompliserte kjemiske forbindelser). Disse fire bokstavene er satt sammen i lange tråder til ord og setninger som forteller frøet hvordan det skal forandre seg til en spire for til slutt å bli en plante.

Faktisk er alt som lever, også vi mennesker, laget etter en DNA-molekyl oppskrift. Hvis menneskeoppskriften var blitt skrevet på papir, ville den fylt 200 telefonkataloger, og du ville brukt mange år på å lese alt sammen. Heldigvis har naturen klart å oppbevare menneskeoppskriften på en mye smartere måte. Selv om tråden med informasjonen på er mer enn to meter lang, er den så tynn og sammenpakket at den får plass i alle cellene i kroppen din. Fantastisk, ikke sant?

Hvis du ikke tror meg, kan du undersøke saken selv. For selv om vi ikke kan se en enkelt DNA-tråd, kan vi se mange DNA-tråder som er tvunnet sammen. Og en slik megatråd kan du få se med egne øyne ved hjelp av kjøkkenutstyr, noen biokjemi-triks og litt hjelp fra en voksen. Nå er det ikke helt sunt å bruke deler av din egen kropp i dette eksperimentet. Du trenger alle delene av kroppen din. Derfor bør du heller forsøke å isolere DNA fra en grønnsak eller en frukt.

Før du går i gang med å lete etter DNA-molekyler, må du skaffe deg alt du trenger. Her er en liste.

Denne artikkelen er skrevet av Hanne S. Finstad, som driver med forskningsformidling i Communicating science.
Artikkelen har vært på trykk i bladet Nysgjerrigper, som klassen din kan abonnere på.

Hvis du vil ha hele denne artikkelen i Adobe Acrobat - format, så du kan skrive den ut og ha den ved siden av deg på kjøkkenbenken mens du gjør eksperimentet, kan du laste oppskriften ned her.