4. Avfall

4.1 Avfall i Høgskolen i Oslo

4.1.1. Avfallstyper og avfallsmengder

HiO har avfall innen følgende kategorier:

·            Papp og papir

·            Plast og isopor

·            Glass

·            Metaller

·            Elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall)

·            Tonerkassetter og blekkpatroner

·            Farlig avfall som omfatter gruppene

o       Lysrør og sparepærer (lyspærer med glødetråd og halogenpærer er restavfall)

o       Miljøskadelige batterier (vanlige alkaliske batterier er restavfall)

o       Kjemikalier

·            Potensielt smittefarlig biologisk materiale (smitte/risikoavfall)

·            Ødelagte møbler, annet trevirke og tekstiler

·            Matavfall

·            Restavfall

Data som prosjektgruppen har samlet inn viser at alle enhetene har kildesortering av papir, og renholdspersonalet bringer papiravfallet til oppsamlingssteder.

Lysstoffrør returneres til leverandørene. For kjemikalier har høgskolen gode avhendingsordninger som fungerer. Med hensyn til miljøskadelige batterier, så er det forskjellige ordninger for avhending og til dels usikkerhet knyttet til dette. Høgskolen har ingen ordning for innsamling av sparepærer.

Det er kun IU og HF som har smitte/risikoavfall. Høgskolen har etablert henteavtaler med Miljøtransport for dette avfallet. Ordningene fungerer tilfredsstillende.

OAS står for den vesentligste delen av matavfallet. Det lagres i kjølerom i P52 og hentes av Norsk Gjenvinning.

Når det gjelder de resterende typer avfall, er det varierende grad av frasortering og ulikt kunnskapsnivå om hvilke ordninger som faktisk finnes ved HiO.

Norsk Gjenvinning henter alt avfall i Frydenlundområdet og Pilestredet Park, med unntak av smitte/risikoavfall. De henter også papiravfall i Cort Adelersgt 30 (CA30). Henteavtalene fungerer tilfredsstillende.

Restavfallet i CA30 har Entra ansvar for. Dette hentes av Miljøtransport. I CA30 har man en henteavtale med Oslo Kommunes mottak for farlig avfall når det gjelder kjemikalier og miljøskadelige batterier.

Tabell 2. Oversikt over avfallsmengder innen ulike kategorier i HiO for 2003 og 2004

Tabell 2 gir en oversikt over avfallsmengder innen de ulike kategoriene for 2003 og 2004. Tabellen viser at HiO produserte bortimot 350 tonn avfall i 2004 og noe mindre i 2003. Tabellen viser også at i 2004 var 68 % av avfallet restavfall. I underkant av 30 % var frasortert som papir. De andre gruppene er små. I 2003 var 56 % restavfall og 40 % papir. Både den totale mengden papir/papp og frasorteringsgraden går ned fra 2003 til 2004. Dette kan tyde på at kildesorteringen ikke fungerer etter intensjonen.

Oversikt over farlig avfall fra IU kommer ikke fram i tabell 2, fordi det leveres til annen renovatør. IU leverer ca. 150 kg farlig avfall pr. år. Tabell 2 viser videre at farlig avfall fra Bislet/Pilestredet Park heller ikke utgjør noen stor avfallsgruppe (0,4 %). Det er imidlertid svært viktig at slikt avfall ikke kommer på avveier, og de tilbakemeldinger prosjektgruppen har fått tyder på at enhetene har god kontroll på dette avfallet. Fra Frydenlundområdet og fra CA30 leveres det også små kvanta smitte-/ risikoavfall som heller ikke er med i oversikten. Avhending koster under 1000 kroner pr. år.

4.2 Kostnader ved avhending av avfall

Totalt kostet avhending av avfall høgskolen 876 000 kroner i 2004. Dette er en nedgang fra 2003 da den samlede kostnad var på over 1 million kroner. Det har vært vanskelig å få fram kostnadene for de enkelte avfallsgruppene, men som tabell 2 viser, så utgjør papir og restavfall det alt vesentligste av avfallet ved HiO. Siden papir og restavfall utgjør en så stor del av avfallet, og fordi HiO har gode avhendingsordninger for de øvrige avfallsgruppene, vurderes i det videre kun papir og restavfall.

Leveringsavgift for usortert restavfall er 1800 kroner pr. tonn. Blandet papp/papir koster 500 kroner pr. tonn. I tillegg til leveringsavgiftene kommer transportkostnadene, som er de samme enten man leverer papir eller restavfall. Transportkostnadene avtar først når den totale mengden avfall går ned.

I rene kontorbedrifter vil over 90 % av avfallet være papir. For en virksomhet som høgskolen, med ulike aktiviteter, bør man enkelt kunne frasortere minst 60 % av avfallet som papir.

Tabell 3. Utgifter til avfallshåndtering som funksjon av andel papir. Første kolonne viser tallene fra 2004.

Tabell 3 viser et overslag over hvor mye totalkostnaden for avhending av avfallet reduseres når den prosentvise delen frasortert papir øker. Transportutgiftene er bestemt som differansen mellom totalkostnaden i 2004 og summen av de estimerte leveringsavgiftene for papir og restavfall. Transportutgiftene holder seg konstant når den totale avfallsmengden ikke endres. Tabellen viser også at transportutgiftene er beløp av betydelig størrelse.

Tabell 3 viser at ved å øke frasorteringsgraden av papir fra 28,5 % (dagens situasjon) til 60 %, så vil kostnadene for avhending av avfallet reduseres med ca. 150 000 kroner. Økes kildesorteringsandelen til 80 % er det enda mer å spare.

Vil man virkelig få ned kostnadene må også den totale avfallsmengden reduseres. Et overslag over dette er vist i tabell 4.

Tabell 4. Avfallskostnader som funksjon av total mengde avfall og 60 % frasortering av papir. Første kolonne viser tallene fra 2004.

I tabell 4 settes frasorteringsgraden av papir til 60 %. Også her viser første kolonne dagens situasjon. Kostnadene er estimert for tre ulike avfallsmengder. Med redusert mengde avfall antas det at transportkostnadene reduseres i samme grad.

Tabell 4 viser at ved å øke frasorteringsgraden av papir fra 28,5 % (dagens situasjon) til 60 % og samtidig redusere avfallsmengden fra 350 til 250 tonn, så vil kostnadene for HiO reduseres fra 870 000 til 520 000 kroner. Dette viser at det er på avfallsforebygging og kildesortering at de store innsparingsgevinstene ligger.

Høgskolen måi første omgang sette i verk tiltak på å redusere bruken av papir, samt forbedre kildesorteringenav dette. Et flertall av de ansatte forholder seg bare til papir og restavfall. Dersom hovedinnsatsen rettes inn på dette feltet, når man alle tilsatte uten å trette dem med problemstillinger som synes irrelevante.

Forholdene målegges til rette for riktig sortering av alle de andre avfallsgruppene, og adekvat informasjon må gis til dem som trenger det.

Ved å legge informasjon om sortering av alle typer avfall lett tilgjengelig på veven, kan den enkelte få tilgang til det som trengs når behovet melder seg.

4.3 Forslag til mål og tiltak for fremtidig avfallshåndtering ved Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Oslo skal arbeide systematisk for

1. Reduserte avfallsmengder.
2. Økt kildesortering.
3. Maksimal levetid på produkter.

Dette skal vi få til ved hjelp av

1. Gode avfallsforebyggende tiltak.
2. Gode ordninger for kildesortering av avfall.
3. Gode returordninger med leverandører.
4. Oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon for tilsatteog studenter
5. Adekvat opplæring for dem som trenger det.
6. Engasjerte, tydelige ledere som bidrar til å utvikle positive holdninger og bevisst miljøtenkning hos medarbeidere og studenter.
7. Oppfølging og forbedring av rutiner og kontrollen med dem.

Følgende indikatorer skal benyttes:

1. Total mengde avfall pr. år / kostnader pr. år.
2. Prosentvis reduksjon i total avfallsmengde pr. år.
3. Prosentvis økning av frasortert papir.

Tabell 5. Oversikt over mål og tiltak for avfallsforebygging og kildesortering ved HiO.

Tabell 5 gir en skjematisk oversikt over forslag til mål og tiltak for de enkelte avfalls­gruppene. På høgskolenivå må det lages retningslinjer som legger til rette for at enhetene kan finne gode lokaltilpassede praktiske ordninger for avfalls­reduksjon og innsamling. De lokale tiltakene må ha en lokal forankring for at de skal fungere i praksis, mens sentrale retningslinjer og informasjon skal sørge for at lover og forskrifter overholdes og at høgskolens overordnede mål nåes.

I tabell 5 er de avfallsgruppene som kan ha sammenfallende innsamlings­ordninger slått sammen. Europaller er skilt ut fordi de kan returneres leverandør ved at de samles på bestemte steder. Høgskolen bør ha en ordning for gjenbruk av brukbare møbler. Dette vil kreve noe plass og et visst registreringssystem.