Beskrivelse av tema
Initiativet til store tiltak som innebærer betydelige inngrep i naturen og/eller stor belastning på naturmiljøet, kommer ofte fra interessenter og utbyggere utenfor det kommunale systemet. "Andre inngrep" kan f eks være kraftlinjer, vegbygging, fyllinger, ulike sendeanlegg, vindkraftverk, reklameskilt, skytebaner, forsvarsanlegg, og større industrietableringer eller infrastrukturtiltak i statlig regi.
I dette avsnittet gir vi eksempler på, og kommentarer til, noen av de naturinngrepene som kommuner kan komme i befatning med.
Se også følgende andre temaer på nettstedet Naturforvaltning i kommunene:
Kommunens rolle
Massetak
På land
Det kan settes krav til drift av massetak i forbindelse med tillatelse etter bergverkslovgivningen (kommunen er høringspart). Reguleringsplan kan ha bestemmelser om f.eks. etappevise uttak og om avslutning av virksomheten (jf. veileder T-1382 fra Miljøverndepartementet). Krav om "Fond for etterarbeid/ferdigstilling" i alle reguleringsplaner for masseuttak, også innenfor landbruket, kan taes inn som en del av planforutsetningene. Dette er nå basert på frivillige avtaler mellom utbygger og forvaltning, men er foreslått hjemlet i utkast til ny minerallov, NOU 1996:11.
Grustak:
Uttak av masse ut over husbehov vil normalt ha så store konsekvenser at oppstart skal hjemles i reguleringsplan. Etter endring 1995 i Pbl, §93, bokstav i, kreves nå at det sendes søknad til kommunen før det gjøres vesentlige terrenginngrep. Endringen betyr en innstramming i forhold til tidligere, da det bare var krav om melding etter Pbl §84. Nye anlegg kan stoppes etter bestemmelser i § 113 dersom det ikke er sendt søknad etter §93. Ved rydding av skogsmark til massetak må tillatelse innhentes fra landbruksmyndighetene.
Steinbrudd:
For de fleste steinbrudd er det nødvendig å utarbeide reguleringsplan (Pbl § 23). Reguleringsplan for massetak bør inneholde bestemmelser om sikring av massetaket i driftsperioden og opprydding/ferdig- stilling av området når tilgjengelig masse er tatt ut. Veileder T-1382 fra Miljøverndepartementet, viser oversikt over aktuelle bestemmelser knyttet til regulering av steinbrudd. Statens vegvesen har utarbeidet egen veileder for massetak på land og i vassdrag
Litteratur
• Statens vegvesen. Planlegging av massetak, veiledning 178.
I sjø
I 1993 ble myndighet til å gi konsesjoner for undersøkelser eller utnytting av skjellsand, sand og grus, overført fra Nærings- og energidepartementet til fylkeskommunen. Retningslinjer for konsesjon gjelder kun kommersiell utnyttelse, og gjelder ikke for områder underlagt privat eiendomsrett, dvs grunnere enn to meter på normalt lavvann. Konsesjon gir bare adgang til opptak på dyp større enn fem meter, og konsesjon kan maksimalt gis for fem år.
I retningslinjer for saksbehandling og tildeling av konsesjon (fra 1. april 1993) er det presisert at "dersom opptaksområdet grenser mot viktige gyte- og oppvekstsområder for villfisk eller områder med spesielle naturvern- eller friluftslivsinteresser som f.eks. sjøfugl reservater, havstrand- eller våtmarksområder, skal det utvises særlige hensyn under driften".
I vassdrag
Uttak til husbehov: Grunneier kan ta ut grus til husbehov for oppgrusing av gårdsveier etc., etter praksis for meldeplikt/søknad etter §§ 84 og 93. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for mindre vassdragsinngrep som f.eks. grusuttak.
Litteratur
• DN-håndbok 9 Inngrep i vassdrag - effekter og tiltak.
• Rundskriv T-5/96 (Miljøverndepartementet) Mineralske lausmassar - behandling etter plan- og bygningsloven.
Vindkraftverk
Det er et politisk mål, vedtatt i Stortinget, om utbygging av vindkraftproduksjon tilsvarende 3 TWh innen 2010.
Det er til nå kun etablert et fåtall større vindkraftverk i Norge, men et stort antall er under planlegging. De første vindkraftverkene har blitt planlagt og etablert i kystområder, men nå planlegges etter hvert flere anlegg lokalisert i innlandet. Det foreligger også planer om vindkraftverk på grunne områder i sjøen.
Bestemmelser om konsekvensutredning og behandling av konsesjonssøknad finnes i energiloven.
Miljøvernmyndighetene anbefaler at det også utarbeides reguleringsplan for anlegget.
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har nå under utarbeiding retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk.
Kraftlinjer
Alle kraftlinjeeiere er forpliktet til å utarbeide kraftsystem planer som viser hvordan overføringsnettet planlegges utbygd. Planene skal være samordnet mellom ulike regioner og nettnivåer. Planene skal være offentlige, og de sendes NVE for godkjenning.
Kommunene kan, uansett omfang, kreve byggemelding (behandling etter pbl) for bygging av kraftlinjer. Ved behandling av slike saker bør kommunen vurdere ulike virkninger av kraftlinjer. Utfordringen ligger i å gjøre helhetsvurderinger som grunnlag for valg av alternativer eller forslag om flytting. I større kraftlinjesaker er det ofte nødvendig for kommunene å samarbeide med nabokommuner om behandlingen.
Kraftlinjemast. Foto: Kari Merete Andersen
Litteratur
• Berg, Einar. 1996. Estetikk, landskap og kraftledninger. NVE, kraft og miljø nr 22.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1988. Prosjektet kraft- ledninger og fugl. Rapport nr. 7- 1988.
• Innst.S.nr.97 (1993-94). Innstilling fra energi- og miljø- komiteen om mer miljøvennlige retningslinjer for frem- føring av høyspentforbindelser gjennom/ved tettbebyggelse og i estetisk sårbart landskap med betydelig allmenn ferdsel.
•Trohjell, Jon Eilif og Vognild, Inge Harald. 1993. Jordkabel som alternativ til luftledning. NVE, publikasjon 16/93.
Mobiltelefoner/sendeanlegg
Ved kgl.res. 01.11.91 er det gitt konsesjon for utbygging av GSM-nett i Norge. Det anslås behov for bygging av 3000 basestasjoner totalt (11 m2 hytte, i tillegg til mast). Bygging av sendeanlegg krever tillatelse etter Pbl §84 eller §93. Bygging i områder som er regulert til f.eks. landbruksformål eller lagt ut som LNF-område krever enten dispensasjon etter Pbl's §7 eller utarbeiding av regulerings- plan. Det må rettes spesiell oppmerksomhet mot søknader om oppsetting som berører inngrepsfrie naturområder, vernede vassdrag, særlig viktige viltområder (spesielt villreinområder) sårbare landskap og viktig friluftslivområder. Kommuner kan stille betingelser om at konkurrerende selskap koordinerer oppsetting av sendeanlegg.
Reklameskilt
I naturvernlovens § 15 (se link under)står følgende: "Reklameskilt må ikke anbringes utenfor tettbygd strøk". Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller hva som er tettbygd strøk. Fylkes- mannen kan gi dispensasjon fra loven, etter uttalelse fra kommunen, men det er påpekt at "dispensasjon fra forbudet må kun gies hvis det foreligger særlige grunner". Bestemmelser om reklameskilt finnes også i veglovens §33 (endret 17.12.93) ( se link under). I den nye lovteksten er tidligere 30-meters-grense for oppsetting av skilt tatt bort, og det skilles ikke mellom tettbygd og ikke tettbygd strøk. Kommunen er vegmyndighet for kommunale og private veger.
Bygningsrådet skal gi samtykke til oppsetting av skilt i tettbebygde strøk, jf. § 107 i pbl (se link under). Dette gjelder skilt større enn 1 m2 på vegg og alle frittstående skilt. Se også kapitlet Plan- og bygningsloven.
Litteratur
Miljøverndepartementet, kulturdepartementet og Vegdirektoratet. Utendørs reklame - retningslinjer for utendørs skilting og reklame med forslag til kommunale normalvedtekter. T-1087.
Skytebaner
Rundskriv T-2/93 av 25. januar 1993 gir retningslinjer om behandling av etablering av nye skytebaner (se link under) etter Pbl og forurensningsloven. Etablering av nye skytebaner er konsesjonspliktige dersom de er, eller kan være, til skade for miljøet (Forurensningslovens § 11). Myndighet til konsesjonsbehandling er delegert til fylkesmannen. Eksisterende baner kan drives som tidligere uten konsesjon. Ved utvidelser eller endringer av bruken må det vurderes om det må søkes konsesjon for videre drift.
I forhold til konsekvenser for miljøet er det først og fremst støyulemper i områder som anvendes til friluftsliv som blir vurdert etter forurensningsloven. Det anbefales at skytebaner legges til områder med annen støyende aktivitet, f.eks. industrianlegg eller trafikkerte områder.
Andre forhold som må vurderes ved plassering av skytebane er forurensning av grunnen fra ammunisjon, forstyrrelser av viltet og båndlegging av areal i forhold til andre bruksområder. Dette må avklares gjennom kommunenes planlegging etter Pbl.
Litteratur
Miljøverndepartementet. 1993. Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner - behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven, Rundskriv T-2/93.
Forsvarets innretninger
Hovedregelen er at inngrep i naturen som følge av forsvarets virksomhet skal behandles etter reglene i Plan- og bygningsloven. Ett unntak er saker som er definert som "Hemmelige militære anlegg", omtalt i Pbl § 86. Anleggene må være erklært "hemmelig" etter lov om forsvarshemmeligheter. Ellers gjelder samme regler for forsvaret som enhver annen utbygger: "både som byggherre og eiendomsforvalter er Forsvaret underlagt samme lov- og regelverk som samfunnet ellers" (handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, s.18).
Forsvarets handlingsplan for miljøvern 1999 – 2002 har som formål å sikre at forsvarssektoren følger opp de nasjonale miljømål innenfor de områder Forsvaret forvaltner – på en forsvarlig faglig vurdert god måte.
Planen skal:
• Identifisere de viktigste utfordringer for Forsvaret innenfor aktuelle resultatområder i Regjeringens miljøvernpolitikk
• Formulere arbeidsmål for hvordan Forsvaret vil bidra til å oppfylle de nasjonale resultatmålene i Regjeringens miljøvernpolitikk.
• Beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres de nærmeste årene.
Litteratur:
Veg
Vegutbygginger er en arealbruk som krever omfattende planlegging og tilpassing til natur og landskap. I denne håndboka vil ikke vegsaker som tema bli tatt opp . Det vises til litteratur der temaet er utførlig behandlet.
Veibygging kan føre til omfattende inngrep. Fra Ulla-Førre-utbygginga.
Foto: Arne Hamarsland.
Litteratur/lenker:
Virkemidler
"Andre inngrep" er ofte store inngrep som, i tillegg til pbl-behandling, må ha tillatelse fra sektormyndighet (etter særskilt lovverk).
Når andre organ er ansvarlig myndighet er kommunen en viktig høringsinstans. Gå til KU i tema Plan- og bygningsloven på dette nettstedet
Behandling etter særlover
Kommunen vil være en viktig høringsinstans under eventuell behandling etter særlover. Kommunen kan her gi sine anbefalinger, først til innholdet i utredningsprogrammet, og seinere om tiltaket er godt nok belyst (utredningsplikten oppfylt), om det bør gis tillatelse/konsesjon til tiltaket, og om vilkår som bør knyttes til tillatelsen.
Behandling ved bruk av kommunale arealplaner
For andre inngrep som ikke krever KU bør det utarbeides reguleringsplaner som inneholder bestemmelser som sier noe om f eks omfanget av inngrepet, tidsaspekt, støyforhold, spesielle natur, landskaps- og friluftslivshensyn som skal ivaretas både i anlegges, drifts og ferdigstillingsfasen. Det kan kreves planer for etterbruk eller tilbakeføring til opprinnelig tilstad etter inngrepets slutt
Eksempler på tiltak som ofte vil forårsake store naturinngrep, ansvarlig myndighet og ev. andre lover en pbl saker må behandles etter er;
 Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
Sist oppdatert: 14.02.2007
|
English
Utskrift
