Det er frivillig å søke om gjeldsordning. En konsekvens av dette er at man kan tilbakekalle søknaden sin på et hvert stadium av saken helt til gjeldsordning er etablert. Når namsmannen eller Oslo byfogdembete, domstolen pålegger søkeren å avhende et formuesgode, kan søkeren velge å trekke søknaden.

Inntekt
En skyldner kan beholde så mye av sin inntekt at det dekker det som trengs til rimelig underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapslignende forhold med. I dette ligger en klar begrensning; man kan ikke forvente å få satt av inntekt til utgifter som ikke er absolutt nødvendige. Alt av inntekten som overstiger det nødvendigste av utgifter skal gå til kreditorene. Namsmannen i Oslo opererer med visse standardsatser som legges til grunn til dekning av utgifter til livsopphold (mat, klær, strøm, telefon, transport etc). Disse satsene er ikke endelige, men brukes som et utgangspunkt i vurderingen som må foretas i hver enkelt sak. En skyldner kan f.eks på grunn av sykdom ha store utgifter til legebehandling og medisiner. Da kan det være grunn til å vurdere om denne skyldneren skal få beholde mer av sin inntekt for å dekke disse utgiftene.

Bolig
En skyldner som eier en bolig har plikt til å selge denne før han får gjeldsordning, dersom et salg vil gi kreditorene best dekning og boligen overstiger skyldnerens og hans families rimelige behov for bolig. Begge vilkårene må være oppfylt før namsmannen kan pålegge salg av boligen. Namsmannen sørger for at boligen blir taksert. Boligen til en som søker om gjeldsordning vil nesten alltid være pantsatt. Den eller de kreditorene som har pant i boligen, har i flg. panteloven sikret seg en særrett til å få dekket sitt krav, en særrett som går foran alle andre kreditorer som ikke har pant i boligen.

Særretten ligger i at boligkreditorene kan kreve boligen tvangssolgt og få dekket sitt utestående krav av salgssummen. Det ville være urimelig om boligkreditoren skulle miste sin sikkerhet ved at en skyldner søker om gjeldsordning og får beholde boligen. Boligkreditoren er derfor satt i en særstilling og deres krav blir behandlet som et prioritert krav. Dette går ut på at skyldneren under hele gjeldsordningsperioden må betale et beløp til boligkreditoren. Beløpets størrelse avhenger av taksten på boligen og hvilken rente som er avtalt på boliglånet.

Eksempel
Boligen er taksert til kr 500 000,-. Renten er på 5%. Skyldner skal "rentebetjene" boliglånet innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10%.

500 000 + 10% = 550 000. 5 % rente av 550 000 utgjør kr 27 500,- Dette blir den årlige renteutgiften dersom pantekreditors krav utgjør 550 000,- . Her skal skyldner altså betale Kr.27 500,- til boligkreditoren hvert år i hele gjeldsforhandlingsperioden.

Når gjeldsordningen er ferdig, vil boligkreditoren fremdeles ha pantesikkerhet i boligen for kr 550 000,-. Dersom en skyldner etter endt gjeldsordning ikke klarer å betale ned restlånet på boligen, vil boligkreditoren kunne begjære tvangssalg av boligen.

Ut fra dette ser man at det avhenger av skyldners inntekt om han klarer å rentebetjene boliglånet. Dersom skyldner ikke klarer å rentebetjene boliglånet, må han i verste fall selge boligen for å kunne få gjeldsordning. Dersom en skyldner misligholder rentebetjeningen under gjeldsordningsperioden, kan boligkreditoren når som helst begjære boligen tvangssolgt.

Bil
Skyldner kan få beholde bil dersom han eller noen i familien trenger denne i arbeid, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner eller på grunn av sykdom. Bilens verdi kan likevel ikke overstige en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Dersom bilens verdi er høyere enn dette, må skyldner selge bilen og eventuelt anskaffe seg en bil som i verdi ikke overstiger grunnbeløpet.