Gå rett til innhold
Avansert søk
 
 

Generell

Utskriftsvennlig side

Spørsmål og svar om cox-2-hemmere

(19.02.2005)

Legemiddelverket har utarbeidet aktuelle spørsmål med svarom cox-2-hemmere.

  1. Hvorfor gir de europeiske legemiddelmyndighetene nye råd om cox-2-hemmere?
    Det europeiske legemiddelkontoret (EMEA) ble informert om tilbaketrekningen av Vioxx (rofekoksib – en cox-2-hemmer) fra verdensmarkedet i september 2004. Tilbaketrekningen av Vioxx reiste spørsmålet om kardiovaskulær sikkerhet også for de andre cox-2-hemmerne. EU-kommisjonen ba EMEA og dets vitenskapelige komité (CHMP) om å evaluere dette spørmålet. Den 21. desember 2004 ble dataene for to kliniske utprøvninger (APC og PreSAP) med celekoksib levert EMEA. Disse dataene, sett i sammenheng med alle tilgjengelige data for gruppen cox-2-hemmere, indikerer en økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser. Basert på disse funnene gir nå EMEA/CHMP videre råd om bruk av disse legemidlene.
  2. Hva er cox-2-hemmere?
    Anti-inflammatoriske legemidler har vært tilgjengelige i mange år og er viktige i behandlingen av artritt og andre smertestillende tilstander. (Celekoksib er også indisert for bruk ved den sjeldne tarmlidelsen familiær adenomatøs polypose.) En ulempe ved anti-inflammatoriske midler er faren for bivirkninger i mage-tarmkanalen (for eksempel magesår og –blødninger), som i sjeldne tilfeller kan være alvorlige eller dødelige. Cox-2-selektive-hemmere er en relativt ny type anti-inflammatoriske legemidler som er ansett å gi mindre mage-tarm-bivirkninger enn de eldre ”ikke-selektive” legemidler (tradisjonelle NSAIDs). Nyere data har gitt økende bekymring for en økt fare for kardiovaskulære hendelser (inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag) for denne legemiddelgruppen.
  3. Hvilke cox-2-hemmere er vurdert i denne gjennomgangen?
    Celekoksib (Celebra), etorikoksib (Arcoxia) , lumirakoksib (ikke markedsført i Norge), valdekoksib (Bextra) og parekoksib (Dynastat) er vurdert.
  4. Hvilken risiko er vist i kliniske studier?
    Studien Adenoma Prevention with Celecoxib (APC) inkluderte 2400 pasienter som fikk 400 mg eller 800 mg celekoksib daglig eller placebo (uvirksom medisin) med gjennomsnittlig behandlingstid 33 måneder. Denne studien viste en økt kardiovaskulær risiko (hjerteinfarkt og hjerneslag) som syntes å tilta med økende celekoksibdose. Risikoen var 2,5 ganger høyere med den minste dosen og 3,4 ganger høyere med den største dosen. Den absolutte risikoen for alvorlige kardiovaskulære hendelser var 0,9% (6/679) i placebogruppen, 2,2% (15/685) for 400 mg celekoksib daglig og 3,0% (20/671) for 800 mg celekoksib daglig. En økt risiko, totalt og for de to gruppene med ulik dosering, var tydelig etter 10–12 måneders behandling.

    Prevention of Spontaneous Adenoma Polyps (PreSAP) er en annen studie med lignende design og varighet. Der fikk 933 pasienter 400 mg celekoksib daglig og 628 fikk placebo, og det ble ikke påvist økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser – totalt sett eller i noen undergrupper. I placebogruppen ble det sett alvorlige kardiovaskulære hendelser hos 1,8% (11/628) av pasientene, mens det ble sett kardiovaskulære hendelser hos 1,7% (16/933) av pasientene som fikk 400 mg celekoksib daglig over tre år.

    CHMP har vurdert detaljerte data fra disse studiene, samt all tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon for legemiddelgruppen cox-2-hemmere. Denne ”hastegjennomgangen” viste en økt risiko for kardiovaskulære hendelser for denne legemiddelgruppen.

    Tilgjengelige data tyder også på en sammenheng mellom dosestørrelse og varighet av behandlingen, og sannsynligheten for å få en kardiovaskulær hendelse.
  5. Begrenser myndighetene nå bruken av cox-2-hemmere?
    Basert på tilgjengelig, vitenskapelig dokumentasjon er det anbefalt nye kontraindikasjoner og advarsler for disse produktene, som vil begrense anbefalt bruk i forhold til tidligere.
  6. Hva er de nye rådene fra EMEA og CHMP?
    Legemidler i gruppen cox-2-hemmere skal ikke brukes av pasienter med kjent hjerneslag eller hjertesykdom. Med hjertesykdom menes tilstander som fører til oksygenmangel i hjertemuskelen, slik som angina pectoris (hjertekrampe) eller i mer alvorlige tilfeller hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kan gi hjertesvikt.
    Etorikoksib er, i tillegg til endringene som er innført for alle cox-2-hemmerne, nå kontraindisert hos pasienter med hypertensjon (høyt blodtrykk) der blodtrykket ikke er tilfredsstillende behandlet.
  7. Hva er de nye advarslene for cox-2-hemmere?
    Forsiktighet må utvises når cox-2-hemmere skal brukes hos pasienter med risikofaktorer for hjertesykdom. Dette omfatter hypertensjon (se spørsmål 6 vedrørende etorikoksib), høyt kolesterol, diabetes og røyking. Det bør også utvises forsiktighet hos pasienter som tar acetylsalisylsyre (ASA), da denne kombinasjonen kan gi økt forekomst av gastrointestinale bivirkninger, samtidig som ASAs beskyttende effekt på hjertet kan reduseres.
  8. Skal pasienter bytte fra cox-2-hemmere til tradisjonelle NSAIDs?
    Valget av legemiddelbehandling (cox-2-hemmer eller annet smertestillende/betennelsesdempende middel) gjøres på grunnlag av en vurdering av nytte og risiko hos den enkelte pasient. Ved valg av behandling skal tidligere medisinsk historie og påviste risikofaktorer tas med i betraktningen. Leger bør vurdere alternative legemidler for pasienter med hjertesykdom og tidligere slag. Leger og pasienter bør til enhver tid følge de siste oppdaterte råd fra legemiddelmyndighetene når det gjelder bruk av cox-2-hemmere.
  9. Hvilke råd gir myndighetene nå?

    - Cox-2-hemmere skal ikke brukes hos pasienter med hjertesykdom eller tidligere hjerneslag.
    - Etorikoksib (Arcoxia) skal i tillegg ikke benyttes hos pasienter med økt blodrykk der blodtrykket ikke er under tilfredsstillende kontroll.
    - Leger oppfordres til å utvise forsiktighet når de forskriver cox-2-hemmere til pasienter med risikofaktorer for hjertesykdom, som hypertensjon, hyperlipidemi (økt kolesterolnivå), diabetes og røyking.
    - Leger bør bruke den laveste effektive dosen i kortest mulig tid.
  10. Hva vil myndighetene gjøre videre?
    Denne gruppen legemidler vil bli gransket ytterligere. Rådene som er gitt her er midlertidige forsiktighetsregler gitt på bakgrunn av de foreliggende sikkerhetsdataene. Et endelig resultat vil foreligge om noen måneder (sannsynligvis april 2005).
  11. Hva rådes pasientene til å gjøre?
    Dersom du tidligere har hatt hjerteinfarkt, hjerneslag eller har risikofaktorer som sukkersyke (diabetes), høyt kolesterol, høyt blodtrykk eller røyker, bør du snakke med legen din om dette. Dersom du også behandles med blodfortynnende legemidler (for eksempel Albyl-E (acetylsalisylsyre) eller Marevan), bør du også informere legen din om dette. Dersom du bruker en cox-2-hemmer og er bekymret, bør du kontakte fastlegen – som kan vurdere nytten du har av preparatet mot den mulige risiko du har.


    Se også:
    Harg, P. Madsen, S. Viktig informasjon til pasienter og leger: Endringer i preparatomtalene for alle cox-2-hemmere
Tips en venn om denne siden

For bivirkningsinformasjon kontakt

bivirkninger@legemiddelverket.no

 
Statens legemiddelverk, Sven Oftedals vei 8, 0950 Oslo, Tlf.: +47 22 89 77 00, Faks: +47 22 89 77 99, Kontakt oss