Søknadsfasen
For å søke gjeldsordning må man benytte seg av et eget søknadsskjema som fås ved henvendelse til namsmannen. Søker kan sende søknaden per post eller møte personlig hos namsmannen.

Det anbefales at man møter opp personlig ved innlevering av søknad, slik at man med en gang får informasjon av saksbehandler over gangen videre. Ved behov vil namsmannen også bistå og veilede søkeren ved utfylling av søknadsskjemaet.

Namsmannen vil påse at det ved søknaden er lagt ved den dokumentasjon som kreves for at søknaden kan behandles. Dersom det mangler opplysninger eller nødvendig dokumentasjon vil søker få frist til å innkomme med dette. Dersom fristen ikke overholdes vil søknaden bli avslått etter § 2-6, bokstav b, grunnet manglende medvirkning.

Namsmannen vil innkalle søker til møte eller avlegge skyldneren et hjembesøk i den grad han finner det nødvendig.

Dersom søkeren har eiendeler som f.eks bolig eller bil, og eiendelene ønskes beholdt under gjeldsordningen, skal namsmannen sørge for å taksere eiendelene.

Når søknaden er tilstrekkelig opplyst og eventuelle eiendeler er verdsatt, sender namsmannen saken over til Oslo byfogdembete, domstolen som avgjør om det skal åpnes gjeldsforhandling. Dersom det er åpenbart at vilkårene for åpning av gjeldsforhandlinger er til stede, kan namsmannen selv foreta åpningen.

Gjeldsforhandlingsfasen
Før en skyldner kan oppnå gjeldsordning må han først forhandle med sine kreditorer. Denne perioden hvor det skal forhandles kalles gjeldsforhandlingsperioden. Perioden starter ved at Oslo byfogdembete, domstolen avsier en kjennelse eller at namsmannen treffer en beslutning som åpner for gjeldsforhandling. Gjeldsforhandlingsperioden er normalt fire måneder. Skyldner har mulighet til å begjære perioden utvidet med inntil en måned dersom det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil komme i stand.  Namsmannen vil etter åpninger av gjeldsforhandlinger bistå søkeren i å forhandle med kreditorene.