|
Følgende forklaringer og definisjoner er hentet fra: Grip.(Grip.no.Felles/begreper.htm)
Avfall: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker eller dyr.” Kilde: Forurensningslovens § 27. Farlig avfall defineres som” Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller skade på mennesker eller dyr.” Kjemikalier som kan medføre helse eller miljøfare ble tidligere klassifisert som spesialavfall, men man benytter nå begrepet ” farlig avfall” jf. avfallsforskriften av 2004-06-01. Alle faremerkede produkter er per definisjon ” farlig avfall”, mens store løsøregjenstander og maskiner er spesialavfall. Restavfall er det som blir igjen ,dvs. avfall som ikke går til gjenvinning eller ombruk. Restavfall er ofte dyrt å bli kvitt, og det er store økonomiske besparelser å få ned andelen restavfall. Avhending av avfall: Avfall som enten går til deponi eller til gjenvinning Deponi: Foreløpig eller permanent lagringsplass Gjenvinning: Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Det skilles mellom energigjenvinning og materialgjenvinning. Gjenvinningsanlegg: Virksomhet som gjenvinner avfall til bruk for ny energi og nye produkter Kuldemøbler: Kjøleskap, fryseskap osv. Miljøkriterier: Krav som stilles til leverandører, produkter og tjenester for å ivareta hensynet til indre og ytre miljø. I forbindelse med sertifisering menes her spesifikke krav som stilles til produkter eller tjenester for å oppnå en spesifikk standard (for eksempel Svanemerket) eller som ledd i innkjøp. Miljøledelse: Miljøledelse et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av virksomheten, og å sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en miljøvennlig retning. Miljømerke: Positivt merke som knyttes til et produkt (vare og/eller tjeneste) for å synliggjøre at produktet forårsaker mindre miljøbelastning en andre sammenlignbare produkter (jf. for eksempel Svanemerket). NB. Ikke alle grønne, tilsynelatende miljømerker. Sier noe om produktenes miljøbelastning (jf. for eksempel det grønne punktet). Dvs. opprinnelig tysk merkeordning som viser at leverandøren av produktet er med i en ordning for å resirkulere emballasje. Merker sier ingen ting om miljøprofilen til produktet) Miljøsertifisering: Miljøsertifisering innebærer en ekstern verifisering av miljøledelses-systemet som gir omverden sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet. Det finnes flere typer sertifiseringssystemer, for eksempel Svanemerket, Fyrtårn og NS-EN ISO 14 001:1996. Hvilket sertifiseringssystem som bør velges er avhengig av hva virksomheten vil oppnå. |
|
|