Når en virksomhet henvender seg til en kunde eller treffer avgjørelser ut fra en personprofil, oppstår en særskilt informasjonsplikt. Den enkelte kunden må også ha samtykket til at opplysningene om ham brukes til å lage personprofiler. Mange virksomheter tar inn avtalevilkår om senere bruk av personopplysninger til markedsføring i sine standardavtaler. Dette er problematisk fra et personvernståsted. Datatilsynet har laget en oversikt over hva du kan og ikke kan reservere deg mot av direkte markedsføring, hvor du kan henvende deg om du vil reservere deg og hvor du kan klage, i tillegg til noen begrepsforklaringer. Hvilke lover og regler gjelder ved næringsdrivendes innhenting og bruk av personopplysninger på Internett? Og hvordan skal regelverket tolkes? Mange verksemder driv i dag med direkte marknadsføring i ei eller anna form. I ein slik samanheng er adressemekling viktig. Men kan verkeleg verksemdene fritt utveksle ulike opplysningar om kundane sine? Datatilsynets tolkning med utgangspunkt i personopplysningsloven § 26.